- Vi håpte på seerne våre. Vi hadde et håp om at folk ikke ville ha enkle sammenhenger og korte historier.
- Men at noen kanskje ville se gjennnom en seks minutters scene med noen som bare snakker, bare for å observere kroppsspråket deres.
Slik beskriver filmskaper Moira Demos de usikre forventningene hun og kollega Laura Ricciardi hadde før Netflix publiserte Making a Murderer i desember 2015.
Om Steven Avery som først sonet 18 år for en voldtekt han ikke hadde gjort. Og så to år senere ble mistenkt for et drap, etterhvert sammen med nevøen Brendan Dassey.
Og filmskapernes håp mer enn slo til. Det ble en kjempesuksess verden over.
Denne helga var de to i Norge og Tønsberg for å snakke på SKUP-konferansen, det årlige høydepunktet for gravejournalistikk i Norge.
Serien har blitt hyllet - og kritisert. Noen mente filmskaperne var partiske og ikke tok med «hele bildet». Det kommenterte også filmskaperne, i samtale på scena med journalist og kommentator Asbjørn Slettemark.
- Serien handler ikke om hvorvidt Steven er uskyldig, men om USAs rettssystem er rettferdig. Om det var det da, og om det er det nå, svarer Laura Ricciardi.
Kollega Moira Demos legger til:
- Vi var der for å prøve å fortelle om alt som skjedde, ikke for å etterforske. Vi prøve ikke å løse saken og finne ut hvem som drepte Theresa Hallbach. Vår jobb var å observere, forteller hun.
Se deler av samtalen her:
MAKING A MURDERER på SKUP i Tønsberg!> Følg full stream på medier24.com/skup2016
Dokumentarskaperne snakket for en nesten fullsatt sal lørdag ettermiddag, og var kanskje konferansen mest populære innslag.
I samtale med Slettemark fortalte de historien som vi etterhvert er blitt kjent med:
Om hvordan to filmstudenter høsten 2005 leste at Steven Avery - nettopp frikjent for en voldtekt, nå var mistenkt for drapet på Theresa Hallbach.
Det kunne være en interessant historie, tenkte de.
Laura og Moira kjørte den lange turen til Manitowoc, Wisconsin. Det ble starten på ti lange år.
Nesten uten penger.
- Vi hadde noen små stipender, som vel dekket fem prosent av kostnadene. Det var også derfor det tok tid å lage serien. Vi måtte hele tiden ta pauser for å gjøre andre jobber på deltid, for å kunne finansiere videre arbeid med denne, forteller Laura Ricciardi.
- Hadde dere drømt om denne suksessen?, spør Slettemark.
- Vi hadde ikke anelse om at det skulle gå slik. Vi jobbet knallhardt i ti år bare med på å komme i mål, svarer hun.
Kjempet for å få lage serien
Den som har sett Making a Murderer vil se at det er en imponerende mengde film og klipp i serien.
Her er avspillinger fra retten, telefonsamtaler og intervjuer. Laura og Moira bodde i perioder i Manitowoc, og hadde lange samtaler med både drapsdømte Steven Averys familie og andre.
I tillegg er USAs rettssystem gjerne vidåpent, slik at filmskaperne fikk tilgang på rettsdokumenter, politiets mapper - inkludert telefonsamtaler mellom Avery, hans familie. Samt Averys nevø, Brendan og hans familie også.
Til sammen ble dette 1500 timer med filmopptak. Hundrevis av timer med opptak av samtaler. Samt tusenvis av dokumenter og annen info.
De ville lage noe stort. I møtene med filmstudioene snakket de fleste om å lage en vanlig lengde spillefilm. 90 minutter i stedet for 10 timer.
- Vi jobbet ikke for å lage noen featured film, vi ville fortelle hele historien, sier Moira Demos.
Hva blir det neste?
Sommeren 2014 ble så Netflix med på laget. Og resten er historie, som man pleier å si.
Men historien er ikke over.
Den som har sett serien, vil huske hvordan den siste biten handlet om hva som skjedde etter drapsetterforskningen og straffesakene i 2006 og 2007.
Det arbeidet pågår fortsatt. Filmskaperne snakker fortsatt med Steven Avery og familien. Og kanskje skjer det noe.
- Brendan Dassey har sin sak til vurdering av føderale domstoler. Der kan det skje noe når som helst. Steven Avery har også en ny advokat. Der kan det også skje noe, sier Laura Ricciardi.
