- Det hardeste jeg har gjort, sier polfarer Petter om 52 dager som uteligger. Nå kommer TV-serien
Opplevelsen ga også positive erfaringer: - Jeg er overrasket over godheten i miljøet på gata, sier han.
NTB
PublisertSist oppdatert
Denne artikkelen er over to år gammel.
Oslo (NTB-Petter Bøifot):
Petter Nyquist tilbrakte 52 dager på gata som uteligger, en opplevelse som kan følges i seks episoder på TV 2 fra førstkommende mandag.
Han sier erfaringen ga ham mange venner fra livets skyggeside.
– Mentalt er dette det hardeste jeg har gjort, sier Nyquist til NTB.
Han har vært på ekspedisjon til både Mount Everest og Sørpolen, men fikk en ny opplevelse da levde på gata i nesten to måneder.
For ett år siden reiste han fra kjæreste og datter, og feiret både jul og nyttår sammen med samfunnets svakeste.
Skape mening
– Ting ble veldig annerledes enn jeg trodde, og det jeg sitter mest igjen med er den godheten som faktisk finnes i det miljøet. Det er noe jeg ikke synes skildres godt nok, noe som ofte ikke kommer i fokus. Det er det jeg håper folk kan se, sier han.
I løpet av seks episoder på TV 2 følges Nyquist i «Petter uteligger».
Rustet med to små kameraer og en idé om å finne ut hvem det er som faktisk er hjemløse i Norge, trosser han minusgrader, sult og trøtthet. Ideen kom etter et møte med hjemløse i Las Vegas, byen som først og fremst er kjent for glamour og overflod.
– Det gikk opp et lys for meg at jeg ikke trengte å dra til den andre siden av kloden for å se dette, for dette ser man i Oslo. Jeg ble nysgjerrig på hvem de er og hvordan de klarer å skape en meningsfull hverdag i det som er en vanskelig livssituasjon for mange av dem.
– Aldri vært så redd
I den første episoden møter seerne en forskremt og lite kunnskapsrik Nyquist midt i Oslo sentrum. Han har ti kroner i lomma, vet ikke hvor han skal gå, og oppdager til sin forferdelse at det ikke går an å sove på Oslo S, Oslo bussterminal eller operapassasjen.
Nyquist sier han aldri har vært så redd som under den første natten:
– Den første uka var den verste når det gjelder mat og søvn. Da visste jeg ikke hvor inntektskildene lå, hvor jeg kunne få penger fra og hvor jeg kunne sove. Da ble det mye til at jeg satt på Oslo S når det åpnet, og der gjør vekterne jobben sin.
- Det er ikke lov til å sove, og man blir vekket. De går runder hele tiden, og man prøver å holde seg våken, men det går ikke. Man dupper av og da kommer de og sier du ikke får sove der. Det blir pining hele tiden og det gjør noe med hodet ditt. De seks første dagene, før jeg fikk sovepose, tror jeg det ble rundt ti timers søvn. Jeg var helt på felgen.
Nyquist forteller at han blant annet prøvde å samle flasker for å tjene penger på panten, men at det er mange om beinet. Derfor ble hovedsakelig tigging inntektskilden hans.
– Det er bare basert på andres godhet. Det er noe fint i det, men det er jævlig ydmykende å sitte der. For det første sitter du på bakken, og du blir på liksom underkastet alle andre. De eneste som kanskje er på samme nivå som deg, er barna. De er jo veldig nysgjerrige. De kommer bort, men man merker at mange foreldre tar tak og drar dem vekk.
Ydmykende
Forholdet til andre hjemløse er den viktigste delen av Nyquists dokumentarserie. Han opplever en enorm vilje til å dele blant de andre hjemløse, og i den første episoden ser man hvordan Svein, en gjenganger i serien, gir bort halvparten av en pølse han får av en forbipasserende.
– Det er ikke noe usant i det man hører, at de som har minst, ofte gir mest, sier han.
«Ydmykende» er et ord Nyquist bruker flere ganger når han beskriver opplevelsene sine. Han trekker spesielt fram et ublidt møte i morgenrushet på Oslo S. Sittende inntil en søppelbøtte, la han merke til en dame som kom gående med en papirkopp med kaffe.
– Hun snudde seg for å kaste den i søpla fra litt avstand. Hun bommet, og det sprutet på meg. Hun så det, men snudde seg rundt og gikk, forteller han.
En Nyquist møtte på gata opplevde at en person viftet en tusenlapp i ansiktet hans og spurte om han kunne veksle.
– Det gikk veldig inn på ham det skjedde med, og jeg skulle ønske jeg hadde fått filmet det, sier Nyqvist.
Treffer mange kjente
– Hva håper du å oppnå med serien?
– Jeg håper folk kan sitte igjen med tanken om å se på menneskene på gata på en litt annen måte. Det har definitivt beriket meg som menneske på veldig, veldig mange områder. Både fordi jeg har fått mulighet til å føle på ting jeg aldri ellers ville fått gjort, og det å føle seg ydmyket og ekskludert fra samfunnet. Ikke minst har jeg opplevd det som skjer med deg når du har manko på søvn og mat.
Nå, ett år etter opplevelsene, treffer Nyquist fortsatt mange kjente fra de 52 dagene han bodde på gata.
– Det tar litt lengre tid å gå ned Karl Johan enn før, men jeg setter ofte bevisst av mer tid til det, sier han og ler.