Hanna Relling Berg i Norsk Redaktørforening, Åslaug Sem-Jacobsen i Senterpartiet og Rune Hetland i LLA.
Slik er reaksjonene på Mediemeldingen: – Bra at lokalavisene styrkes
Norsk Redaktørforening er skuffet over at det ikke ble fritak for arbeidsgiveravgift, og Landslaget for lokalaviser gleder seg over at de ser ut til å bli de store vinnerne i denne runden.
Fredag kom den etterlengtede Mediestøttemeldingen fra kulturdepartementet og Trine Skei Grande.
Der ble det klart at de ønsker at lokalavisene skal styrkes, NRK-lisensen skal avvikles og at NRK skal finansieres over skatteseddelen.
– Lokalavisa gjør innbyggere bedre i stand til å ta informerte valg når de bestemmer hvem som skal styre kommunene sin. Vi vil løfte lokaljournalistikken, sa Skei Grande fra scenen i Drammen, hvor hun la fram meldingen.
Se live-intervju med Grande her:
– De store vinnerne
Rune Hetland er generalsekretær i Landslaget for lokalaviser (LLA), og er fornøyd med utfallet av dagens mediestøttemelding.
– De aller fleste medlemsavisene til LLA er de store vinnerne, når det gjelder ressurser. Så er det noen av de største medlemmene våre som direkte har fått hard valuta, men det de har fått er også viktig: De har for første gang fått en kulturminister som virkelig har vist lokalavisene respekt, ved å stå på scenen og fortelle hvor viktig lokalavisene er for innbyggere i hele landet, sier Hetland.
Han er glad for at dette også skal få betydning for mediestøtten.
– Det er heder til lokalavisene, og til alle de flinke og entusiastiske folkene som jobber i lokalavisene, sier han til Medier24.
– Det varmer hjertet?
– Ja, og vi synes jo det er fortjent, sier han og smiler.
– Skuffende
– Det er gledelig å høre den sterke understrekningen av verdien av redaktørstyrte medier for å sikre tilliten i samfunnet og demokratiet, sier Hanna Relling Berg, styreleder i Norsk Redaktørforening og redaktør i Sunnmørsposten.
Hun trekker imidlertid fram at det også er skuffelser i den nye meldingen.
– Det som er skuffende er at de store lokalavisene og regionavisene, som kanskje står i den aller største stormen med tanke på omveltning, kanskje ikke er tatt med. Det er gjennomført nedbemanninger hos mange, som gjør at vi ikke klarer å dekke alle kommuner like godt, så ønsker vi selvfølgelig å bli satt i stand til å kunne fylle det oppdraget, sier hun.
Hun er også skuffet over at det ikke blir innført midlertidig fritak for arbeidsgiveravgift, slik mediemangfoldsutvalget tok til orde for i sin rapport.
– Men jeg ser et lite håp, ettersom det står i meldingen at det skal kunne vurderes på nytt, hvis situasjonen tilsier det. Men heller enn å vente, bør man sette i gang en utredning for å se på om dette kan være løsningen for alle mediehusene, sier hun.
Redd for at det blir mer venting
– Vi er glade for at meldingen endelig er her, og for at de ønsker å samle all støtten i en samlet ordning, sier Randi Øgrey i Mediebedriftenes Landsforening (MBL)
– Vi savner en ordning for de regionale avisene og de store lokalavisene, som jobber med krevende saker og viktig journalistikk, men fortsatt står i en krevende situasjon, sier hun.
– Er det den største svakheten med denne meldingen?
– Ja, at den ikke svarer Mediemangfoldsutvalget på ambisjoner, samtidig som de sier at dette er noe de kommer tilbake til.
– Blir det to-tre år til med venting?
– Jeg er redd for det, men samtidig gir det en mulighet for å komme inn med gode forslag, sier hun.
– Mye bra
Tidligere leder av Mediemangfoldsutvalget og Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås er ikke overrasket over at meldingen ikke innholdet et forslag om å gi mediebedriftene midlertidig fritak for arbeidsgiveravgift, slik utvalget hans foreslo for to år siden.
Han er likevel glad for at man innfører fireårige politiske styringssignaler for mediestøtten, inkludert støtten til NRK.
– Det er mye annet bra, blant annet fireårig perspektiver for all mediestøtte, slik vi foreslo.
– Hva tenker du om initiativet til at man vil ha større avstand mellom politikere og medier?
– Det er bra, men det er klart: En gang hvert fjerde år vil politikerne ha muligheten til å justere opp eller ned. Men det nå de nesten få, sier Åmås.
Han vil ikke trekke fram noen potensielle svakheter, før han har fått finlest meldingen.
– Noen av de meningsbærende riksavisene vil nok reagere hvis de nå over noen år får mindre støtte, eller en mindre andel av den totale støtten, slik det nå kan se ut som, sier han.
– Synd
Senterpartiets Åslaug Sem-Jacobsen er skuffet over at den ønskede satsingen ser ut til å gå på bekostning av andre som mottar pressestøtte.
– Jeg syns det er bra at lokalavisene styrkes i Mediemeldingen. Men det som er synd er at det gjøres på bekostning av andre medier, i en tid hvor regjeringen heller burde hatt langt større ambisjoner en dette på å sikre mediemangfold og fortsatt stor troverdighet i befolkningen til redaktørstyrt seriøs presse, skriver hun i en melding til Medier24.
Hun mener også at det ikke er nok tiltak i meldingen, som skal demme opp for medienes fall i annonseinntekter de siste årene.
– I meldingen er det skuffende lite tiltak som monner for å demme opp for medienes utfordringer med annonsefall og digital omlegging i kombinasjon med utbredelse av fake news og alternative medier. Jeg hadde virkelig forventet mye mer styrking og bistand til mediene nå fra en medieminister fra Venstre, skriver hun.