LLA ber om pressestøtte-tak: Vil «ta fra de store» og gi mer til de små

Denne helga er det tid for landsmøte i Landslaget for lokalaviser, og det finner sted på Scandic Nidelven i Trondheim. Torsdag kveld startet det som vanlig med den formelle delen, selve årsmøtet. Som de senere år er blitt til en kortvarig og applauderende stund.

Hvor Roar Osmundsen i dag overtok styreledervervet i organisasjonen, fra Ståle Melhus. Osmundsen ga et klart signal om hvilke saker organisasjonen vil jobbe for den neste tida:

Ikke uventet viktige saker som distribusjon og postomdelinger på lørdager. Hvilke rammevilkår og begrensinger NRK skal få.

Og mediestøttepolitikken. Nå tyder mye på at «nullmomsen» er i boks. Da vil LLA igjen rette blikket mot den direkte pressestøtta:

- Der har vi et tak som er bøyelig. Det tror jeg vi må gjøre noe med for å sikre pressestøttens legitimitet, sa nyvalgt leder Roar Osmundsen under dagens årsmøte.

• Slik ser det nye styret i LLA ut - les mer om det her: Roar Osmundsen ny styreleder i LLA

Vil gi veksten til de små

Overfor Medier24.com utdyper leder Osmundsen og generalsekretær Rune Hetland dette synet. En endring som ifølge dem er nødvendig for å sikre at ordningen overlever. Og muliggjør vekst i den samlede bevilgningen:

- Hvis vi skal få et løft i pressestøtten som kompenserer for prisveksten de senere åra - stillstand er jo egentlig tilbakegang - så må vi nå ha et løft på 10 prosent, 30 millioner kroner. I tillegg bør bransjen få et ekstra løft, for å klare den omstillingen vi står i. Men å få til det er vanskelig. Både i bransjen, overfor politisk nivå og innbyggere. Særlig hvis enkelteaviser får så mye støtte at de passerer 50 millioner kroner i støtte, sier Hetland.

Pressestøtten er nå på nær 350 millioner kroner, der en håndfull aviser stikker av med nærmest halvparten. I 2014 fikk Vårt Land og Dagsavisen henholdsvis 44 og 42,9 millioner kroner.

Ikke første gang...

Det er ikke første gang dette kommer opp. Den rødgrønne regjeringen foreslo et lignende tak i 2013, men det ble da stanset.

De blå foreslo det i fjor, men da ble det heller ikke noe av det. Blant annet etter reaksjoner fra Mediebedriftenes Landsforening, som sa nei til et statisk tak.

I dag er det et dynamisk tak som går på prosent av omsetningen, maks 40 prosent. Men det er ikke nok, mener altså LLA.

- Dere vil altså ta fra de store og gi til de små?

- Nei, og det er ikke vårt mål å «ta noen» eller at aviser skal få redusert sin støtte. Så kanskje taket bør være på 45 millioner, det er helt greit. Vårt poeng er at det bør komme et løft. Og de pengene bør ikke gå i hovedsak til noen få aviser. Det vil skape reaksjoner, mener Rune Hetland.

- Så vi vil i utgangspunktet ikke «ta» fra noen, dette taket mener vi bør innføres bare hvis vi får en økning i ramma, presiserer styreleder Roar Osmundsen.

Han understreker samtidig at momsspørsmålet fortsatt er viktigst, all den tid nullmomsen fortsatt ikke er sendt til ESA for godkjenning.

- Samfunnet får mye igjen

Nyvalgt leder Roar Osmundsen representerer en av de «små» avisene som ikke hadde sagt nei takk til mer pressestøtte.

Han er redaktør i Søgne og Songdalen budstikke, som i dag får 490.000 kroner i tilskudd, sju prosent av en omsetning på rundt 7 millioner kroner. Til sammenligning utgjør pressestøtten for en avis som Klassekampen, rundt 30 prosent av omsetningen.

- 100.000 mer for oss ville selvsagt ha betydd mye, og det er veldig enkelt å peke på områder jeg kunne ha målrettet dette inn mot, på utvikling, digital kompetanse og journalistikk, sier Osmundsen.

- Og da synes du det er galt at noen få aktører får «halve kaka»?

- Som sagt er det ikke vårt mål å «ta noen», og det er ikke så langt tilbake at aviser som oss ikke fikk pressestøtte i det hele tatt. Men vi ønsker å høyne statusen enda mer til de minste avisene, sier styrelederen.

Lokalavisenes general forsvarer også og framsnakker avisenes betydning:

- Det er en realitet at samfunnet får mye igjen for støtten. Det viser det fantastiske mangfoldet av lokalaviser som fins, sier Rune Hetland.