Jan Magnus Weiberg-Aurdal/Heiko Junge (NTB scanpix)
Medietilsynet:
Fersk rapport om mediemangfoldet: Oslo er den eneste reelle blindsonen i Norge
– Selv om mange av de nasjonale avisene har utgiversted og redaksjon i hovedstaden, har Oslo i liten grad redaksjonell dekning av lokale forhold, sier Medietilsynets direktør Mari Velsand.
Norge har et sterkt og bredt avsendermangfold blant mediene - spesielt nasjonalt og lokalt.
Det er hovedfunnet i Medietilsynets ferske rapport «Mediemangfoldsregnskapet 2020» som ble publisert tirsdag.
– Det betyr at nordmenn over hele landet har tilgang til en rekke ulike kilder til nyheter, aktualiteter og samfunnsdebatt. Men vi ser at den digitale overgangen er særlig krevende for de små aktørene, og det kan på sikt utfordre mediemangfoldet, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet i en pressemelding.
– NRKs tilstedeværelse er viktig
Rapporten avdekker imidlertid at det er færre medieaktører som dekker det regionale forvaltningsnivået - og at NRKs rolle i regionene derfor spiller en stor rolle.
– Det gjør NRKs regionale tilstedeværelse viktig. NRK har et særlig ansvar for å reflektere det geografiske mangfoldet i Norge, og har også nylig fått ansvar for å dekke tematiske og geografiske blindsoner, sier Velsand.
Én mediemessig blindsone som fortsatt ikke dekkes er likevel Oslo. For mens rapporten avdekker at Norge generelt sett har få geografiske blindsoner når det gjelder mediedekning, så er hovedstaden et unntak.
Oslo er den eneste reelle blindsonen i et lokalt og regionalt perspektiv, slår rapporten fast.
– Selv om mange av de nasjonale avisene har utgiversted og redaksjon i hovedstaden, har Oslo i liten grad redaksjonell dekning av lokale forhold. At en avis har utgiversted i en kommune er ikke det samme som at den har redaksjonell dekning av lokale forhold og maktstrukturer, sier Velsand.
Økt konsolidering
Rapporten viser også en økt konsolidering i det norske avismarkedet de siste årene, spesielt som følge av at de fleste avisene eies av konsernene Schibsted, Amedia og Polaris.
Dette har både positive og negative sider, ifølge Velsand.
– Økt eierkonsentrasjon kan være negativt for mediemangfoldet dersom det for eksempel fører til at avisenes innhold blir likere gjennom redaksjonelt samarbeid. Men en konsolidering kan også være positivt for mediemangfoldet. Med et konsern i ryggen kan det være lettere for de mindre aktørene å lykkes i den digitale overgangen, og på den måten trygge sitt fremtidige driftsgrunnlag, sier hun.
Og viser til at aviser uten de store konsernene hadde et større opplags- og inntektsfall mellom 2013 og 2018.
Konsolidering:
«Konsolidering, sikring av en bedrifts økonomiske stilling.
Kan skje ved nedsettelse av aksjekapital, overføring av kortsiktig til langsiktig gjeld eller ved andre tiltak som gir bedriften en sterkere stilling.
Brukes også om omplassering av kortsiktig gjeld, som for eksempel banklån, veksler og liknende, til fast låneform med lang løpetid og amortisasjon».
«Avisbransjen står fortsatt i en krevende omstilling, og den økonomiske utviklingens eventuelle konsekvenser for avsendermangfoldet må følges nøye fremover», heter det i rapporten.
«Mediemangfoldsregnskapet 2020» er den første gangen Medietilsynet har utarbeidet en samlet oversikt over mediemangfoldet i Norge.
De har blant annet sett på eierstruktur, antall medietilbydere, geografisk spredning av den redaksjonelle tilstedeværelsen og kjønnsfordelingen blant journalister og redaktører.
Utgangspunktet for rapporten er de redaktørstyrte journalistiske mediene som er underlagt norsk lovgivning.