«Kan vi ikke heller diskutere virkelig mangfold, kvinner og menn sammen», spør mangeårig medieleder Kjersti Mo i et debattinnlegg etter Medienettverkets vårmøte torsdag 5. april.
Hun har noen svært gode poenger. Og til hennes spørsmål, «Er det virkelig bare kjønn som teller i et mangfoldsperspektiv i 2019» er svaret helt åpenbart: Nei.
Men kjønn er fortsatt en overraskende sentral faktor når kvinners karriereløp skal defineres, i følge topplederforskningen til Institutt for samfunnsforskning.
Diskusjonen om å få opp kvinneandelen i ledelsen i vår bransje har pågått i flere tiår. Det har gått veldig trått. Mer trått i denne bransjen enn i mange andre deler av næringsliv og samfunnsliv. Vi er langt fra i mål, men det går i riktig retning. Etter halvannet år der kvinner i ledelse har vært på dagsorden, har flere mediekonsern satt konkrete mål for sitt arbeid med å jevne ut kjønnsforskjellene. Medienettverket har vært en viktig pådriver for å øke bevisstheten hos topplederne, og vi har fått tilbakemelding om at våre diskusjoner og halvårlige “revisjonsrapporter” har effekt.
Kjønn er åpenbart bare én av dimensjonene som avgjør hvor mangfoldig en bedrift eller bransje er. På høstmøtet til Medienettverket i fjor snakket Loveleen Brenna om mangfoldsledelse. Hennes systematiske metode for å kartlegge hvorvidt en organisasjon har mangfoldskompetanse, er en nyttig øvelse, også i mediene.
Det samme påpekte kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen i NRK i panelsamtalen under vårmøtet torsdag. Selv i NRK som har lykkes svært godt med å utjevne kjønnsforskjellene på alle ledernivåer, er det fortsatt svært få ledere med flerkulturell kompetanse. I NRK har de satt som mål at en av tre nyansatte skal ha denne bakgrunnen. Så langt har de ikke lykkes med det.
Når målet er nedfelt og uttalt tydelig i organisasjonen og i tillegg blir formidlet fra en scene foran 100 medieledere, blir det vanskeligere å ikke lykkes med det målet man har satt seg.
Da det nyvalgte styret i Medienettverket etter vårmøtet i 2018 møttes for første gang, var det en sak på dagsorden: Hva skal dette nettverket være, og hvordan kan vi bidra til å gjøre bransjen mer mangfoldig?
Styret var enige om at vi ønsket å utvide mangfoldsbegrepet, at ikke bare kjønn skulle være på agendaen, og at vårt nettverk også burde løfte debatten om at vår bransje ikke har klart å tiltrekke oss talenter med flerkulturell bakgrunn og løftet dem opp i lederroller.
Vi var også enige om at vi trengte mer kunnskap om hva topplederne i de ulike mediekonsernene tenkte om mangfold og hva de konkret gjorde i sine organisasjoner. Derfor inviterte vi oss til dybdeintervjuer med de fleste topplederne - de siste får besøk nå i vår.
Konklusjonen fra disse samtalene var at man nærmest kollektiv innrømmet at mangfold ikke hadde vært høyt nok på agendaen i mediekonsernene, hverken når det gjelder kjønn eller flerkulturell kompetanse. Alle ga uttrykk for at de ønsket å gjøre noe med det.
Et av de konkrete verktøyene vi ble enige med mediekonsernene og MBL om å etablere, var Mentorprogrammet som startet nå i januar. Da vi lyste ut dette programmet oppfordret vi eksplisitt ledertalenter med flerkulturell kompetanse til å søke.
Når Mo etterspør debatter der både menn og kvinner er tilstede, er vi ganske trygge på at de pågår for fullt nå i mange rom, både styrerom, lederseminarer og redaksjonslokaler. Det får vi tilbakemelding fra i vår dialog med konsernledere i vår bransje. Heldigvis er denne debatten nå så viktig at den ikke bare tas på Medienettverkets arrangementer.
Når det gjelder debattene om kjønn og lederskap, ønsker ikke jeg å definere om noen temaer virker avleggs i 2019. Men jeg er enig med Kjersti Mo i at det er lite fruktbart å lage snevre rammer for hva som kjennetegner en kvinnelig og en mannlig leder.
Vi ønsker heller en diskusjon om hva som gjør deg til en god, innovativ og inkluderende leder, slik at vår bransje blir bedre. Vi tror Medienettverket vil være en viktig arena og et høyst nødvendig korrektiv i flere år fremover.