PFU: Romerikes Blad har ikke brutt god presseskikk for denne saken

Avisen ble klaget inn for brudd på 13 punkter av Vær Varsom-plakaten.

Publisert 27.05.2020 - 09:32

Denne artikkelen er over to år gammel.

Romerikes Blad ble klaget inn for brudd på god presseskikk i artikkelen «Torill føler seg lurt: – Jeg ville aldri ha betalt 21.000 for en blandingshund».

Klageren er selgeren av hunden, som mener Romerikes Blad har brutt hele 13 punkter i Vær Varsom-plakaten. Klageren mener blant annet avisa ikke har dekning for å skrive at hunden er en blandingshund.

Avisen ble imidlertid ikke felt, selv om utvalget var kritiske til avisens tittel.

– Det er litt for snilt å si dette er en blank frifinnelse, og jeg heller mot en samlet vurdering, sa PFU-medlem Anne Weider Aasen.

– Saken er godt belyst, og klager kommer godt til ordet. Men det er en alvorlig beskyldning å få rettet mot seg. Men samlet vurdering vil være en riktig konklusjon her, legger PFU-medlem Sylo Taraku til.

PFU-medlem Stein Bjøntegård ønsket ikke å felle Romerikes Blad, men kom også med en kritisk bemerkning:

– Avisen går litt langt, ellers mener jeg saken er grei. De burde ha tatt større forbehold. Den er litt for konstaterende, sier han.

Her er punktene klager mener avisen har brutt:

1.5, om pressens samfunnsoppdrag
2.3, om bakenforliggende forhold
3.2, om opplysningskontroll og kildebredde
3.5, om kildebruk
3.7, om sitatbruk
3.9, om hensynsfull arbeidsprosess
3.10, om bildebruk
4.3, om privatliv
4.4, om dekning for titler, ingresser og henvisninger
4.7, om identifisering
4.13, om rettelse
4.14, om samtidig imøtegåelse
4.17, om redigering av kommentarfelt

Klager skrev blant annet:

«Denne hunden er INGEN blandingshund som hun påstår, som det står i overskriften. hun har tatt DNA test et eller annet sted som sier at den har DNA fra German spitz /pomeranian, jeg har forsøkt å bedt de om å lese historien ang. Pomeranian så ville de selv sett at ALLE pomeranian kommer fra German spitz, så hennes påstander er IKKE riktige.»

Pressens Faglige Utvalg (PFU) skriver i sin uttalelse at klager, som hundeoppdretter i Norge, må tåle et kritisk søkelys på sin virksomhet. Utvalget mener det var presseetisk akseptabelt å identifisere klager, og merker seg at klager uansett ikke ble navngitt, kun indirekte identifisert gjennom et omtalt styreverv.