Dette mener de tre redaktørene om kuttet i pressestøtta

Klassekampens Mari Skurdal, BAs Sigvald Sveinbjørnsson og iTrømsøs Stig Jakobsen er alle skuffet over at regjeringen ikke øker pressestøtten.

Eira Lie Jor

Publisert 08.10.2018 - 12:21

Denne artikkelen er over to år gammel.

I forslaget for statsbudsjett for neste år står pressestøtten på stedet hvil, og både mediepolitikere og presseorganisasjonene omtaler det som et reelt kutt.

Vi har spurt tre redaktører i aviser som mottar betydelig med pressestøtte, hvordan de ser på forslaget om å ikke kostnadsjustere pressestøtten og samtidig øke innovasjonsstøtten til mediene med tre millioner.

Mari Skurdal er redaktør i Klassekampen, og ser med bekymring på utviklingen - selv om det var som forventet.

– Det politiske tyngdepunktet vi har nå, gjør at det ikke er rom for å kutte den helt - men vi ender opp med en mellomløsning hvor du reelt sett får et kutt. Det er som forventet, sier Skurdal til Medier24.

– Leit

Skurdal synes likevel det er leit at man velger å ikke øke pressestøtten - særlig med tanke på hva slags situasjon mange medier står i.

– Vi er i en situasjon hvor mange medier har sitt å slite med, særlig med tanke på at annonsekronene forsvinner. Når vi i tillegg kan få en ytterligere utfordring med distribusjon med ny postlov, er dette leit, sier hun.

Videre mener hun at regjeringen burde se på hva man egentlig får ut av pressestøtten - og tenke på hvordan medielandskapet hadde sett ut hvis alle pressestøtte-avisene måtte legge ned.

– Om de hadde sett ut på medielandskapet og hva som er i ferd med å skje, burde det vært vilje til å opprettholde støtten og sørge for forutsigbarhet for mediene som er avhengige av denne støtten, sier hun og legger til:

– Dette er en god ordning, som regjeringen burde sette mer pris på, sier hun.

– Ikke dette som redder norsk mediemangfold

Hun er positiv til økningen av innovasjonsordningen, men er klar på at det ikke er en varig løsning - eller en optimal løsning på noen måte.

– De mener at papiravisene må raskest mulig over på det digitale, og kan få penger til det gjennom et fond. Man innoverer seg ikke ut av den krisa avisene står i nå. Det er fint at man kan hjelpe noen aviser eller mediehus med noen småpenger til noen omstillinger de ønsker å ha, men det er ikke dette som redder norsk mediemangfold, sier hun.

Skurdal er klar på at konsekvensene for Klassekampen i seg selv ikke blir så store, både fordi de har grei kontroll på annonse- og abonnementsinntektene og fordi de ikke har budsjettert med økning på den posten i neste års budsjett.

– Forutsigbarhet

Stig Jakobsen i iTromsø er fornøyd med at det ikke er foreslått kutt, kun en manglende pris- og kostnadsjustering.

– Vi er vant til at det kommer kutt i førsteutkastet - så det positive er at det ser ut til at det er status quo på mediestøtten. Det er også det eneste positive jeg kan trekke fram, sier han til Medier24.

Samtidig mener han det ville vært naturlig at også pressestøtten justeres, når NRK-lisensen økes med 61 kroner - som er en indeksjustering.

– Jeg registrerer at NRK-lisensen økes og den øvrige pressestøtta står på stedet hvil. Jeg mener det hadde vært naturlig å kostnadsjustere begge, sier han.

Han er klar på at det er forutsigbarhet i pressestøtten han ønsker seg - og det viktigste er at man er sikret å kunne videreføre samme drift som man har hatt de siste årene.

Og at de positive resultatene mange i bransjen kan vise til de siste årene, handler om kutt - ikke om vekst.

– Det er grenser for hvor mye man kan kutte før man sager av beinet, sier han.

Han ser på det som positivt at man setter av penger til innovasjon i bransjen, for som han sier:

– Jeg heier på innovasjon. Men en slik støtte må ikke gå på bekostning av den andre mediestøtten, sånn som det ble foreslått sist, sier han.