Linn de Lange (35) synes mediene jakter for mye på teknologi og jobber for lite med innholdet

Mange kjenner Linn de Lange (35) som en norsk medieleder - andre fra baksetet på en taxi der hun blir rundlurt av Ylvis-brødrene på TVNorge.

Da hun forlot jobben som digitalredaktør i Nationen og begynte som konsulent i Varde Hartmark i mai, var det nettopp denne YouTube-videoen som ble sendt rundt i konsernet for å introdusere henne.

– Jeg jobbet i Nettavisen og jeg var på vei til pressekonferansen da justisminister Knut Storberget skulle gå av og 22. juli var et bakteppe, så jeg var ganske seriøs da jeg steg inn i taxien. Jeg var i et litt annet modus, for å si det sånn, ler hun og fortsetter:

– En av de første dagene i ny jobb, var det noen som sendte den ut til hele konsernet. Festlig. Jeg er blitt vant til at folk ler av meg, så det har blitt en «ice breaker», for å si det sånn.

Enorm forandring

35-åringen har tidligere jobbet i Nettavisen, Nationen, Teft og TV 2 Interaktiv. Hun var også leder for Medienettverket for kvinner i ledelse.

Men for drøyt to måneder siden forlot hun mediebransjen - som hun fortsatt mener er i krise:

– Overgangen har vært stor fra der jeg har gått fra å sitte i en ledergruppe og vite alt til å ikke skjønne noe som helst. I konsulentbransjen er det en helt ny sjargong og fagutrykk. Etter et par måneder begynner jeg å komme mer inn i metodikken, sier hun.

Linn de Lange mener at konsulentbransjen på mange måter er mer profesjonell enn den hun forlot der alt skal kvalitetssikres - i alle ledd.

– Det tror jeg mediebransjen har noe å lære. Men så er det noe med å mestre overblikk, tempo og gjennomføringskraft på en gang.

– Strategier liggende i en skuff

Hun savner allerede en del av folkene, men er det noe hun er glad for å forlate, så er det dette:

– I mediebransjen, sett fra et lederperspektiv, er det ofte sånn at man har ekstremt mye planer, kjempe gode strategier osv, men så blir de liggende i en skuff. I all hovedsak handler jobben i konsulentbransjen å få dem ut av skuffen og inn i det daglige. 

– Det er så jag i mediebransjen at man har egentlig ikke tid til å sette seg ned og få det viktige overblikket. Det er kanskje litt mer organisert der jeg er nå, selv om alle bransjer har sitt å stri med.

– Hvordan ser vi ut fra utsiden?

– Man får en ro fra utsiden og ser inn på kaoset. Det første jeg tenker er at det går alt for tregt. Jeg tenker implementeringen av nye strategier burde vært gjort på en annen måte. Man mangler en metode for å gjøre det.

– Ble du lei?

– Man blir litt lei av å snakke om de samme tingene gang på gang, men så føles det som at ingenting skjer. Man får noe ut i livet, men så jobber folk på akkurat samme måte som de har gjort før. Jeg tror alle redaksjoner sliter litt med det der.

– Var det slik du opplevde din tidligere arbeidsplass Nationen?

– Nationen var et papirforankret mediehus med produksjonssystemer som ikke var ideelle for digital publisering, fulgte gamle deadlines og så videre. Å få den organisasjonen til å bli digital var en stor utfordring, men vi fikk til mye ser vi på de siste årene.

– Var det derfor du måtte ut?

– Nei, på ingen måte. Og jeg måtte ingenting. Jeg hadde en intensjon om å starte for meg selv før jeg fikk tilbud på Varde Hartmark. Men jeg var kanskje litt lei av å snakke om de samme tingene om igjen og om igjen - uten at det skjedde så mye. Og jeg så at vi var låst i det samme mønsteret der papiret var navet og det man snakket om på morgenmøtene, sier hun.

– Men for ordens skyld; jeg snakker i fortid, Nationen har mye bra på gang.

Møter på en vegg

Og det er akkurat her kjernen er i hva hun som konsulent skal jobbe med fremover. Å få en strategi ut i livet:

– Er mediebransjen et marked for Varde Hartmark?

– Ja, absolutt. Jeg kommer inn med digital kompetanse, journalistikk og lederskap i bunn, men hittil har jeg ikke jobbet noe som helst med medier. Man blir mer tverrfaglig selv, men har også en stor styrke i å jobbe i team med ulik kompetanse.

– Hva kan du som bransjen bør lære?

– Metodikken man bruker for å få ting til å funke. Mange sitter med en god strategi i en stor eller liten redaksjon, men sliter med å få organisasjonen til å jobbe på en annen måte. På den korte tiden som konsulent har jeg lært utrolig mye om hvordan man stegvis skal få ting til å skje. Metodene var en øyeåpner for meg.

– Det er frustrerende når man som medieleder ønsker å gjøre endringer, men mangler den siste biten for å sikre implementering.

– Hvis du ikke fikk det til i Nationen, hvorfor skal du da få det til som konsulent?

– Jeg fikk til en del i Nationen, men på langt nær det jeg hadde ambisjoner om. Det har flere årsaker. Det er for så vidt også to vidt forskjellige ting å jobbe som konsulent og som medieleder eller journalist. I tillegget får man et helt annet overblikk på utsiden og det jeg ser nå, skulle jeg gjerne ha sett da jeg var redaktør. Jeg skulle gjerne hatt metodikken jeg nå lærer som konsulent.

– Fortsatt en bransje i krise

Den ferske konsulenten synes litt synd på bransjen hun forlot og karakteriserer den fortsatt for å være i en slags krise - selv om man har fått hodet litt over vannet med brukerbetaling.

Hun lar seg irritere over at man har fokus på feil plass:

– Det jeg synes er litt synd med mediebransjen er at man jager teknologien hele tiden, i stedet for at man har fokus på innholdet. Mange sier at «vi har fokus på journalistikken», men det er jo ikke det man gjør. Man fokuserer på hvordan man kan spre journalistikken og hvilke plattformer og analyser. Det er litt som å være i et hamsterhjul og jeg forstår det, for man vet jo ikke hvor man skal, sier hun og fortsetter:

– Jeg tenker at man må fokusere mye mer på seg selv i innhold og ikke så utrolig mye på alle andre, men samtidig stå sammen som bransje. 

De Lange mener at man gjorde en tabbe ved å gi bort journalistikken, men vi har også tabbet oss ut på andre måter - som vi gjør fortsatt.

35-åringen mener at vi har et omdømmeproblem:

– Tenk hvor mye spalteplass og oppmerksomhet vi har gitt til for eksempel bloggere som har gitt oss billige klikk. Vi har gjort oss selv en bjørnetjeneste - nå som mange ønsker å la kvalitetsjournalistikken få størst plass og flest ressurser. Vi har rett og slett fått et dårlig rykte.

– Hvorfor jager mediene etter klikk nå som klikkøkonomien er så og si død?

– Ja, det er litt rart. Samtidig så må man ha volumet for å konvertere gratispassasjerene til betalte brukere. Det sitter også fortsatt noen utdaterte annonseselgere der ute som holder liv i noe av klikkjaget. Det er tydeligvis vanskelig for dem å skifte om, for da må man jobbe annerledes. Det er nok også enkelte ledere og styrer der ute som er redd for å skru om på forretningsmodellen.

– Må de det?

– Ja. Og det er mange eksempler på det, der Key Account Managere ønsker å selge ut ett år i forveien og bryr seg om klikk. De klikkene er jo ikke verdt noe for produktet selv om de kan gi inntekter - enn så lenge. 

Linn de Lange tror ikke dagens forretningsmodeller er holdbare i fremtiden.

– Det er ingen som vet hva som skal redde bransjen, men jeg tror det ligger ett eller annet der framme i tid som vi ikke forstår ennå.

Ser lyst på fremtiden

 Det er langt fra tiden i Nettavisen med drosjeturen med Ylvis til der konsulenten Linn de Lange er i dag. For tiden slapper hun av på solsenga i syden og lader batteriene til et hardkjør i Varde Hartmark fremover:

– Jeg fikk jo en helg på å omstille meg da jeg sluttet i Nationen på fredag og ble konsulent på mandag. Det er hyggelige folk med veldig varierte bakgrunner, der jeg har lært utrolig mye på kort tid. 

– Og nå har du blitt enda en som skal jobbe med digitalisering?

– Haha. Jeg blir litt sprø av det ordet der, for hva er det egentlig? At vi sender mail i stedet for brev? Nei, det er et buzzword - litt som content marketing. Vi har da holdt på med det i alle år. Jeg tror det handler om automatisering og hvordan vi kan bruke systemer sammen med folk for mer effektivitet, kvalitet og nye inntektsstrømmer. Det er utfordrende og stort nok å få til, men selve ordet rommer ikke noe magisk. Vi følger samfunnsutviklingen generelt.

– Det burde ikke komme som en overraskelse på noen bransjer at verden kontinuerlig er i endring, avslutter hun.