- Lokalaviser gjør mer enn blåveiser, sier redaktør. Hun har med seg 70 prosent av redaksjonen på SKUP!

SKUP2015: Hadeland røsket opp i ukultur og millionunderslag. Nå skal de fortsette med samarbeid og «hverdags-gravejournalistikken».

Publisert 21.03.2015 - 11:18 Sist oppdatert 21.03.2015 - 11:18

Denne artikkelen er over to år gammel.

- Det er mulig det er mye blåveiser i lokalavisa, det er det jo kanskje. Men jeg føler at det er en myte om at lokalavisene er pysete, at det er mest kos.

- Og den myten kjøper jeg ikke helt. Lokalavisene gjør hverdags-gravejournalistikken. Det er vi som følger med kommunestyrene, følger politikere og rådmenn og leser postjournaler, hver eneste dag, sier Sissel Skjervum Bjerkehagen til Medier24.

Hun er redaktør i avisa Hadeland, som kanskje setter en liten rekord når det gjelder deltakere. Ikke i antall, men i relativ andel av redaksjonen:

Sju av elleve medarbeidere er nemlig til stede. Egentlig skulle de vært åtte, men én måtte melde avbud i siste liten.

Millionunderslag i offentlig selskap

Hvorfor er de så mange? Hadeland er der ikke for å lære noe de aldri kommer til å bruke. Tvert i mot: I år er avisa en av de få mindre avisene som har sendt inn bidrag til SKUP-konkurransen.

Og engasjementet fra lokalavisa ble lagt merke til - i den grad at de ble invitert til å snakke om bidraget sitt på konferansen i Tønsberg denne helga.

Fredag kveld fortalte redaktør Bjerkehagen og journalist Atle Nielsen om arbeidet med økonomisjefen som på få år underslo 17-18 millioner kroner fra et offentlig eid bredbåndsselskap. Av et selskap som hadde 55 millioner kroner i årlig omsetning de første årene.

- Men - vi avslørte ikke saken. Det gjorde heller ikke selskapet selv, men politiet, understreket Nielsen fredag kveld.

Grave opp ukultur

Imidlertid var ikke saken over med selve politisaken: For hvordan kunne det skje?

At en mann som var tidligere straffedømt for økonomisk utroskap fikk jobb som økonomisjef i et bredbåndsselskap eid av et interkommunalt kraftselskap?

- Alle ville legge lokk på saken. Det var ikke så mange som ønsket at vi skulle følge opp dette, fortalte Nielsen.

Men de fulgte det opp. Det endte med at både ledere, direktører og styreledere måtte gå. Dessuten:

- Kommunene vedtok nye måter å rekruttere folk til styrene i disse selskapene, sa Nielsen.

Plutselig jobbet man sammen

I foredraget beskrev avisa hva de lærte av å lage denne saken. Blant annet hvordan de kunne jobbe i team, og ikke minst på store prosjekter. Noe så banalt som å organisere dokumenter og informasjon:

- Vi ble veldi god venn med Google disk. Der lagde vi en mappe med alle dokumenter. Og et regneark med tidslinje og alt som hadde skjedd i saken og med denne personen, fortalte Sissel Skjervum Bjerkehagen.

Det er et inntrykk journalistene i redaksjonen deler. Ikke minst hvordan det var å bli et «lag», mot å bare dele ut hver sine saker på morgenmøtet.

- Plutselig satt vi fire stykker og jobbet med samme sak. Vanligvis har vi jo fire saker hver på en dag, forteller Monica Celius.

Skal jobbe videre

Nå er målet å gjøre mer «gravejournalistikk» i hverdagen, og bruke både økonomisjef-saken og lærdommen fra SKUP til nye metoder og arbeidsmåter framover.

- Vi har ikke hatt folk her hvert år, men i år ble det viktig å komme. Vi har fått litt reisestøtte fra NJ, og litt «inspirasjon» fra konsernet, forteller redaktør Bjerkehagen.

Hun sier avisa fikk mye god respons på journalistikken, som har preget hele det siste året med over hundre artikler.

Bjerkehagen mener en slik sak styrker både posisjonen og tilliten til lokalavisa. Og at de må fortsette med den typen journalistikk.

Har gode ideer...

Men det er samtidig ikke bare lett, i et lite lokalsamfunn.

- Vi er folk nærmest - de elsker oss og hater oss. Vi skal også møte disse menneskene igjen på butikken neste dag. Det gjør du som oftest ikke i VG. Da må du gjerne ta litt andre hensyn i presentasjonen, sier Annika Birkelund.

Det betyr ikke at man ikke skal skrive. Tvert i mot skal man gjøre akkurat det samme som større aviser, i «litt mindre font», mener Hadeland-journalistene. De oppfordrer andre til å lete i de samme strukturene.

- Det er nok ikke bare på Hadeland at det å sitte i styret for et interkommunalt selskap er noe du får for lang og tro tjeneste, mener Haakon Kalvsjøhagen.

Og andre ukulturer eller skjulte skup på Hadeland kan ikke regne med å få ligge i fred lenge.

- Jeg har noen gode ideer til andre steder å grave. Men jeg kan ikke si noe om det ennå. Da kan de det gjelder skjule sporene sine!, smiler lokalgravejournalist Atle Nielsen.