Journalistene Mari Rui Heiniger (fra venstre), Tore Aasheim og Synnøve Stølen er alle på lista til kommunevalget i Oppdal, samtidig som de er tilknyttet de to lokalavisene i bygda.

I Oppdal er tre av kandidatene til kommune­valget journalister i lokalavisene: – Rotete, mener presseekspert

– Ikke uproblematisk, innrømmer de to lokale avisredaktørene, som begge skylder på det manglende lokale tilfanget av gode skribenter.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel.

En debatt om journalisters habilitet har pågått i Oppdal den siste tiden. 

Tettstedet i Trøndelag har nemlig tre lokale journalister som også står på partilistene til høstens kommunevalg.

  • Mari Rui Heiniger er listetopp hos Miljøpartiet De Grønne og frilansjournalist i Opdalingen.
  • Tore Aasheim er listetopp for SV og har hatt tilkallingsvakter som journalist hos Opdalingen i vår og sommer. Han er tidligere sjefredaktør i Opdalingen, og er nå sjefredaktør i Cupido
  • Synnøve Stølen er journalistvikar hos OPP og 4. kandidat hos Arbeiderpartiet.

Begge lokalavisene har vært åpne om vikarenes politiske tilknytning, og ingen av de tre skal i utgangspunktet skrive noe om politikk.

Les journalistenes svar nederst i saken!

– Politikere må få skrive i aviser - men ikke som journalister

Mediekritiker Trygve Aas Olsen - som også er fagmedarbeider ved Institutt for Journalistikk - synes det er noe som skurrer. 

Fagmedarbeider ved Institutt for Journalistikk og mediekritisk spaltist i Medier24, Trygve Aas Olsen.

Vær Varsom-plakaten:

2.2 Redaktøren og den enkelte redaksjonelle medarbeider skal verne om sin uavhengighet, integritet og troverdighet. Unngå dobbeltroller, verv, oppdrag eller bindinger som kan skape interessekonflikter eller føre til spekulasjoner om inhabilitet.

Les hele VVP her

– Dette virker rotete. I utgangspunktet må politikere få lov til å skrive i aviser, men da som spaltister eller meningsytrere - ikke som journalister. Det er sånne situasjoner som dette som skaper tvil om habiliteten til et medium. Vær Varsom-plakatens paragraf 2.2 er tydelig på at alle redaktører må unngå situasjoner som kan skapte interessekonflikter eller føre til spekulasjoner om inhabilitet, sier Aas Olsen til Medier24.

– Den skaden har allerede skjedd her, både fordi det har vært en lokal debatt og fordi du nå intervjuer meg om dette, påpeker han.

Konstituert redaktør i Opdalingen, Lars Østraat, innrømmer at bruken av journalister med politisk tilknytning ikke er problemfri.

– Det kan være problematisk. Men vi har snakket mye om dette i redaksjonen og vi prøver å holde stien ren. Når det gjelder Mari så har hun fått streng beskjed om at hun ikke kan skrive noe om politikk. Hun er heller ikke med på redaksjonelle møter, sier Østraat til Medier24, som tiltrådte som konstituert redaktør i mai - samtidig som han er leder i Trønderbladet.

– Tore ble på sin side hentet inn tidligere i sommer da vi hadde noen hull i vaktplanen. Oppdal er et lite sted, og det er ikke så mange som kan hoppe inn. Men forutsetningen er at han ikke skriver noe om politikk, forteller Østraat.

Intervjuet sin egen partifelle

Noe politisk stoff er det likevel blitt. For Aasheim la i mai ut en sak basert på en pressemelding fra MDGs landsmøte, da han hadde en av vaktene sine.

– Det ble en politisk sak, men det var basert på en pressemelding - og Tore ringte meg før han publiserte og opplyste om det, sier Østraat.

Redaktør Lars Østraat i Opdalingen og Trønderbladet.

Rui Heiniger intervjuet på sin side samtlige listetopper i kommunen i en intervjuserie som handlet om hva det ville si å være oppdaling. Da MDG sto for tur i midten av mai kunne hun naturlig nok ikke intervjue seg selv, så hun intervjuet i stedet partiets andrekandidat Tor Olav Naalsund

Opdalingen-redaktør Østraat erkjenner at sakene ikke ble løst ideelt. Spesielt ikke intervjuet av MDGs andrekandidat.

– Vi diskuterte det internt, men fant ut at det var redelig at Mari fikk ta det siden hun hadde hadde hatt ansvaret for hele serien. Det var også samme spørsmål til alle, og det ble sendt på e-post. Det er likevel ikke uproblematisk, og vi ville ikke gjort det sånn en gang til, sier Østraat, som samtidig kommer med et lite hjertesukk.

– Vi bor på et lite sted. Man kan bli inhabil på mange områder. Politikk er én ting, men folk sitter også i idrettslag eller er med i lokale korps. Det er mange områder hvor man kommer borti denne problemstillingen, sier han.

At Oppdal er et lite sted påpeker også Per Roar Bekken, som er redaktør og daglig leder i Opdalingens konkurrent OPP.

Han forteller at også de sliter med tilgangen til journalister, og derfor ga Stølen fornyet tillit denne sommeren.

OPP-redaktør Per Roar Bekken.

– Synnøve har jobbet som vikar hos oss i to somre, og det å få tak i habile sommervikarer i Midt-Norge er ikke enkelt. Vi bestemte oss for å bruke henne i år også, men hun kan ikke skrive noe om politikk. Hun har også fått beskjed om å ligge lavt når det gjelder politisk profilering utenfor jobb frem til vikariatet er over, sier Bekken til Medier24.

– Det er helt klart ikke gunstig. Men jeg synes det er en forskjell på å være 4. kandidat til kommunevalget - som Synnøve er - og listetopper, som de to journalistene hos Opdalingen er. Det er mer problematisk for Oppdals-samfunnet og leserne, legger Bekken til.

– Ikke egne regler for små steder

Trygve Aas Olsen kjøper på sin side ikke Østraats og Bekkens argument om at Oppdal er et så lite sted at bruk av politikere som journalister er uunngåelig. 

– Vær Varsom-plakaten har ikke egne regler for små steder. Den gjelder både for store og små steder. Oppdal er også et stort nok sted til å holde seg både med et kommunestyre og to lokalaviser, sier han.

– Hvis man velger å være kandidat til kommunevalget, så har du valgt noe som er uforenelig med det å være lokaljournalist. Det er ikke en menneskerett å være både lokalpolitiker og journalist, sier Aas Olsen.

Og drar en sammenligning med sin egen forhistorie:

– Jeg var en engasjert person i ungdomsårene, ble med i Natur og Ungdom og lenket meg blant annet fast for å protestere mot Alta-utbyggingen på 1970-tallet. Men da jeg bestemte meg for å bli journalist, så sluttet jeg som aktiv miljøverner. Jeg kunne ikke både gå i demonstrasjonstog og være lokal avisjournalist samtidig, forteller Aas Olsen.

Aasheim: – Storm i et vannglass

Alle de tre journalistene er enige i at dobbeltrollen de innehar er problematisk, og alle tre forstår at spørsmålene om habiliteten stilles.

Tore Aasheim mener diskusjonen er noe overdrevet.

– Jeg synes det er litt storm i et vannglass. Det er ingen i Oppdal som ikke vet hvem vi er. Prinsipielt er dette en utfordring, og det er heller ingen som sier at dette er uproblematisk, men av og til er ikke virkeligheten helt svart-hvitt. Lokalsamfunn er avhengige av at folk har på seg flere hatter. Man må bare vært helt tydelige på hvilken hatt man har på, sier Aasheim til Medier24. 

Og legger til:

– Jeg er enig i at den prinsipielle debatten er viktig, men den hører hjemme på et annet nivå enn i et lokalsamfunn der de fleste menneske har mer enn en hatt på. Det betyr ikke at prinsippene skal vike, men noen ganger må man stikke fingeren i jorda og se hva som faktisk skjer.

Mari Rui Heiniger - som til daglig jobber som lærer - sier på sin side at hun vurderte å si fra seg MDG-vervet da hun sa ja til frilansjobben.

– Ja, jeg tenkte kanskje at jeg måtte trekke meg. For jeg ser at det er problematisk og at dette er en balansegang. Det er også noen saker man dekker som ligger i grenselandet mellom politikk eller samfunnsstoff. Men jeg synes det er viktig å ytre seg og være engasjert, sier Heiniger til Medier24.

– Vær Varsom-plakaten skal selvsagt også gjelde her i Oppdal, men jeg tenker at hvis den ikke overholdes, så sier man i fra til redaktøren. Hvis jeg da som journalist har gjort noe galt, så blir jeg eventuelt avskjediget. Jeg har tiltro til sjefene mine, og stoler på at de tar den riktige vurderingen, sier hun.

– Gikk nok fort i svingene

På spørsmål om hva hun tenker om den konkrete saken der hun intervjuet sin egen partifelle i MDG, svarer Rui Heiniger at hun ikke oppfattet det som problematisk.

– Nei, jeg stilte de samme spørsmålene som til de andre jeg intervjuet. Men det sto ikke presisert i saken hvem jeg var og tilknytningen jeg har. Det burde det vært. Det gikk nok litt fort i svingene, medgir hun.

Tore Aasheim forklarer sin MDG-sak slik:

– Jeg var nøye med å ikke endre noe i pressemeldingen. Jeg ville aldri publisert noe annet enn den type klipp og lim-sak. Jeg ringte også redaktøren og informerte om at det ble lagt ut en sak med politisk innhold. Samtidig tenker jeg også det hadde vært verre om jeg - med min politiske bakgrunn - ikke hadde lagt ut saken, sier han.

Synnøve Stølen påpeker på sin side at hun har hatt en tydelig dialog med Oppdal Arbeiderparti, og gitt klar beskjed om at hun må holde seg unna politisk arbeid så lenge sommervikariatet i OPP gjelder. Hun oppfatter derfor ikke situasjonen som problematisk for sin egen del, men forstår at spørsmålene stilles.

Tips oss:

Har du tips om lignende saker i Presse-Norge? Kontakt Medier24 på tips@medier24.no

– Ja, det er forståelig, men så lenge man er bevisst og skiller rollene som journalist og politiker, så bør det gå bra. Dette er også en liten plass og det kryr ikke akkurat av journalister på bygda, sier Stølen til Medier24.

Powered by Labrador CMS