For to år siden var det over og ut for serien «Jenter» på NRK Super, som da hadde holdt det gående i 10 år.
Gjennom serien «Jenter» fulgte man en jentegjeng fra Oslo gjennom tykt og tynt over 10 sesonger. Da serien var ferdig i 2017 oppstod det et vakuum, og Wisløff og resten av NRK Super stilte seg et spørsmål: Hva skal vi gjøre nå? Hvordan skal vi klare å fylle tomrommet?
Svaret til serieskaper Anne Wisløff ble å spørre målgruppa om hjelp.
NRK
– Vi la ut et åpent spørsmål på sidene våre: Hva var det beste og det verste med 7. klasse?
Inn tikket det historie etter historie om utestenging, mobbing, at klassen deles inn i ulik gjenger og at det som før hadde vært en samlet vennegjeng, nå plutselig var delt opp i «de populære» og de som ikke var populære.
– Gjennom seriene vi hadde kjørt tidligere hadde vi ikke fortalt ordentlig om utestenging og mobbing. At helt vanlige jenter kan være grusomme mot hverandre, uten at det lå noe annet bak enn frykten for å være utenfor, sier Wisløff.
Disney
Den tanken resulterte i serien «Lik meg», og om 12 år gamle Oda som blir utestengt fra vennegjengen av bestevenninnen Arin, etter at Arin begynner å henge med den populære jenta i klassen, Luna.
Men hva er det egentlig NRK Super gjør riktig, når de lager programmer for en målgruppe som ikke er bare barn lenger, men som heller ikke har blitt ungdommer?
Fryktet å bli utkonkurrert av Hannah Montana
Serieskaper Anne Wisløff står blant annet bak serien «Lik meg», og åpner nå opp om hvordan kanalen tenker når de skal gjøre research, og sørge for at seriene de lager faktisk treffer målgruppa.
For å bli litt klokere må vi spole tilbake til 2007: Miley Cyrus, i rollen som Hannah Montana, var mange små jenters store forbilde.
– Vi må tilbake til 2007 i NRK Super. Da var Disney Channel som var NRK Supers største konkurrent, og vi var redde for å bli totalt utkonkurrert. Hannah Montana var det store forbildet for mange unge jenter – men hva skal vi lage, sier serieskaper Wisløff og fortsetter:
– I tillegg var internett var blitt stort og viktig uten at vi hadde funnet ut hvordan vi skulle være på internett.
Løsningen ble et dybdeintervju med en helt vanlig 12 år gammel jente: Hva gjorde hun etter skolen? Hva hadde hun på matpakka? Hvem hang hun med i friminuttene? Og hva trengte hun av NRK Super på nett?
– Det hun trengte var en bestevenninne på nett, sier Wisløff.
Og da laget NRK Super nettopp det: En fiktiv blogg i god 2007-stil, hvor «Sara» fikk blogge om sin hverdag i sjuendeklasse. «Sara» fikk holde på daglig i et år, og er en slags modell for hvordan serier som «SKAM» og «Lik meg» fortsatt publiseres: Som små klipp, tekster eller meldinger, ikke som én og én full episode.
Research
Bak serien ligger også timevis med research og intervjuer av sjuendeklassinger, både alene og i gruppe om deres liv, inkludert konkrete hendelser, som er avgjørende i hverdagen til mang en 12-åring: Leirskole, slutte på barneskolen, HPV-vaksine, prøver og vinterball.
– Vi forsøkte å finne de riktige situasjonene å sette karakterene våre inn i, sier hun.
Wisløff forteller at de har bygget opp intervjuene etter en modell i flere ulike trinn:
1. Begynne med det enkleste
Fortell om livet ditt
Hvilke fag liker du på skolen?
Hva gjør du etter skoletid?
Hva gjør du i ferien?
2. Fordypning
Liker du å leke?
Har du slutta å leke?
Har du venner?
Liker du best å være to og to eller mange?
3. Vanskelig ting
Er det mobbing på skolen din?
Har du blitt mobbet?
Er det utestenging på trinnet?
– Disse intervjuene gir ofte tydelige og interessante mønstre: Mange både lyver og forskjønner de situasjonen til egen fordel, og mye av informasjonen ligger i det de ikke sier, sir hun og fortsetter:
– Det er utrolig hvor mange versjoner det kan finnes av samme historie på ett og samme trinn.
Frykt for å være utenfor
I serien settes store følelser i sving: Det handler om usikkerhet, et behov for å høre til og ikke minst frykten for å stå utenfor.
Karakterene i serien kan deles inn i tre hovedgrupper: De populære, de utstøtte og de som ikke gjør noe.
– Vi var redde for at seerne ikke skulle få nok sympati med Arin, som stenger Oda ute. Derfor måtte vi også la Oda gjøre mange feil på veien for å vinne tilbake Arin, slik at man skulle kunne få sympati med begge karakterene, sier hun.
Samtidig som man gir karakterene ulike feil og mangler, så må det også finnes håp. Man skal jo ikke knuse målgruppas håp om at
– Vi skal også vise at det finnes håp. Karakterene våre må også få være forbilder og tørre å gjøre noe etter hvert, sier Wisløff.
Har ikke gjort et poeng ut av hijaben
Arin, en av seriens hovedkarakterer, har på hijab. Det var et valg produksjonen tok tidlig, ettersom man ikke, så vidt Wisløff vet, har hatt hovedkarakterer i en serie rettet mot akkurat denne målgruppa, hvor man også har hatt en hovedkarakter med hijab.
– Vi valgte å ikke tematisere at hun er muslim, eller gjøre et poeng ut av at hun bruker hijab, men bare vise fram at hun er en helt vanlig jente, sier hun.
Det forteller Wisløff at har blitt godt mottatt av seerne.
– Vi har fått få kommentarer om at hun har hijab, sier hun.
