Etter sju timer på overtid ble Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og Norsk Journalistlag (NJ) enige om årets tariffoppgjør.

Kallestad, Gorm / Illustrasjon

Journalistenes lønnsoppgjør avklart: Slik blir den nye lønna di

Etter sju timer på overtid ble Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og Norsk Journalistlag (NJ) enige om årets tariffoppgjør.

NTB

Publisert 17.09.2020 - 07:45

Denne artikkelen er over to år gammel.

Resultatet av oppgjøret er et generelt tillegg på 3.500 med virkning fra 1. april og en protokoll om kompetanseutvikling for alle redaksjoner, skriver NJ i en pressemelding.

NJ-leder Hege Iren Frantzen sier at det til dels har vært vanskelige forhandlinger.

– Arbeidsgiverne har pekt på den økonomiske situasjonen som koronapandemien har skapt. Vi har minnet dem på at journalistene har stått på og gitt alt i månedsvis, strevet med smitterisiko ute på jobb, under vanskelige forhold på hjemmekontor og i lange dager ute i redaksjonene, sier hun.

Hege Iren Frantzen, leder i Norsk Journalist.

MBL har beregnet oppgjøret til å være innenfor rammen på 1,7 prosent, som ble resultatet i frontfagsoppgjøret. Det generelle tillegget utgjør ifølge beregningene 0,3 prosentpoeng, mens overheng og glidning utgjør resten.

– Dette innebærer et oppgjør innenfor frontfagets ramme og gir reallønnsvekst. Vi er fornøyde med å ha kommet i havn med en forhandlingsløsning som er tilpasset den utfordrende situasjonen bransjen står i, sier forhandlingsleder Pernille Børset i MBL.

Hun mener forhandlingene har vært krevende, men konstruktive.

Videre er partene enige om å jobbe med spørsmål som bærekraft og kompetanseheving, som har vært sentrale temaer i årets oppgjør, i tariffperioden.

Det er også enighet om at den såkalte Sliterordningen, som partene sluttet seg til da den trådte i kraft i fjor, nå skal ligge fast som et bilag til Journalistavtalen.

Videre minner både arbeidsgiversiden og NJ om viktigheten av at bruken av midlertidige ansatte skal drøftes med tillitsvalgte minst én gang i året.