- LASSE OLSRUD EVENSEN, frilansjournalist
Rent formelt gjelder dette grunnleggende ytringsfrihet og grunnleggende menneskerettigheter. Ifølge Norges grunnlov paragraf 100 har vi som selvstendige individer både rett til å ytre oss samt si nei til å komme med ytringer.
Og jussen er sånn selv om vi journalister klager og krever enten du heter Ole Gunnar Solskjær eller Hvermansen.
Om jeg synes Solskjær skal stille til intervjue med TV 2? Ja, utvilsomt. Det er Norges viktigste fotballkanal og det norske folk burde virkelig få førstehåndsinformasjon fra vårt lands største idrettskjendis på verdensbasis.
Men når det er sagt: Vi journalister har ingen juridisk rett til å få en eneste eksklusiv kommentar fra noen - enten det er Solskjær eller andre, uavhengig av yrke, posisjon eller makt. Vi kan derimot spørre, prøve å overtale, snakke med folk slik at de velger å stille til intervjue. Vi kan sende mailer, sms og bruke andre digitale medier for å få kontakt. Men kan vi kreve svar? Nei.
Rent moralsk kan vi derimot ha et slags krav – avhengig av sakens alvorlighetsgrad.
I lille Norge har norske medier stor innflytelse og makt over nasjonale saker og personer. Dersom det oppstår saker som gir grobunn for å stille spørsmål, vil de fleste si ja til å la seg intervjue. I tilfelle Solskjær betyr TV 2s journalistiske saker, i et knøttlite marked med knappe 5,5 millioner innbyggere, minimalt for hans person. Og dersom det attpåtil er en underliggende konflikt med kanalen, er det uproblematisk for han å si nei. Rent kommersielt er det TV 2 som lider.
Ytringsfriheten er hjemlet i vår grunnlovs paragraf 100. Rent teknisk snakker vi om positiv ytringsfrihet, hvor man har en rett til å ytre seg – og en negativ ytringsfrihet, hvor man har rett til å si nei. Dette er også en grunnleggende menneskerettighet som alle har, uavhengig av kjønn, alder, legning, livssyn, nasjonalitet – og jeg vil også legge til yrke.
Men er det sånn at folk som setter seg i posisjon hvor de søker medias oppmerksom også kan undra seg å snakke med mediene? Ikke alltid. Det finnes unntak. I tilfeller, dersom der er saker som er viktig for helse, liv og land, og hvor man sitter i en posisjon hvor avgjørelser og gjerninger får direkte innvirkning på land og/eller personer, ja utvilsomt. Da foreligger det et moralsk ansvar – og jeg vil si en moralsk plikt til å stille opp.
Men kan vi forvente og kreve det av en fotballtrener?
Jeg gjentar: fotballtrener.
Forvente: Ja. Kreve: Nei.
Når Medier24 sin redaktør, samt VG sin kommentator, Leif Welhaven, dersom jeg leser dem riktig, mener at Solskjær har en slags plikt til å stille opp, tror jeg de overvurderer norske mediers viktighet i Solskjærs verden.
Manchester United får tusenvis av medieforespørsler hver eneste uke som har samme ønske: «Kan vi få Ole Gunnar Solskjær alene foran kamera og mikrofon?»
Realiteten er at 99,99 prosent av alle får nei. Det blir foretatt en prioritering både fra Manchester United sin presseavdeling - og Solskjær selv. Etter det jeg forstår, faller ikke bare TV 2 i bunken for avslag, men også andre norske medier. Fakta er at Solskjær ikke bruker tid på norske journalister.
Og ser man hva han gjør, bruker han ikke mye tid på journalister i det hele tatt. Derimot svarer han på utallige pressekonferanser. Og han oppfyller de krav som hver enkelt rettighetshaver har iht. kommersielle kontrakter.
Helt ærlig: Dette er en sak som har blitt større i mediene enn det TV 2 sin sportssjef, Vegard Jansen Hagen, selv ønsker å gjøre det til. Alle vet at et eksklusivt intervjue i ny og ne med Solskjær på hans eget morsmål hadde vært stas, sportslig viktig og kommersielt nyttig for TV 2.
Men å påstå at TV 2 har krevd noe som helst, er mer en mening som ble til i Dagbladets spalter. TV 2 har ikke krevd noe, de bare konstaterer. Saken har imidlertid en sterk lukt av forskjellsbehandling når man vet at Solskjær overser TV 2 i mixed zone - mens han stiller opp for flere andre.
Jeg vil heller si at det er litt smålig fra Ole Gunner sin side når faktum er at TV 2 har blitt nektet totalt adgang til Norges største idrettskjendis på verdensbasis de siste sju måneder - uten at han latt sin stemme klinge i TV 2 sin mikrofonmembran. Så derfor, på ekte hadelandsk:
“Kom igjen a Ole Gunnar. Gi nå litt mer faen. Du er såpass stor at detta trenger du ikke å holde på med. “
