Hovedtrekket for mediepolitikken i neste års statsbudsjett, er som følger:
- Nullmoms på aviser og andre nyhetsmedier både på nett og papir.
- Det avgiftsmessige skillet mellom papiraviser og elektroniske nyhetsmedier har i en årrekke vært et vesentlig hinder for innovasjon og utvikling i mediebransjen. Når vi nå fjerner dette hinderet sørger regjeringen for at mediebransjen kan utvikle og tilby fremtidsrettede medieprodukter til brukerne, uavhengig av plattform, sier kulturminister Thorhild Widvey i en pressemelding.
At nullmomsen kommer, har vært varslet siden i vår. Nå bekrefter regjeringen dette arbeidet, men slår fast at det må bekreftes av ESA. Det tyder på at nullmomsen neppe er klar fra 1. januar. Slik beskriver departementet dette arbeidet:
- Regjeringen har en tett og god dialog med ESA om saken, og arbeider å få saken avklart så raskt som mulig. Når ESA formelt har godkjent fritaket vil Finansdepartementet endre merverdiavgiftsforskriften så raskt som mulig og iverksette fritaket.
Det har også vært spørsmål om hvilke medier som vil omfattes av ordningen. Det ble tidligere i år antydet at det også ville gjelde for lyd og levende bilder, uavhengig av hvilke kanaler tjenesten distribueres gjennom:
Regjeringen foreslår at ordningen omfatter elektroniske nyhets- og aktualitetstjenester, både i form av tekst og som lyd/bilde. Det vil omfatte alle medier som i hovedsak består av nyhets- og aktualitetsinnhold, blant annet nettaviser og nyhetsbaserte tv-kanaler.
- Kutt i pressestøtta legges bort for denne gang.
Etter to års mislykket kamp for å redusere pressestøtten til norske lokalaviser og meningsbærende aviser, legger regjerningen nå bort denne kampen. I forslaget til statsbudsjettet er det sågar en samlet økning på rundt fire prosent på dette feltet, sammenlignet med revidert budsjett for 2015.
Kulturdepartementet antyder imidlertid at dette bare blir et «hvileår». Og skriver blant annet om pressestøtten:
- Regjeringen moderniserer det mediepolitiske virkemiddelapparatet gjennom økt likebehandling av mediene, uavhengig av teknologisk plattform. Over tid skal nivået på pressestøtten reduseres.
- NRK-lisensen øker med 25 kroner, langt mindre enn NRK ønsket seg.
Lisensen øker med 25 kroner til drøyt 2.780 kroner neste år. Økningen er langt mindre enn de 70 kronene NRK har bedt om, og innebærer en inntektsvekst på rundt 1 prosent for kanalen. Dog blir det enda littt dyrere for forbrukerne, ettersom «lavmomsen» for kultur, reise og transport øker fra 8 til 10 prosent.
25 kroner innebærer 50 millioner kroner i økte inntekter for NRK, mot 70 kroner som kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen ønsket seg i det såkalte «lisensbrevet» tidligere i år. Det vil si nær 100 millioner kroner mindre enn ønsket. Men NRK må effektivisere, slår regjeringen fast i budsjettforslaget, og viser til det som ble sagt da Allmennkringkastermeldinga ble lagt fram før sommeren. I budsjettforslaget skriver Kulturdepartementet nå:
I Meld. St. 38 (2014–2015) Open og opplyst slår departementet fast at det vil stille økte krav til effektivisering av NRKs drift og at NRK framover ikke kan vente full kompensasjon for økte kostnader. Departementet viser samtidig til at NRK har gjennomført betydelige innsparinger i 2014 og 2015. Effektiviseringsgevinsten har dekket kostnadsøkninger utover ordinær lønns- og prisvekst, særlig knyttet til samtidig digital og analog distribusjon av radio, kjøp av rettigheter samt sikkerhet og beredskap. En økning av avgiften på 25 kroner vil dekke deler av den ordinære lønns- og prisveksten. Øvrig lønns- og prisvekst og særskilt kostnadsvekst på totalt om lag 140 mill. kroner må dekkes gjennom effektivisering og innsparinger.
Regjeringen viser også til at NRK-lisensen har økt med 687 kroner fra 2005 til 2014, altså 37,3 prosent. Samtidig har det blitt flere lisensbetalere:
- Kombinasjon av lisensøkning og flere lisensbetalere har gitt NRK en økning i lisensinntektene på totalt 1 846 mill. kroner, eller 53,4 pst. fra 2005 til 2014. Fra 3,45 mrd. kroner i 2005 til 5,3 mrd. kroner i 2014.
Medier24 kommer tilbake med mer.
