Lyngdals avis lever på konsernets nåde: – Jeg klager ikke over lønna. Den ligger der den skal, sier redaktøren

Han hadde fortalt at han ikke talte timer lenger. At han jobbet tidlig og sent. I ferien, om kveldene, tredje hver helg. Han fikk 480.000 kroner i året.

Den aldrende Toyota-bilen var hans egen ja, men kjøregodtgjørelsen endret ikke akkurat på inntrykket.

– Pensjonsavtale? Ja, men jeg har ikke helt oversikt over innholdet i den. Jeg tenker å stå tida ut her, jeg da, sa Lars Rekaa, 64 år.

Lyngdals Avis er blant landets aller minste, og vaker rundt tusen abonnenter. Avisen begynte som et nettavisprosjekt av entusiaster i 2011, og ble lagt inn i folden til Nordsjø Media på Bryne bare tre år senere.

Tallene har vært ildrøde siden, og hva i all verden skal man med en lokalavis som ikke leverer svarte tall?

Og hva er det med dette Nordsjø Media, som beholder redaktører i småavisene, der andre fjerner dem?

Tre pendlere lager lokalavis

Lars Rekaa har kjørt sju kilometer fra Skarpeid i Søgnes utkant, videre 40 kilometer langs E 39 gjennom Mandal kommune, og ankommet redaksjonslokalet med de tannlegehvite kontorene i tredje etasje i Næringsbygget i Fiboveien – navnet har den fra hjørnesteinsbedriften i Lyngdal.

Det er morgen. Han har ennå ikke hentet dagens lunsjrasjon av crabsticks på Obs-butikken over gaten, men han har lagt opp mye av rekordutgaven på 52 sider av ukens papiravis, dog uten fargemuligheter på fire av dem. 

Fra pauserommet med sykehushvite vegger og tomme plastikkstoler over gangen pumper rommets hjerte ut svart kaffe til redaksjonens tre ansatte. Ingen av dem er fra Lyngdal.

Lars Rekaa pendler fra Søgne, annonsekonsulent Nina Brattfjord pendler fra Mandal. Per Thime ukependler fra Jæren.

Avisen Agder i Flekkefjord brekker avisen. Trykkeriet i Egersund trykker den hver onsdag kveld.

Nå står Lyngdals årlige markedsjippo for døra. Dyrskuet med tradisjoner fra 1857 skal ha gratis traktortur for barn, stallplass for 150 dyr, konsert med DDE og på søndagen kommer Byremo Gospelkor. Billetter kan kjøpes online, men mange vil ha plass i avisen.

– Jeg kunne lagt opp enda større avis, men 52 sider er rekord så langt jeg vet, sier Rekaa.

Telefonen ringer.

På vei hjem fra rallycross-stevne i helgen la han veien om den slitne gangbrua på Gislefoss for et bilde. Nå ringer teknisk sjef i Audnedal. Rekaa får kommentarene han trenger om brua. Han hamrer linjene inn i News Pilot på skjermen.

Lars drikker kaffe. Han rakk hjem i går kveld, og fikk noen timer søvn, før han satte av sted igjen i tussmørket i morges.

– Jeg jobber mye. Det er en livsstil. Det har ingen hensikt å skrive timer. Som sjefredaktør får jeg uansett ikke overtidsbetalt eller vakttillegg. Men jeg får dekket utgifter til penner og skriveblokker. Vi er landets minste avis, og har røde tall. Jeg klager ikke over lønna. Den ligger der den skal, sier Rekaa.

Han er fra Steinkjer. Yrkeskarrieren er en reise i norske pressehistorie. Faren var redaktør i Trønder-Avisa, hvor Lars gikk sine første vakter. Siden gikk han til Stjørdalingen, Halden Arbeiderblad og Vestfold Arbeiderblad – inntil konkursen.

– Jeg husker ikke helt når det var, meg og tall og navn, vet du. Jeg har det på en cv, men jeg vet ikke i farten hvor den er heller, smiler Rekaa godmodig.

Det var i 1988. Siden nådde han etter eget sigende sitt eget inkompetansenivå som landbruksredaktør i Nationen, før han var innom desken i Dagens Næringsliv. Så ble han vaktsjef i Apressens Oslo-redaksjon – Apor. Den ble til Avisenes nyhetsbyrå, som siden ble slukt av Norsk telegrambyrå.

– Vi som var vaktsjefer fikk tilbud om sluttpakke. 

Han gjorde sørlending av seg, og gikk vakter på desken i Fædrelandsvennen et par år, før han gjorde det samme i Lindesnes i Mandal – og endte altså opp i Lyngdals Avis for noen år siden som reporter, og ansvarlig redaktør fra 2017.

Mye enkilde-saker

De ni avisene i Nordsjø Media bruker Newspilot, men har ikke utviklet delingsfunksjoner. Rekaa kopierer tekst fra samarbeidsavisene og får bilder oversendt på epost ved behov.

Hver dag legger han og Per Thime ut minst fire saker, oftest er det et titall. Det blir mye enkilde-saker, sier Rekaa.

– Når politiet twitrer et drept rådyr, så tar vi det for god fisk, sier Rekaa.

Han vil likevel ikke gå med på at avisen ikke driver undersøkende journalistikk. De har skrevet om mobbesaker. For et par år siden hentet de inn tallene for støtte til Lyngdals mange menigheter. Da intervjuet avisen Humanetisk forbund, som sa flere av deres medlemmer ikke turte stå frem, av frykt for folkesnakket.

– Det var en påstand fra Humanetisk Forbund. Sjekket dere om det stemte?

– Nei, vi gjorde ikke det, sier Rekaa.

Teller ikke klikk og lesertid

Mens andre redaksjoner teller klikk og leter etter artikler som konverterer lesere til abonnenter, er Lyngdals Avis mindre opptatt av det.

– Vi velger ikke saker og redigerer dem ikke etter klikk. Jeg synes det er uinteressant. Vi skal redigere et bilde av hva som skjer i Lyngdal og Audnedal. Skulle vi fulgt klikk, ville det blitt mye hunder, katter og kjendiser, sier Rekaa.

Avisen måler heller ikke tiden leserne bruker på sakene, i alle fall kjenner ikke Rekaa til slik måling.

– Det er vi som avgjør hva som er viktig, og det er saker som angår mange.

– Tar dere hensyn til annonsørenes ønsker om stoff?

– Nei, men vi har en del temasider, som hage, bygg og bo. Da er stoffet stort sett koblet til forbrukere, og ikke produsenter. Vi tester også jevnlig bilder, og da velger vi lokale forhandlere, som har bilene vi tester faktisk for salg.

Så må Rekaa skrive. Han har en kino-avtale.

Ukependler fra Randaberg

På nabokontoret til Lars holder Per Thime til. 50-åringen fra Randaberg ukependler fra familien.

– Jeg leier en leilighet her. Det er harde kår, slår Thime fast.

17 mil er det hjem til samboer og en 12-åring, som ser han i helgene. Og i ferien oppdaterte han nettet med rundt 15-20 saker («En må jo følge med, vet du.»).

Da muligheten til arbeid i Lyngdal dukket opp i fjor, ble familierådet enige om at han skulle slå til. Alternativet hadde vært arbeidsledighet.

– Etter 30 år i bransjen og et utall vikariater tjener jeg fortsatt ikke mer enn 400.000 kroner her. Jeg skulle mer enn gjerne hatt noe fast hjemme i Stavanger. Men, dette er mye bedre enn å gå ledig, sier Thime. 

Han trives godt med miljøet i avisen, og lyngdølene.

– Jeg trives veldig godt i avisen. Vi fanger opp mye, og synes vi følger opp mye god lokal sport og underholdning, sier Thime.

Facebook er viktigere kanal enn avisens hjemmesider. Sju av ti lesere kommer inn i sakene fra Facebook.

Thime går gjennom listene over de som har likt den siste saken han la ut, og klikker «invitér» på de som ikke allerede følger siden. Det hjelper på. Det siste døgnet har 27 nye lesere likt Lyngdals Avis på Facebook. Avisen har snart 7.500 følgere.

Men bare et fåtall kan lese sakene, siden så å si alt er lagt bak betalingsmur.

– Jeg er overrasket over hvor mange som diskuterer sakene våre bare ut fra tittel, bilde og ingress, sier Per Thime.

Fortsatt røde tall

På andre siden av spiserommet med de hvite veggene, sitter Erlend Haddeland (28) og Remi Netteland (34) i Media Sør. I dag snekrer de hjemmesider og produserer innhold for sørlandske bedrifter fra stilige designer-lokaler.

Men det var de to som drev Lyngdals Avis frem som nettavis fra 2013, og inngikk avtale om overtakelse med Nordsjø Media i løpet av et snaut år.

De serverer fersk, sterk kaffe med crema i hvite kopper i en sofa, hvor to skjermer viser tv-programmer, og playstation-konsollen står klar under lydplanken med uregjerlig lyd.

– Det kom to dresskledde menn fra Bryne til fire gutter i t-skjorter. De ville spytte inn penger. Det eneste kravet var at vi måtte starte papiravis. For oss var det som noen skulle spurt etter faxnummeret vårt, men det funket, forteller Netteland.

De fortsatte begge i en periode, før de forsvant over gangen, og takket for «en god reise».

Filmprogrammet

Så banker redaktør Lars Rekaa på glassvinduet, og skal på kino. Han har fått på den grønne jakt-capsen.

Om samarbeidet med Nordsjø Media gikk bra, gikk avisen like fullt sterkt i minus. I 2014 gikk avisen i 2,1 millioner i minus, året etter var det røde tallet 1,3 millioner kroner. I 2016 var tallet minus 1 millioner. Men det går bedre, og svarte tall nås kanskje neste år.

Han tror på stø kurs, og håper kanskje på et litt høyere opplag. I dag har dekker avisen rundt hver femte husstand. Abonnementet koster 1.150 kroner året, papir eller ei.

Lars Rekaa kjører fra Rom i krysset ved E 39, tar til venstre ned fylkesvei 43. Vindusviskerne løper fra side til side i fire kilometer. Han parkerer i Alleen, Lyngdals kulturelle sentrum, og blir litt selvkritisk.

– Det er typisk lanseringsjournalistikk, men vi skriver jo hva som skjer av smått og stort.

Leder Petter Røren i Lyngdal filmklubb venter. Klokken er slaget 12. Røren går gjennom alle de sju filmene som skal vises i høst, med restaurerte Cinema Paradiso som finale.

– Vi har nytt styre i filmklubben, jeg kunne tenke meg du kom og tok et bilde av oss på første visning. Det har ikke vært tatt bilde av oss sammen.

– Jo, jeg kunne nok ordne et bilde av det, sier Rekaa.

I dag får klubben filmene på dvd eller i filer over internett. Men det er vanskelig å bildelegge. Rekaa fotograferer Røren foran den gamle fremviseren i maskinrommet.

Rekaa kjører veien opp igjen, langs elven Lygna, langs Riksvegen, og svinger igjen til høyre forbi menighetshuset og kirken, og inn Fiboveien. Rekaa retter på capsen, og ber om en omformulering.

– Jeg sa vi drev med undersøkende journalistikk, men har ikke kapasitet til å jobbe over tid med saker. Vi driver ikke med det, må jeg være ærlig å si.

– Hvordan definerer du undersøkende journalistikk, da?

– Journalistikk med mange kilder, og systematisk arbeid over tid. Det er tidkrevende, men vi må ha høyt trykk på lokale nyheter, sier Rekaa.

Han parkerer, og henter en pakke crabsticks på Obs. Så skritter han tilbake over den asfalterte parkeringsplassen med seks ladestasjoner for Tesla-biler og én Tesla, og går mot Næringsbygget.

Opprydning

Da svinger sjefen inn med en sprek Kia. Det er sjefredaktør Kristen Munksgaard (54) i avisen Agder – Flekkefjords Tidende. Han er ute og tester biler.

Han bærer slips samt sitt andre varemerke, et fargerikt tørke i brystlommen som matcher jakken. I hånda bærer han et kamera, og han strener inn mot Lyngdals Avis.

– Det er kanskje content marketing, men å teste biler har en lang tradisjon, sier Munksgaard.

I dag har han etter tur prøvekjørt en Mercedes C180 4Matic, en Kia Ceed og en Suzuki Swifts Sport. Reportasjene går snart på trykk i både avisen Agder og i Lyngdals avis.

– Mercedes vet vi er bra, Kia overrasker, og Suzukien hadde 150 hestekrefter. I dag er det umulig å slakte biler. Alle er gode, sier Munksgaard.

Agder er Vest-Agders nest største avis etter Fædrelandsvennen, og omsatte for 25 millioner kroner i fjor, og satt igjen med rundt 2,5 millioner kroner, en kraftig resultatforbedring fra årene før.

Nordsjø Media kjøpte den tradisjonsrike avisen fra 1877 like etter å ha overtatt Lyngdals Avis.  Etter bare et halvt år overtok Munksgaard jobben som daglig leder i Lyngdal fra 1. juli 2016.

– Avisen gikk usedvanlig dårlig. Det fremsto som en løsning som kunne redde avisen.

Munksgaard fant avtaler som tynget regnskapene.

– Netteland er ganske slu. Han inngikk avtaler om produksjon av sider og innhenting av annonser, som Lyngdal Avis betalte for. Det var mye å rydde opp i. Jeg hev ut alle tulleavtaler, og har slåss for å rydde i unødvendige utgifter. Dessuten har vi redusert med omtrent to årsverk, ved at jeg er daglig leder. Du kan si at vi har adoptert Lyngdals Avis, håper kanskje neste år å kunne gå i null, sier Munksgaard.

Etter at det var ryddet av veien, forbedret resultatet seg fra minus 1,3 i 2016 til minus 390.000 i fjor.

Remi Netteland reagerer på fremstillingen. Han sier Media Sør leverte Lyngdalskalenderen, Lyngdalsquiz, sudoku, spalten «Finn ordene» og fotballtabeller. Men det var ikke mye penger involvert, sier Remi A. Netteland.

Ekskludert husleie hadde Media Sør en omsetning på godt under 200.000 fra Lyngdals Avis i 2016, sier han.

– Media Sør leverte noe innhold som en av eierne til selskapet, på samme måte som at det ble kjøpt mange tjenester fra Nordsjø Media. Etter to år med hardt arbeid som regel til langt på natt og nesten hver eneste helg, til og med når noen av oss nettopp hadde blitt foreldre, er det ikke annet enn trist dersom dette blir fremstilt som negativt av enkelte. Det gjør meg virkelig vondt. Vi har gitt avkall på foreldrepermisjoner, ferie, overtid, fridager og en rekke andre rettigheter som man som ansatt har, for å sørge for at avisen skal ha best mulige kår, sier Netteland.