SV-politiker Marian Hussein er kritisk til at mediene stadig fokuserer på gjerningspersonens etniske opphav i krimsaker, mens ofrenes etnisitet forblir ukjent.
Politikeren mener praksisen kan føre til unødvendige og uriktige spekulasjoner rundt gjerningsmannens motiv, og hvorvidt en forbrytelse er rasistisk eller religiøst motivert.
– Det kan fremmedgjøre fargede nordmenn enda mer. Rasistene kommer til å bruke hva enn de finner av informasjon der ute til sitt formål, sier Hussein når Medier24 tar kontakt.
Hun legger også til at hun har sett eksempler på dette i Norge i forbindelse med koronapandemien.
– Vi så for eksempel at det oppsto mer rasisme i etterkant av at FHI offentliggjorde hvor mange av dem som ble bekreftet smittet med Covid-19 som var født i Somalia.
– Kan gjøre byrden større
Sist helg skrev flere medier om et knivdrap i Sarpsborg, der en person mistet livet og to andre ble skadet.
Der ble gjerningspersonens etnisitet, som norsk statsborger med utenlandsk opprinnelse løftet frem, uten at de samme detaljene ble offentliggjort hos ofrene i saken.
I dette tilfellet, er det ikke relevant å trekke frem gjerningspersonens etnisitet, mener Hussein.
– Det som er viktig og informativt å få frem i dekningen av denne saken, er den påståtte gjerningsmannens psykiske sykdomshistorie og at han fortsatt sliter med dette, sier hun og legger til:
– Det også viktig å påpeke at han tidligere er tiltalt for en annen voldsepisode. Opplysninger om etnisitet sier ingenting vesentlig om den siktede.
– Ønsker å bruke nyhetene til å skape frykt
Hussein ønsker nå at norske journalister stiller spørsmål ved sitt eget arbeid, og reflekterer over hvilken påvirkning de har med det de skriver.
– Vi lever i en tid der noen ønsker å tjene på disse nyhetene også, og bruke dem til å skaffe frykt og splid. Det landskapet må mediene kjenne til og kanskje også utvise større forsiktighet, sier Hussein.
– Kan det i noen tilfeller være viktig å få frem gjerningspersonens etnisitet?
– Ja, noen ganger kan det være det. Men det er også viktig at journalistene stiller seg selv spørsmål om hvorvidt det å inkludere informasjon om etnisk bakgrunn vil belyse saken deres bedre, sier hun.
– Unaturlig å ikke ta med opplysninger
NTB-redaktør Sarah Sørheim forklarer hvorfor de publiserte informasjon om den siktedes etnisitet.
– I denne saken var nok holdningen vår at vi løpende offentliggjorde den bekreftede informasjonen vi fikk, og at hensynet til informasjonsbehovet hos befolkningen i Sarpsborg sto sterkest der og da, sier Sørheim til Medier24.
Overordnet ønsker NTB å være varsomme med å bruke slike opplysninger i sakene sine, og gjør det kun om det er relevant, forteller hun.
Når politiet selv opplyser om etnisiteten, mener Sørheim at det er naturlig for NTB å inkludere opplysningen i sin sak.
– Snur vi på det, ville det være unaturlig om vi ikke skulle videreformidle politiets opplysninger i en sak som dette.
Samtidig er NTB-sjefen glad for at problemstillingen blir løftet opp av SV-politiker Hussein.
– Vi har veldig godt av å få denne typen spørsmål, fordi hun har nok rett i at vi noen ganger er for sløve og har for lite bevissthet rundt hvordan denne typen opplysninger kan misbrukes og spekuleres rundt, sier hun og legger til:
– Det har blitt mye bedre de siste årene, men bevisstheten rundt problemstillingen er fortsatt for lav, og jeg vil takke henne for at hun tar det opp.
NRK: – Relevant
NRK er også blant mediene som har omtalt knivdrapet i Sarpsborg. De har også omtalt etnisiteten til både den siktede mannen og ofrene i sin sak.
– I denne saken har vi valgt å opplyse om etnisiteten til både ofre og siktede, fordi det er en relevant opplysning å gi til publikum, sier fagredaktør Marius Tetlie til Medier24 og legger til:
– Hver enkelt kriminalsak er unik, og det må derfor gjøres en løpende vurdering av hvilke opplysninger som er riktige å publisere i de ulike fasene av en sak
Tetlie minner også om at NRK i sin sak har skrevet om detaljene omkring etnisitet på en dempet måte.
– Det er også viktig for meg å si at disse opplysningene ikke har vært løftet frem som hovedpoenger i NRKs saker, men har blitt gjengitt sammen med andre faktaopplysninger politiet har gått ut med, sier han.