Dette skriver de lokale mediene mest og minst om: – Vi ble overraska, sier forsker

Birgit Røe Mathisen er medieforsker ved Nord universitet, og legger i dag fram resultatene fra et stort forskningsprosjekt på innholdet i norske lokal- og regionalmedier. 

Hun og resten av forskergruppa har tatt for seg 24 forskjellige medier, og sett på innholdet deres på nett, papir, radio og TV i en konstruert uke i 2017 – totalt har de sett på 6574 artikler. 

– Den lokale journalistikken har tradisjonelt sett vært en del av journalistikken som har fått mindre oppmerksomhet. Lokale medier er noe vi er opptatt av på Nord universitet, og noe vi har forsket mye på, sier Birgit Røe Mathisen til Medier24. 

Mediene er fordelt på fire kategorier: Distriktskontor i NRK (2), regionsaviser (4), fådagersaviser (12) og større lokalaviser (6). 

Skriver lite om innvandring

Funnene viser at det er sportssakene som dominerer. 24 prosent av sakene i datamateriellet var sportssaker. 

Samtidig har de også funnet noen journalistiske «blindsoner» i lokalmediene, og Røe Mathisen trekker fram områdene:

• arbeidsliv (1 prosent)
• miljø og klima (2 prosent)
• olje og energi (1 prosent)
• innvandring (0,5 prosent)
• religion og livssyn (1 prosent).

– Vi ble litt overraska over funnene, kanskje spesielt knyttet til få saker om innvandring. Det er vanskelig å si noe om årsak, men kanskje handler det om at det ikke har vært relevant i den lokale konteksten? Hvis det ikke handler om bosetting av asylsøkere eller asylmottak i lokalsamfunnet, så blir det kanskje mindre relevant for de lokale mediene, sier hun. 

 Samtidig viser studien at politikk er den nest største kategorien av artikler. Her ser man at det er flest politikk-artikler i de minste avisene og hos NRK lokalt.

Røe Mathiesen sier det er vanskelig å si noe om hvorfor det er sånn, men tror det kan ha sammenheng med følgende: 

– De minste avisene er trolig tett på den lokale politikken, går på kommunestyremøter og følger det tett, mens NRK lokalt nok er mer opptatt av regional politikk eller nasjonal politikk i lokal eller regional kontekst, sier hun. 

En voksen virkelighet 

Samtidig fant de at lokalmediene er preget av voksne kilder, og at få barn, unge og eldre kommer til orde. 

– Lokalavisene viser fram en veldig voksen virkelighet. Barn er sjeldent kilder, unge og eldre kommer litt ofte til orde, men er fortsatt underrepresentert som kilder, sier hun. 

Det samme fant de om personer med annen etniske opprinnelse enn norsk, hvor de var kilder i bare seks prosent av sakene i datamaterialet. 

– Der ligger det noen muligheter for feilmarginer, men vi har tatt utgangspunkt i de artiklene der etnisitet kommer tydelig fram, sier hun. 

Medier24 har tidligere omtalt første del av studien, da hele ikke var helt klar. 

Menn dominerer som kilder

De har også sett på kjønnsfordelingen, som viser at det fortsatt er mannlige kilder som dominerer i norske lokalmedier.

Totalt er det 32 prosent kvinnelige kilder, og 68 prosent mannlige, ifølge studien. 

– På dette er det NRK og de minste avisene som er flinkest i klassen. Her ser vi noe bedring sammenliknet med tidligere studier, så man kan nok kalle dette en positiv utvikling, sier hun og legger til: 

– Samtidig var regionmediene best på kilder med annen etnisk opprinnelse enn norsk, så vi ser at denne forskningen at de ulike mediene har ulike styrker og svakheter, sier hun. 

Over halvparten har én eller ingen kilde

Forskerne fant at det fortsatt er mange enkilde-saker i norske lokalmedier – faktisk er nærmest halvparten av sakene som skrives enkildesaker. 

Om man legger sammen enkilde, og der kilden ikke er opplyst, ser man at over halvparten av sakene har ingen eller én kilde. 

Slik fordeler det seg i hele datamateriellet: 

Fordelingen mellom de ulike gruppene av medier som har vært med i undersøkelsen, fordeler det seg slik: 

 Videre ser forskerne at det fortsatt er elite-kilder som dominerer i lokalmediene, men at det likevel er en relativt høy andel grasrot-kilder, som viser at det er mangfold i kildebruk i lokalmediene.

Totalt er 14 prosent av hovedkildene i materialet grasrot-kilder.

Her ser du hele fordelingen: 

Lite graving

Bare fem prosent av artiklene i materiellet har falt inn under kategorien «kritisk eller undersøkende journalistikk». 

Her viser studien at «størrelse teller»: Og at det blir mer undersøkende journalistikk med mer ressurser. 

Studien er gjennomført med støtte fra Fritt Ord, og oppsummerer at det er et stort mangfold av saker og kilder i norske lokalmedier, samtidig som det finnes rom for forbedring på flere områder. 

Røe Mathisen oppsummerer det på følgende måte: 

– Vi ser at en så variert mediestruktur som vi har i Norge, gir oss et verdifullt mediemangfold, sier hun. 

Studien legges fram på dagens Medieforskerkonferanse i Bodø. Forskerne som har bidratt til studien er, i tillegg til Røe Mathisen: Astrid Marie Holand, Bengt Engan, Lisbeth Morlandstø, Hege Lamark og Jan Erik Andreassen.