I en rekke artikler har Medier24 avslørt flere uheldige bindinger mellom annonsører og Norges største testmagasin.
Den kritiske journalistikken har medført at Schibsted og Aftenposten Riks sier opp avtalen med magasinet. Det samme gjør TV 2 – og nå også Dagens Næringsliv.
Bakgrunnen er at Lyd & Bilde har en mildt sagt uryddig praksis hva gjelder sitt forhold til annonsører. Medier24 har avslørt og kan dokumentere:
- Annonsører som leverer testvarer, får i pakken en garanti om egen journalistkontakt og to møter med redaksjonen i året
- Annonsører får fordeler når produkter skal velges til testing
- Annonsørene som betaler mest får ekstra eksponering og slipper å ligge bak betalingsmuren (en praksis de velger å fortsette med – til tross for at mediepartnerne har sagt at det er en uholdbar løsning).
- Annonsører forteller at de får testet flere produkter gjennom tett samarbeid med redaksjonen
- Annonsører blir favorisert i Lyd & Bildes samarbeid med Aftenposten og andre samarbeidsredaksjoner (som nå har avsluttet avtalene på grunn av denne praksisen).
Heldigvis har de foretatt noen justeringer siden Medier24 først avslørte praksisen. Men langt fra godt nok, mener jeg.
Hva ville jeg gjort dersom jeg hadde blitt tatt med buksene nede? Jeg ville fått full oversikt over situasjonen, ettergått opplysningene som mine journalistkolleger har påpekt – og satt inn tiltak som sørger for at vi er ryddige.
I stedet for gjør Lyd & Bilde nå ganske mye rart.
Først publiserer de en veldig rar tekst på sin egen nettavis, der de (uten å nevne avsløringene fra Medier24) forteller hvor uavhengige og ryddige de er.
Dem om det.
Så skriver de en lang kronikk med en rekke påstander mot Medier24s journalistikk, som de får publisert i Elektronikkbransjen.no.
Der skriver daglig leder Tor Aavatsmark og redaktør Lasse Svendsen at «det er vanskelig å spille i forsvar». Og jeg siterer:
«Det har fremkommet en rekke påstander, i flere M24-artikler, om at Lyd & Bilde-redaksjonen aktivt gir betalende annonsører fordeler i forbindelse med tester».
Nei, det er feil. Det har ikke kommet frem en rekke påstander.
Medier24 har dokumentert det. Gjennom lekka e-poster, bruk av åpne kilder og med intervjuet som metode, har vi avslørt at Lyd & Bilde gir redaksjonelle fordeler til sine beste kunder. Dette er også underbygd med andre kilder, som bekrefter inntrykket fra de åpne.
Videre hevder Svendsen og Aavatsmark at det er vanskelig å forsvare seg mot personer med blandede motiver «når man selv får svært begrenset med plass – eller manglende anledning til å forsvare seg mot».
Det er beviselig feil.
Vi har ikke publisert en eneste sak uten at Lyd & Bildes tilsvar er med. Men vi publiserer ikke irrelevante kommentarer fra magasinet, som i sin eneste hensikt er skapt for å underminere journalistikken og avsløringene – uten at det tilføyer saken noe.
På toppen av dette hyrer de, ifølge kilder, på en PR-rådgiver for å forsvare hvorfor det er greit å fortsette med den omstridte praksisen.
Medier24 har som mål å være desidert best i klassen når det gjelder presseetikken – og derfor tar vi oss ekstra god tid når andre blir utsatt for angrep – slik vi også har gjort i disse sakene. Vi er også svært opptatt av kildekritikk - mer enn de fleste.
Alt i vår journalistikk kan dokumenteres i sakene vi skriver – og vi kan også bevise at magasinet har fått vesentlig god plass og tid til å svare for seg. Dette har vi skriftlig gjennom e-poster, siden magasinet har sluttet å ta telefonen fra oss.
Forøvrig er det litt rart å hevde at man får «begrenset med tilsvarsmuligheter» når standardsvaret er «ingen kommentar». Dette til tross for at spaltene våre er åpne for samtidige imøtegåelse og tilsvar - til gangs.
Lyd & Bilde gjør en rekke erkjennelser i våre saker – og nå også i sin egen kronikk. Dette er med på å underbygge og bevise at kritisk journalistikk har vært helt avgjørende for at publikasjonen nå har skjønt at de må rydde opp.
Jeg anbefaler Aavatsmark og Svendsen å bruke tiden sin på det, heller enn å forsøke å tegne et bilde av at ingenting har skjedd.