Mange journalister forstår ikke presseetikkens enkleste punkt. Skyldes det at de mangler empati?

Vær Varsom-plakatens enkleste punkt er 4.14 om samtidig imøtegåelse.

Likevel klarer mange journalister aldri å forstå den, de blir felt i PFU som aldri før.

Skyldes det at de mangler empati?

TRYGVE AAS OLSEN, fagmedarbeider ved Institutt for Journalistikk.

Han har vært journalist og medieleder i en årrekke, blant annet redaktør for Journalisten og redaksjonssjef for DN Etterbørs.

MEDIEKRITIKK PÅ MEDIER24: Medier24.com vil våren og sommeren 2016 presentere en ny spalte og etter hvert en håndfull spaltister som bidrar med mediekritiske tekster og analyser.

Inntil videre som et tidsbegrenset prosjekt. Spalten er støttet med tilskudd fra Fritt Ord.

Punkt 4.14 handler om å forstå og ta hensyn til andres følelser og behov.

Være empatisk, altså. Når noen blir beskyldt for noe, skal du forstå at de vil forsvare seg, vise hensyn og la dem få gjøre det. Som paragrafen sier:

De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.

Her er testen, først et tenkt tilfelle:

Du er lokalavisjournalist og har noen ganger skrevet om Odins soldater, det omstridte borgervernet, når de patruljerer gatene i hjembyen.

Det burde du ikke, mener noen, fordi omtalen av slike grupper – og ikke minst bildene, der de står bredskuldrede i skinnjakkene sine mens mørket faller på – får dem til å virke viktige, og gir dem flere medlemmer.

Ja, ja, tenker du, har hørt det før.

Journalister får skylda for alt mulig galt, men det eneste vi gjør er å rapportere – om både gode og dårlige nyheter. Dessuten aner jo ikke pressekritikerne hvordan vi jobber: Hvor mange ganger vi sier nei når Odin-soldatene og andre tullinger ytterst til høyre ber om omtale.

For sikkerhets skyld sier du nei neste gang, du har annet å gjøre og skinnjakkegjengen har mistet nyhetsverdien.

Men så blir de intervjuet i en annen avis, og sier som vanlig at de bare ønsker å gjøre byen trygg:

- Vi har hele tiden hatt en god dialog med lokalavisa. Før hver patruljering ringer vi en av journalistene slik at han vet at vi er der.

Men i helv…!

Her virker det jo som om du rykker ut hver gang de ringer. Du kjenner skamrødmen stige opp til hårrøttene:

Alle vil du tro du er en ukritisk lettvintjournalist, og de som gir deg ansvar for Odins soldater får rett. Men det er jo ikke sant! Hvorfor ble ikke du intervjuet, hvorfor fikk du ikke samtidig imøtegåelse?

Her stopper det tenkte tilfellet og virkeligheten tar over:

Rogalands Avis intervjuet Odins soldater 23. februar i år, og ble felt av Pressens Faglige Utvalg 26. april fordi politiet ikke fikk kommentere følgende påstand:

- Vi har hele tiden hatt en god dialog med politiet. Før hver patruljering ringer vi vakthavende slik at politiet vet at vi er der.

Dette var et av 14 brudd på punkt 4.14 i første halvår.

• Les artikkelen i Rogalands Avis.

I fjor var det til sammen 23 brudd, så i år ligger pressen foran skjema.

De siste ti årene har det vært 212 brudd. Punktet om samtidig imøtegåelse er det redaksjonene oftest blir felt i PFU for.

Uansett hva presseorganisasjonene gjør, Redaktørforeningen har blant annet sendt en 4.14-skvadron rundt i landet, så hjelper det ikke.

LES MER om 4.14-fellelsene: 

• Årets første PFU endte med sju brudd. Fire av dem gjaldt samtidig imøtegåelse
• Nok et presseetisk kriseår: Så langt hele 13 fellelser for manglende samtidig imøtegåelse
• 56 prosent økning i fellende uttalelser fra PFU i 2015
• Ingen quick-fix: PFU-leder etterlyser bedre etikktrening, flere kontrollspørsmål og mer kildekritikk

Hva er årsaken?

Jeg tror jo ærlig talt ikke at så mange journalister lider av kronisk empatimangel, for da er de psykopater.

Jeg tror vi kan kalle det forbigående bortfall av medfølelse.

Den forsvinner når de finner en skikkelig god sak, for da blir de så oppglødde at de bare tenker på seg selv og saken, ikke dem den går ut over.

Noen blir veldig oppglødde. Redaktøren i Bremanger Budstikke mente avisa «avslørte eit overlagt forsøk på lovbrot» da den skrev at en lokal entreprenør sto bak «ulovleg fjerning av gras i parken».

Entreprenøren fikk ikke kommentere beskyldningen og klaget til PFU. «Det er ikkje vanleg å be om kommentar frå lovbrytar», svarte redaktøren.

Og ble felt for brudd på 4.14, i samme møte som Rogalands Avis.

Der la for øvrig sjefredaktøren seg flat, innrømmet og beklaget mangel på samtidig imøtegåelse, da politistasjonssjefen i Stavanger etter en drøy uke sendte et innlegg, og klaget avisa inn for PFU.

Men innrømmelsen kom for seint til at han ville trekke klagen.

• Les innlegget til politistasjonssjefen.

Tittelen på artikkelen i Rogalands Avis var «Leder for Odins soldater tviler på at politiet vil gjøre noe» og i ingressen sto det at «Kim Mæland i Odins soldater sier gruppen har en god tone med politiet».

Politistasjonssjefen oppfattet det som en sterk beskyldning, feil var den også, og reagerte omtrent som journalisten i det tenkte tilfellet.

Føler du med ham?

Hvis svaret er ja, så har du bestått testen. Du har empati.

Da bør du også klare å overholde punkt 4.14. Du må bare huske å bruke de empatiske evnene dine neste gang du lager en sak der noen mottar sterke beskyldninger.

Lev deg inn i deres situasjon: Hva føler de nå?

Og så må du ringe og spørre dem.

Så enkelt er det.

Ja, det er ikke bare enkelt, samtidig imøtegåelse gir deg bedre saker også.

Du unngår å skrive noe som er feil og du får bedre fram konflikten i saken:

I stedet for den slappe «tviler på»-tittelen, kunne Rogalands Avis fått en fin krangel:

«Politiet avviser påstand fra Odins soldater: - Vi har ingen ‘god tone’»

• Les PFUs kjennelser mot Rogalands Avis og Bremanger Budstikke

LES OGSÅ flere mediekritiske tekster: 

• Gladsaker uten kilde. Banale klisjeer. Reklame som reportasje. Og ingen kritiske spørsmål
• «Saken er god, men bildene er ræva», fikk jeg høre fra desken en gang. Det burde de si oftere