De sentralt ansatte NRK-journalistene har i snitt 35.000 kroner mer i året enn sine lokalt ansatte kollegaer

Medier24 har fått innsyn i en oversikt over lønn, alder, avdeling og ansienniteten til alle fast ansatte i NRK per juli 2018. 

Den oversikten viser at det er nøyaktig 1.800 faste ansatte i NRK med tittelen «journalist». Totalt er det 3485 faste ansatte i den oversikten Medier24 har fått innsyn i. Det gir en journalistandel på 52,05 prosent av de fast ansatte. 

Gjennomsnittsalderen på de fast ansatte journalistene er 45,7 år.

• Les også: Antall NRK-ansatte med topp­lønn stiger: Nå har 79 NRK-ansatte grunn­lønn og faste tillegg på over en million kroner

35.000 kroner skiller sentralt og lokalt ansatte journalister

Oversikten Medier24 har fått skiller ikke på journalister ved de ulike distriktskontorene, men hvilken region de ulike journalistene tilhører. 

Gjennomsnittslønn og faste tillegg for en fast ansatt person med stillingstittel journalist, per juli 2018: 

• Alle faste journalister i NRK: 567.253
• Alle faste journalister i en av NRKs regionredaksjoner: 546.660 kroner.
• Alle faste journalister som ikke er en del av en regionredaksjon: 581.963 kroner. 

I gjennomsnitt skiller det altså 35.303 kroner mellom en fast ansatt NRK-journalist i en regionredaksjon og en fast ansatt NRK-journalist som ikke jobber i en regionredaksjon.

I gjennomsnitt skiller 11.517 kroner snittlønnen i den best betalte regionen (Midt-Norge) og den dårligst betalte regionen (Østlandet).

Aune: - Det er større forskjeller enn det finnes begrunnelser for

 Leder i NRKJ, Richard Aune, sier til Medier24 at han mener lønnsforskjellene i NRK er for store og ikke godt nok begrunet.

- En lønnsforskjell i seg selv trenger ikke være feil, hvis den er godt begrunna og saklig. Kravet om spisskompetanse hos mange av journalistene på Marienlyst kan for eksempel være en forklaring for hvorfor gjennomsnittslønna er høyere der enn den er på distrikskontorene, sier Aune til Medier24. 

Han legger til at når det er sagt, så finnes det lønnsforskjeller i NRK-systemet som han og NRKJ mener ikke kan forklares med ansiennitet, erfaring og kompetanse. Det mener Aune er en stor utfordring. 

- Vi har sagt tidligere, og mener fortsatt, at det er større forskjeller enn det finnes begrunnelse for. Det er et problem, sier Aune. 

Aune understreker samtidig at han er fornøyd med den jobben de har gjort de siste årene med å utjevne de forskjellene som ikke skal være der med de utjevningspottene som har blitt forhandlet frem ved de siste lønnsoppgjørene i NRK. 

- De har bidratt til å jevne ut noen av de største uforklarlige forskjellene, så her er det fremgang, selv om vi har en jobb igjen å gjøre, sier han. 

- Lik lønn for likt arbeid

Juridisk direktør i NRK, Olav Nyhus, er forelagt bakgrunnstallene for denne artikkelen. Ha sier disse tallene gir et relativt beskrivende bilde av lønnsnivået for journalistene i NRK. 

- Vi i NRK legger selvsagt til grunn prinsippet med lik lønn for likt arbeid. Så det kan nok være mange naturlige årsaker til at medarbeidere med tilsynelatende likt arbeid - for eksempel med stillingstittel journalist - avlønnes ulikt. Det kan handle om kompetanse, ansiennitet eller turnusordninger, sier Nyhus til Medier24. 

Når det kommer til uttalelsen fra Aune om at det finnes lønnsforskjeller i NRK-systemet som ikke kan forklares ut fra ansiennitet, svarer Nyhus at kan ikke kan avkrefte at det ikke finnes tilfeller 

- Jeg kan ikke på enkeltindivid-nivå si at det ikke kan finnes tilfeller av dette, men vil igjen minne om at vi har lik lønn for likt arbeid som utgangspunkt for vår virksomhet, sier han.

Han sier også at forskjellene man ser i lønnsstatistikken fordelt på kjønn ikke kan sees på som forskjeller knyttet til kjønn, men som forskjeller knyttet til kompetanse, utdanningsnivå og ansiennitet. 

60 prosent av lokalt ansatte journalister er menn

Oversikten vi har fått tilsendt viser at 60 prosent av de faste journalistene i NRKs regionredaksjoner er menn - totalt er det ansatt 300 kvinner og 449 menn i en av NRKs regionredaksjoner. 

Nyhus understreker at NRK jobber kontinuerlig med kjønnsbalansen, og at de på overordnet nivå og ledernivå har god kjønnsbalanse. 

- Vi tilstreber kjønnsbalanse i hele NRKs virksomhet, og det er et tydelig signal fra NRKs ledelse at vi skal ha kjønnsbalanse også ved regionskontorene. Det er et klart mål for oss i NRK, sier han. 

- Vi har god kjønnsbalanse på et overordnet nivå, og et flertall av våre redaksjonelle ledere er kvinner. Det er noe vi er stolte av. Når vi nå ser en overvekt av menn blant journalistene på regionnivå, er det kanskje slike tilfeldige utslag som følger av endringer i bemanningen, sier Nyhus. 

Gjellan: - Vi har et fokus på kjønnsbalanse

Regiondirektør i NRKs region midt, Sigrid Gjellan, forteller at hun tror riks-produksjonen i regionen er med på å dra opp snittet på lønn hos dem.  

- Riksproduksjonen er det som skiller regionen vår fra produksjonen i flere av de andre regionene, som kun har distriktskontorer. Man har andre og mer spissede kompetansekrav for de som jobber i riks-miljøene enn for journalister på distrikskontorene, og det tror jeg kan være med medvirkende årsak til at vi har et noe høyere snitt enn de andre, sier Gjellan. 

I tillegg sier hun at ansiennitet og alder naturlig nok har innvirkning på lønnsgjennomsnittet, og viser til at de fast ansatte journalistene i regionredaksjon midt også har den høyeste gjennomsnittsalderen blant journalistene i regionredaksjonen. 

Når det kommer til overvekten av menn blant de ansatte i regionen, tror Gjellan det har sammenheng med flere ting.

- Jeg vet ikke hva det kommer av, men jeg vil si at vi har et fokus på kjønnsbalanse når vi ansetter nye folk. Overvekten av menn hos oss kan ha sammenheng med at man tidligere har hatt en dårligere kjønnsbalanse, og at det henger igjen. Vi kan jo ikke sparke folk bare fordi de er menn, sier hun og legger til: 

- Utover det vil jeg si at mitt inntrykk er, uten at jeg sitter med de konkrete tallene, at kjønnsbalansen har bedret seg, sier hun.