- Du må lage god avis! Skriv med begeistring og entusiasme. Og ha et glimt i øyet

- DU MÅ KLARE å gjøre nye lesere glade i deg. Skape en identitet! Det handler om å bry seg, sier Odd Birger Grønli.

Avisen er sendt til trykk, arbeidsdagen er for lengst over og snart skal redaktøren i Steinkjer-Avisa selv gi seg for godt i denne jobben.

Men det er to måneder til. Ennå lever engasjementet like sterkt som det har gjort gjennom 13 år i lokalavisa.

Sånt blir det resultater av.

62-åringen leder kanskje ikke landets fremste digitale mediehus.

Men til gjengjeld, og kanskje derfor, vil noen hevde: Han leder en av få aviser som har hatt opplagsøkning hvert år fra 2005 til 2014.

Mer om det, og hvorfor, litt senere.

Odd Birger Grønli

• Født 1953 i Steinkjer
• Gift, tre barn
• Utdannet ved Distriktshøgskulen i Volda, Telemark Distriktshøgskole og Universitetet i Trondheim
• Journalist i Trønder-Avisa (1979–1983), programsekretær i NRK Nord-Trøndelag (1983 til 1987), redaksjonssjef NRK Nord-Trøndelag (1987 til 1989), frilansjournalist (1989 til 1990), distriktssjef NRK Nord-Trøndelag (1990-1997), programredaktør NRK Nord-Trøndelag (1997 til 2003) og redaktør Steinkjer-Avisa (fra 1. august 2003).
• Aktiv kabaret-forfatter og forfatter av en håndfull lokale bøker. Fikk også Steinkjer kommunes kulturpris i 2014.
• Nå: Snart avtroppende redaktør i Steinkjer-Avisa

TORSDAG ETTERMIDDAG, et bakeri på Steinkjer, Nord-Trøndelag.

Vi spoler litt tilbake fra første avsnitt, som egentlig var siste scene i denne kabareten.

For det er her det begynner: Odd Birger Grønli har hentet Aftenposten Innsikt i posten og henter en kopp svart kaffe fra disken.

I dag går ukesavisa Steinkjer-Avisa i trykken, og alle kjenner vi følelsen av deadline. Særlig når man gjør det bare en gang i uka.

- Dere er ferdig?

- Nei, nei. Det er et par timer igjen. Det har vært formannskapsmøte i dag, de er alltid på torsdag. Vi trykker ikke før klokka ni.

- Så vi har det travelt?

- Nei, ingen fare. Jeg har da delegert bort alt, sier Odd Birger.

Og legger til:

- Men jeg skal innom og lese litt korrektur og se over en gang. Det er viktig!

DET SKAL HAN bare gjøre seks og en halv gang til, forteller 62-åringen.

For 1. april blir han pensjonist, og i mellom der kommer det en langfredag uten Steinkjer-Avisa.

- Ja, det blir seks aviser. Og så er jeg vel med litt på den siste. Så vi sier seks og en halv.

Etter 40 år i pressa, er det altså snart slutt for Steinkjer-Avisas redaktør. Hvordan blir det?

- Joda - det blir fint. Jeg har jobbet i media siden 1977, mens jeg studerte. Var fire år i Trønder-Avisa, 20 år i NRK - og så 13 år i Steinkjer-Avisa. Da er det lov å gi seg, alt har sin tid, sier Odd Birger.

- Nå har jeg sittet 13 år som redaktør, og blir 63 til sommeren. Da føler du etterhvert at det er det samme som skjer, det blir en sirkel. Og vi dekker bare én kommune. Når den følelsen kommer, så er det greit å hoppe av, legger han til.

ENGASJEMENTET ER det imidlertid ikke noe å si på.

På kveldens korrektur-runde blir det både endringer og litt irritasjon etter trykketid. Den tittelen var for dårlig. Forsida var ikke så spennende.

Det er også en engasjert steinkjerbygg vi snakker med:

63-åringen har flere lokale bøker på historien, han er aktiv i kulturmiljøet - og brenner for den engasjerende, lokale journalistikken. For hjembyen.

Her er han født og oppvokst, avbrutt av noen studieår og et utenlandsopphold i Hellas og Tyskland.

- Jeg har bodd både i Bergen, Bonn, ...og så må vi få et ordrim, Brüssel, nær sagt, men det stemmer jo ikke. Bø i Telemark! Bergen, Bonn og Bø har jeg bodd i.

- Og så et år i Hellas, i 1989. Da jobbet jeg som frilanser derfra. Men det var helt andre reportasjer enn vi ser fra Hellas i dag, for å si det sånn, med flyktingekrisa som pågår. Den gang var det paridisiske tilstander. Og så lagde jeg mye politikk derfra. I 1989 var det vel tre-fire parlamentsvalg i Hellas. Det var tøffe tak den gang også, i gresk politikk.

EN NORSKLÆRERINNE, den gang det het lærerinne, oppfordret for mange år siden Odd Birger Grønli til å gjøre noe med talentet for skriving. Du skriver på en slik måte at du må bli journalist, hadde lærerinna sagt.

Omtrent samtidig så han en reportasje på Dagsrevyen om åpningen av den nye medielinja på Distriktshøgskulen i Volda. .

- Der hadde de studio, kontrollrom, glass i mellom og mikrofoner. Jeg syntes det så fantastisk ut, og tenkte at jeg måtte prøve å komme dit.

Slik ble det. Etter militæret dro han til Volda. Riktignok ikke for skrivingen, men for å gå radiolinja. Han studerte norsk i Bø og nordisk i Trondheim. Da ble et tilkallingsvakter for NRK Trøndelag.

- De ringte meg i blant på morran for å spørre om jeg ville ha ettermiddagssendinga den dagen, sier han.

Dette var midt på 70-tallet, lenge før mobiltelefoner. Ja, student Odd Birger hadde ikke egen telefon en gang:

- Jeg bodde i første etasje av en gammel villa. Hun som bodde oppe slo med en ause i røret fra vasken oppe hver gang det var telefon til meg, det hørte jeg godt nede hos meg. Så gikk jeg opp, tok telefonen og snakket med distriktssjef Arnulf Grut om å komme på jobb den dagen.

SLIK FIKK Odd Birger en ordentlig fot innenfor journalistikken.

Der ble han. Med erfaring fra NRK fikk han også avisjobb heime på Steinkjer, og ble raskt varmt i trøya på Trønder-Avisa, jobbet som skrivende, som nattredaktør og tegnet ut førstesider.

Dette var etter bly og sats, men før datamaskinen. Avisen ble lagd i paste ups, og det ble avis.

Men unge Grønli skulle ikke bli så lenge i avisa. Han visste at NRK jobbet for å splitte Trøndelag i to distriktskontorer. Og der ville han ha jobb. Det fikk han i 1983, og ble i 20 år.

Det vil si, avbrutt at det nevnte året i Hellas. Odd Birger hadde blitt redaksjonssjef, men sa opp jobben fordi han ble trukket sørover av ei dame. Der ble han et halvt år.

- Så kom postmannen i Hellas ridende på et esel med et brev. Andreas Lunnan hadde sagt opp jobben som distriktssjef i Nord-Trøndelag. Nå måtte jeg søke, fikk jeg beskjed om.

- Og det gjorde du?

- Ja, jeg tenkte: Farsken, jeg må benytte sjansen. Så jeg søkte meg tilbake, og fikk jobben.

HISTORIEN SKAL HA det til at Einar Førde personlig ønsket Grønli til jobben. Nordtrønderen hadde visst gjort inntrykk på NRK-miljøet. Det sørget han også for å gjøre første dag på jobb, forteller Odd Birger:

- Jeg fikk beskjed om å møte opp i Oslo, og kom rett fra Hellas. Og så hadde jeg pådratt meg en forbaska prolaps. Det første jeg gjorde var å ordne en time hos bedriftslegen. Han sjekket meg, og sa at nå må du ikke løfte noe mer enn en kaffekopp. Og så sjukemeldte han meg i tre uker.

- Dette måtte jeg jo si da jeg skulle møte Einar Førde. Ja, det var jo ein merkelig start, sa han. Og flirte litt.

- Du var distriktssjef i sju år. Hvordan var det?

- Det var fine år. Jeg hadde vært med, og fikk fortsette å bygge opp NRK Nord-Trøndelag. Vi lagde masse programmer, og folk hørte på oss, de var glad i nordtrønderradioen, minnes han.

Etterhvert ble det mer TV også - med Midtnytt i samsending med Sør-Trøndelag. I en tid da distriktskontorene ble satset på.

- Einar Førde sa bestandig at distriktskontorene i NRK er limet i samfunnet vårt. Det levde vi etter. Det syntes jeg var et bra slogan, sier Odd Birger.

Etter seks års åremål og ett år ekstra trappet han ned, ble programsekretær og programleder. Og distriktslimet begynt å gå i opplysning:

Spådommene kom om at Nord- og Sør-Trøndelag skulle samles igjen. Med Johnny Bernander som kringkastingssjef kom en helt ny politikk, mener Odd Birger Grønli.

- Jeg hadde i hvert fall ikke lyst til å være med å bygge ned det flotte kontoret, sier han.

Så passet det bra: I 2003 var det ledig redaktørjobb i Steinkjer-Avisa, Trønder-Avisas lille konkurrent. Odd Birger skulle tilbake til avislivet. Men en mye mindre avis enn sist gang.

OG DET PASSET ham bra. Det har nemlig sin helt egne sjarm, og foregår i et litt annet nyhetstempo enn en større mediebedrift. I hvert fall så lenge vi ser bort fra internett.

- Jeg kom fra NRK, og vi hadde åtte-ti deadlines hele tida gjennom dagen. I ei sånn lita lokalavis kunne du bruke litt mer tid på ting, med én deadline i uka. Og så kan vi skrive med litt mer personlig touch, være litt mer entusiastisk. Ikke være så knalla opptatt av det her nyhetsjaget.

Steinkjer-Avisa ble etablert i 1984 av Lothar Viem, og gjør Steinkjer til en av landets stadig færre byer med to lokalaviser.

I 1999 solgte Viem til Trønder-Avisa, men den lille avisa fortsatte helt uavhengig av den store fylkesavisa og eieren.

Og det gjorde den med suksess. Fra et opplag på rundt 4000 da Odd Birger Grønli overtok, har oppdaget økt hvert år siden 2005 - helt til i fjor.

- Vi nådde nesten 5000. Det var målet mitt, å nå 5000. Men vi klarte det bare nesten. I fjor gikk vi også ned litt.

- Hva har nøkkelen til suksess vært?

- For det første måtte vi være en helt annen avis enn Trønder-Avisa. Da jeg begynte, så slutta vi å høre på politiradio og kjøre ut hvis et kornlass hadde velta bakom traktoren. Vi skulle ikke bruke tid på blålys, men satse mer på lokale nyheter og reportasje.

- Og så skulle folk få lov å skrive litt om ting som de var interessert i. Vi har jo en veldig spesiell redaksjon. En av journalistene våre, Jan Erik Moe, er forresten en av Norges beste bluesgitarister. Også!

Han beskriver forholdet til «mora» godt. Steinkjer-Avisa sitter et helt annet sted i byen, men Trønder-Avisa gjør noe administrasjon og gjør også ferdig avis-sidene etter at journalistene har lagt det på maler.

- Du frykter ikke at de stjeler en god sak fra dere, da?

- Neinei, aldri. Det har vi jo avtaler på.

- Men dere er konkurrenter?

- Å, ja! Vi er veldig fornøyde når vi har en sak på fredagsmorran som Trønder-Avisa ikke har!

HVA ER SÅ oppskriften på å lage god avis? Hvordan kan man få til sammenhengende opplagsøkning fra 2005 til 2014, i en by med to aviser?

- Det er å lage god avis! Skriv med begeistring og entusiasme. Vær morsom. Ikke ta deg selv for høytidelig. Ha et glimt i øyet. Og drive aktivt salg!

- Ikke minst det siste. Vi bruker en del på TM-salg. Litt mindre i fjor, så jeg tror vi må ringe mer framover, sier han.

- Du tror fortsatt på avisen?

- Jeg tror nok at sånne lokalaviser som vårres, de vil eksistere i mange mange år framover.

- Og så vil vi kanskje oppleve en avisdød etterhvert. Men jeg tror ikke papiret er helt borte om 10-15 år, og jeg tror ikke på en snarlig massedød for de små og mellomstore avisene.

Internett da? Joda; Steinkjer-Avisa har en nettside, en liten nettavis. Det skjer stadig litt mer der.

Men folk vil ha papiravisa.

- Framtida kommer sikkert til å handle om begge deler. Vi prøver jo å legge ut litt mer på nett, og du får jo hele avisa i eAvisa. Men vi vil jo ikke at papiret skal føles gammelt når det kommer fredag morra.

SEKS (OG EN HALV) FREDAGER til, så skal Odd Birger Grønli gi seg. Tore Vikan tar over redaktørstolen.

62-åringen skal rydde ferdig kontoret før den tid, samle sammen gamle bøker, aviser, minner. Bilder, plakater, små radioer, CD-er og annet engasjement.

Hva skal han nå gjøre? Odd Birger har flere bøker på samvittigheten, og har vært aktiv i flere miljøer i lokalsamfunnet.

- Og så har du skrevet en masse revyer?

- Nei, jeg har aldri skrevet en revy!, svarer han kontant. Kontant og muntert:

- Men jeg har skrevet mange kabareter.

- Hva er forskjellen?

- Forskjellen er at på en revy, så tar du på deg en Felleskjøpet-lue, støvler og står på en scene der du spøtter snus, banner og snakker om kjerringa di. Det er sketsjer. En kabaret, det er litt mer sofistikert. Vi er musikere, og så er det en tekst til.

- Men det er morsomt?

- Joda, men på en helt annen måte. Ikke som på en revy, svarer Odd Birger.

Og sånn er han selv også, litt som en kabaret. Fin og morsom, men på en lavmælt måte. Slik skriver han også kabaretene. Gjerne med varme.

- En av de siste tekstene jeg skrev handlet om en vinylplate og en kamerat av meg. Det var 1972, vi var heime og 18-19-år gamle. Han var bestekameraten min, han var bestevennen til alle i byen, en populær kar, spilte fotball på landslaget. Så satt vi hjemme og hørte på de siste platene, for han fikk dem alltid først. Men så døde han allerede året etter. Sånne tekster, tekster til ettertanke, som gir en stemning, forteller han.

Slik skriver han. Så leser han det:

- Jeg spiller ingenting. Jeg leser tekstene. Men jeg har alltid vært opptatt av musikk. Beatles, Kinks, Animals, Hollies. 60-tallet. Ja, det må du få med! Steinkjer-Avisa har drevet med Beatles-turer til Liverpool med en kompis og meg som reiseledere. De var stappfull alle sammen. Det tjente vi penger på, også. Spesialsydd opplegg, som du ikke fikk noen andre plasser!

HVA SKAL HAN gjøre da, når han gir seg?

- Det samme som jeg gjør i dag. Skrive noe. Rydde i gamle arkiver.

- Hva skal du skriver?

- Vi får se. Det blir noen småtterier. Litt Steinkjer-stoff, og litt andre ting.

Og så skal han reise mye. Barna flytter snart ut hjemme. Odd Birger har et lite hus på Kreta.

- Det er ikke noe stort, prangende Syden-hus, altså. Det er et lite, gammelt hus. Over hundre år gammelt. Men med en fantastisk terrasse, forteller han.

Engasjement klarer han ikke å legge bak seg:

- Nå driver vi og planlegger arrangementer i nabobyen, Agios Nikolaos. Kunstutstillinger, konsert og sånne ting, i august.

Odd Birger blar i en bok. Leser noen artige setninger om Steinkjer. På kontoret står en scooter med avisas logo på. Han finner fram en DVD om byen, som lokalavisa lagde til 200-årsjubileet for noen år siden. Og så videre.

- Du er fortsatt like engasjert. Hva kommer du til å savne?

- Savne? Nei, ingenting. Livet går i epoker. Jeg hadde mine i Trønder-Avisa, i NRK og så i Steinkjer-Avisa. Men jeg kan ikke gå rundt og tenke på det.

- Ikke en hektisk deadlinedag heller?

- Vi får se. Vi får se hva jeg kommer til å merke etterhvert.

Odd Birger leser en kort tekst fra en av bøkene om Steinkjer: 

[video width="854" height="480" mp4="http://www.medier24.com/wp-content/uploads/2016/02/oddbirgerLeser.mp4"][/video]