NRK P1+ sitt studio på Tyholt i Trondheim med deler av redaksjonen. Fra venstre: Henning Olstad, Inger Helga Skinlo, Eli Bergman, Eivind Motland, Line Gevelt Andersen og Ståle Tonning.Erik Waatland
– Lytterne våre har levd et liv. Du kan ikke komme med noe mambo-bambo her, for da blir du avslørt!
NRK P1+ har for alvor etablert seg som en av Norges største radiokanaler. Det var det ingen som hadde drømt om for snart fire år siden.
2. oktober 2013 kom P1+ på lufta som en ren digital kanal i NRK-systemet.
Tidligere det året hadde man samlet redaksjoner fra Marienlyst og Tyholt til å tenke ut et konsept som kunne passe til lyttere over 55 år, som følte at radiotilbudet på P1 hadde blitt for ungt.
Tok markedsandeler kjapt
På lanseringsdagen var det kakefeiring, korps og en seleber åpning. Programsjef Line Gevelt Andersen i NRK er også kanalsjef i P1+.
Lyttertall P1+:
Markedsandel (dekning + lyttetid)
Juli 2016 : 5,7 prosent
Juli 2017 : 8,9 prosent
Daglig dekning:
Juli 2016: 177 000 lyttere
Juli 2017: 274 000 lyttere
(Kilde: TNS/NRK)
Hun husker godt nervene og optimismen fra 2013:
– På lanseringsdagen sa jeg til kringkastingssjefen at om vi klarte 100.000 daglige lyttere i løpet av ett år, så skal vi være veldig fornøyde. Så ble det nesten 200.000 daglige i løpet av ei uke. Skjønner du? ler hun.
Medier24 Andersen på hennes kontor i Trondheim. Om kort tid fyller kanalen fire år og har på rekordtid tatt posisjoner på radiomarkedet.
Ifølge TNSs egne tall, er de i norgestoppen hva gjelder markedsandeler. Lyttertallet er mer eller mindre etablert på et høyt nivå (se faktaboks), opplyser NRKs statistikkavdeling.
Etter DAB-omleggingen ser det ut til at en del P1-lyttere har vandret over til P1+. Samlet sett har derimot NRK fått færre lyttere på radio etter omleggingen, viser målinger.
– Vi visste at kanalen kom til å treffe, for vi forsto hva det eldste P1-publikummet var misfornøyde med. I så måte visste vi hva vi gjorde, men vi forsto ikke at savnet etter noe slikt var så stort. Det ante vi ikke, sier hun.
– En sann fornøyelse
Kanalens motto er «Musikken og stemmene du kjenner» og har flere kjente radioprofiler på sendeskjemaet, som Hans Petter Jacobsen, Viggo Valle, Tom Erik Sørensen – og nå i sommer Annette Groth.
Dette er også kanalen som spiller musikken du sjelden hører noen andre plasser blant de største kanalene.
I all hovedsak blir det spilt 50- og 60-tallsmusikk, men på kveldene er det dedikerte programmer som spiller country, svenske viser og gammeldans – for å nevne noe. I bunnen ligger det en høy norskandel, opplyser NRK.
– Svært kresne lyttere
Noe av kanalens store satsinger er frokostradioen. Denne uken er det programleder Tom Erik Sørensen og produsent/vaktsjef Ståle Tonning som styrer spakene.
Tonning har vært tilknyttet flere redaksjoner gjennom årene i NRK, men for rundt ett år siden ble han en del av P1+. Det var som å komme hjem, smiler han.
– Å jobbe i P1+ er en sann fornøyelse. Jeg har vært i NRK i snart 18 år og har aldri opplevde en slik opptur noen sinne i NRK-systemet. Det er et fantastisk arbeidsmiljø.
– Hvordan synes du publikummet skiller seg her - fra for eksempel i P1?
– Lytterne er svært kresne. Ett eksempel på det er når vi en gang i blant kjører repriser fra andre redaksjoner i NRK: Da hender det at vi får tilbakemeldinger om utydelighet. Der er de nådeløse. Jeg mener det har vært en av suksessfaktorene til P1+ at vi er tydelig og forståelig, fordi lyden er så ren. Det er ingen bakgrunnsstøy når vi snakker, sier Tonning.
Kanalen har en stor grad av lytterkontakt, der de lar folk ringe inn med spørsmål eller ønsker om musikk. Og kildene skal få snakke ut:
– Nysgjerrigheten er stor i målgruppa vår og vi merker at de lytter til radio for å få et utbytte av det både intellektuelt og underholdningsmessig. Lytterne våre har levd et liv. Du kan ikke komme med noe mambo-bambo her, for da blir du avslørt! Det er kloke folk som hører på, og det prøver vi å serve hele tiden, sier produsenten.
Henning Olstad er redaksjonssjef for radio på Tyholt og har jobbet i NRK siden 1993 med ulike flater. Han sier at da de gikk for P1+-konseptet, så var utviklingen i forkant livsviktig:
– Vi er utrolig opptatt av målgruppen. Når du hører på P1+, så skjønner de fleste lytterne hva de hører på og vi har vært enige hele veien om hvordan det skal låte. Innholdet har vært gjennomarbeidet fra start til mål, der vi har sendinger man kan bli klokere av, det skal være en folkelighet og ikke minst begripelig, sier han.
Utsolgt for DAB
Da P1+ lanserte, var DAB ganske ukjent for den jevne nordmann. Men allerede til jul - noen måneder etter lanseringen av kanalen, var de største elkjedene tomme for radioer. Engasjementet var til å føle på, sier Andersen:
– Vi fikk umiddelbare tilbakemeldinger fra lytterne og det kom en drøss med håndskrevne brev. En sa han elsket oss og unnskyldte seg med at han ikke fikk tid til å høre radio på mandager og torsdager. Ei anna ei sa «Nå har kjøkkenet mitt endelig blitt koselig igjen». Det traff oss rett i hjertet, smiler Andersen.
Siden lanseringen, har flere kommet på banen. Digitaliseringen av radioen førte til flere kanaler og nå er konkurransen større - også om de eldste lytterne:
– Tilbudet har blitt mye større for denne gruppen også med økt konkurranse, som P1, P2, Alltid Klassisk, Alltid Nyheter, Vinyl og andre kommersielle kanaler. Og vi vet at vår målgruppe skrur også mer på radioen. Det er brillefint det, avslutter programsjefen.