Magnhild Øwre i NRK Trøndelag er redd for at landsdelen mister viktige stemmer i tiden framover.

Magnhild Øwre (62) har jobbet hos NRK på Steinkjer i 31 år. Nå raser hun mot de lokale endringene

– Vi er redde for at landsdelen vår mister en stemme, sier NRK Trøndelags Magnhild Øwre.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel.

(STEINKJER): Snøen laver ned over NRKs tidligere distriktskontor i Steinkjer. På toppen over byen, på Lø som det heter på folkemunne, er det lite som minner om gammel storhet.

Det 1700 kvadratmeter bygget står tomt, ville vekster er i ferd med å ta over og en rute på baksiden av bygget er knust uten at noen har brydd seg med å reparere det. Snøen legger et glemselens slør over bygget, men det var her det hele begynte, minnes Magnhild Øwre (62).

Hun kom inn dørene på Lø mandag 1. august i 1988, solbrun fra ferie i Hellas til trøndersk sommer med ti grader og regn. Med bakgrunn fra statskanalens kontor i Bodø, et par år som informasjonsmedarbeider for et vegetarbehandlingshjem i Sverige og halvannet år i Trønder-Avisa, tok hun plass i radiostudio allerede første dagen på ny jobb.

– Det var spesielt å gå rett i studio og ha sending. Jeg følte at jeg hadde kommet hjem, at det var der jeg skulle være, sier Øwre.

  • Les svaret på kritikken fra NRKs regiondirektør Sigrid Gjellan nederst i saken
Magnhild Øwre er redd for hva som skjer med utviklingen i NRK.

Fra vekst til fall

Kontoret på Lø var et relativt nytt distriktskontor som var i vekst, og Øwre ble med på oppturen. 

– Vi tok over stadig flere sendinger fra Trondheim - både nyheter, morgen- og ettermiddagssendinger - og til sist var vi et selvstendig kontor, forteller hun.

På det meste var de vel førti medarbeidere på Steinkjer. Som sine kolleger, gjorde hun det meste. Foruten å være programleder i radio, ble hun distriktets Dagsrevyreporter, programleder i MidtNytt og Norge Rundt.

Prisbelønt er hun også. Hun har fått den Nord-Trønderske Journalistprisen for en radiodokumentar om trafikkulykker, og Den trønderske journalistprisen for NRK Brennpunkt-dokumentaren om overgrep.

Likevel huskes hun kanskje best for Norge Rundt-reportasjen om nakenbaderne i et isråk på Helgeland.  

I 2002 ble de to distriktskontorene nord og sør i Trøndelag slått sammen.  Siden skjedde nedskaleringene, den ene etter den andre. 

Ta det med et SMIL

Etter kraftig innhogg i staben, ble de 1700 kvadratmeter på Lø for mye. Høsten for to år siden pakket derfor de fjorten gjenværende journalistene pc'er, kamerautstyr og mikrofoner, og flyttet til leide lokaler midt i sentrum.

Til Brygga, som lokalene kalles. Ikke mange kvadratmeterne, kanskje et par hundre, men til en særs fin beliggenhet. Hadde det vært mulig å åpne vinduene, kunne de ansatte ha slengt ut snøret og fisket i Steinkjerelva. 

Det er et par timer til ettermiddagssendingen skal begynne, og alt virker å være på stell. Men ikke helt. På bordet foran de mange skjermene som viser nyheter fra forskjellige nettaviser, ligger en blomsteroppsats og et brev fra huseieren på Brygga. Eieren har lagt med en rull med sjokoladen SMIL og Flax-lodd til hver av de fjorten ansatte. Huseieren synes det er trist at ettermiddagssendingen ikke lenger skal kringkastes fra lokalene, men fra Tyholt i Trondheim fra nyttår.

Det synes også Øwre, som i tillegg til å være programleder, er klubbleder for NRK-gjengen på Brygga. Til nå har Tyholt tatt seg av morgensendingen på NRK-Trøndelag, mens Øwre og hennes to makkere, Jørn Haudemann-Andersen og Johannes Børstad, har tatt hånd om programposten «God Ettermiddag Trøndelag» på P1. Nå skal Tyholt altså lage begge sendingene. Tilbake skal dagens tre programledere lede to rikssendinger i P1 og P1 Pluss. 

Øwre skal over som programleder på P1 Pluss. Hun vet ikke hvilket program hun skal lede. Børstad flytter til Trondheim, og blir sportsreporter. Haudemann-Andersen skal over til nattradioen på P1.

Men så var det nyhetsdekningen i Trøndelag, da.

– Vi er redde for at landsdelen vår mister en stemme etter nyttår. Grepene som ledelsen har valgt, vil svekke den journalistiske tilstedeværelsen nord i Trøndelag og dekningen av det som skjer her. Det som provoserer meg er at ledelsen vår har gått ut og sagt, blant annet i Trønder-Avisa, at dette ikke er en nedbygging, men snarere en styrking av kontoret av Steinkjer. Det kan de faktisk ikke si. Ja, med en viss rett kan de hevde at de «styrker» enkelte medarbeidere med nye og helt sikkert spennende oppgaver – men journalistikken og nyhetsdekningen i vår del av fylket, den blir ikke styrket. Den blir svekket, mener hun.

Magnhild Øwre gikk inn dørene på NRK-kontoret i Steinkjer for første gang i 1988.

På «audition»

I høst reiste Øwre til Tyholt. Hun sier hun skulle på audition i håp om å beholde jobben som programleder i ettermiddagssendingen. Den jobben hun har i dag og har hatt lenge.

– Det var en veldig merkelig prosess. Jeg, og flere med meg, har tross alt vært på «audition» i årevis. Ønsker NRK en helt ny og radikalt endret profil på sendingen, så er det til å forstå at de vil ha en helt annen type programleder også. Men da må de gå ut og finne den programlederen – ikke utlyse en audition under dekke av at dette er en helt åpen greie der dagens programledere er med i konkurransen på samme vilkår som andre. Utfallet viser også tydelig at det var et ønske om sentralisering av sendingene som lå til grunn. For de som ble valgt, er ikke nye radioprofiler. De har vært programledere i årevis, de også, på NRK Trøndelags morgensendinger. Jeg unner mine dyktige Tyholt-kolleger utfordringen, bare så det er klart. Men måten denne prosessen har vært kjørt på, er ikke bra, sier Øwre.

Øwre synes dette har vært en dårlig prosess, ikke bare for henne selv og hennes kolleger i Steinkjer, men også for de ansatte på Tyholt.

– Hvis vi hadde blitt tatt med på råd og fått et forvarsel, noe jeg ikke synes ville vært unaturlig, kunne dette vært greit. At de hadde sagt at de vil bruke programleder-kompetansen min, og hva jeg tenker om å gå over til P1 Pluss og så videre. Men det var ikke slik det skjedde. Isteden ble det hele kunngjort på et allmøte, sier hun og tillegger:

– Jeg skjønner at det ikke er en menneskerett å være en programleder på radio til du dør, men jeg synes det har vært en veldig dårlig prosess.

 

– Graver egen grav

Øwre er også bekymret for hva som kommer til å skje med NRKs distriktskontorer. Er det en egen avdeling i Steinkjer om noen år? Kommer det fortsatt til å være regionale radiosendinger i alle fylker? Dette er spørsmål hun stiller seg.

– Jeg syns jeg ser tendenser til at lokal tilstedeværelse er mindre viktig enn før. Mange av oss frykter at distriktskontorenes eksistensberettigelse er i ferd med å forsvinne, litt etter litt, og at vi graver vår egen grav til slutt. Vi er jo politisk finansiert over statsbudsjettet med en egen medieskatt, og da tror jeg folk forventer at vi har distriktskontorer som er til stede lokalt, tar pulsen på ting som skjer i hele fylket vårt, passer på politikerne våre, og bidrar til engasjement og diskusjoner. Når dette må vike til fordel for stadig mer formatert musikk, underholdning og programledere som står i studio og snakker med hverandre i stedet for med andre folk, risikerer vi at landets regionsendinger blir for like, og til slutt forsvinner. Det er en helt reell bekymring jeg har, sier hun, og tilføyer: 

– Vi ser det samme på nettet. Vi graver knapt etter lokalt viktige saker, hvis de ikke havner på forsiden av nrk.no.

Snart går hun på lufta. Da er hun i sitt ess.

– Jeg elsker å være på direkten, prate med folk og ha debatter på radio. Jeg liker å hive meg rundt og kaste om på sendeskjemaet. Det kan hende jeg er en trygghetsnarkoman i forhold til å være i fast jobb i NRK, men i studio er det tvert om, sier hun.

– Hvis du ser i glasskula, hvor er du om fem år?

– Jeg håper at NRK fortsatt har et lokalkontor i Steinkjer, med journalister som bidrar med god og vesentlig journalistikk fra vår del av Trøndelag. Og så er det en ønskedrøm at det igjen er en regional radiosending fra det jeg tror må være landets fineste studio. Sjekk den utsikten.

– Og du?

– Det er ikke sikkert jeg pensjonerer meg når jeg er 67 år. Jeg er glad i jobbe og har fortsatt stor arbeidskapasitet, men det er mye som kan skje på bare fem år, sier hun og tilføyer:

– Kanskje kjører vi rundt i Frankrike på leting etter vinslott, fjellturer og fortauskafeer i små, bortgjemte landsbyer. Det er også en drøm jeg har. Bare cruise rundt. 

 – Ikke en kokkelimonkeplan for sentralisering

Sigrid Gjellan er regionredaktør for Region Midt

NRKs regiondirektør Sigrid Gjellan vil ikke kommentere prosessen rundt enkeltmedarbeidere, men tilbakeviser på det sterkeste at nyhetsdekningen blir svekket som følge av at ettermiddagssendingen flyttes fra Steinkjer til Trondheim.

– Nyhetsdekningen blir ikke svekket. Dette er ikke en nedbemanning. Vi beholder samme nyhetsreporterkapasitet som før, svarer hun i en e-post.

At det ble Trondheim som ble valgt, skyldes at den aktuelle programlederen bor og jobber i Trønderhovedstaden. 

– Vi bytter programleder og den nye programlederen bor og arbeider i Trondheim, sier Gjellan.

Hun tilbakeviser også at sentralisering er grunnen til at kontoret i Steinkjer fra nyttår mister ettermiddagssendingen.

– Å endre på program og programledelse er redaksjonelle utviklingsgrep, ikke en kokkelimonkeplan for sentralisering, sier Gjellan.

Powered by Labrador CMS