Dette forventer nødetatene av deg som journalist: – Still spørsmål før du farer inn

– God presseskikk er som oftest det samme som god folkeskikk.

Det er blant rådene som assisterende generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening gir til alle ferske journalister til hvordan man skal oppføre seg på et skadested.

• Les også: Hvordan bør journalister oppføre seg på et skade­sted? Her er blålys­ekspertens 5 tips
• Les også: – Det er viktig å vite hva politiet tenker og forventer av oss journalister

Men hvordan sammenfaller det med det nødetatene selv forventer at journalistene skal gjøre?  Og hva kan journalistene forvente tilbake fra innsatslederne fra skadestedene?

Thor Langli fra Oslo politidistrikt har lang erfaring som innsatsleder og direkte kommunikasjon med journalister, siden han begynte i jobben i 1978.

– Ta kontakt med innsatsleder!

I år deltok han på Norsk Redaktørforenings og nødetatenes kurs i krise- og skadestedsjournalistikk for ferske journalister og sommervikarer.

Han er klar på hva han mener er det viktigste for en journalist:

– Det er viktig å se hvor tidlig man kommer inn i en hendelse. Tenk helhetlig, bruk blikket og fornuften og still spørsmål før du farer inn i området. Det kan være livsfarlig, og det kan være du ødelegger mye for politiets arbeid, sier Langli til Medier24.

– Det kan for eksempel være en alvorlig sak, hvor politiet ikke har rukket å sette opp et sperrebånd. Ta derfor alltid kontakt med innsatsleder med en gang. Vedkommende kan kanskje ikke si noe med en gang, men vil kunne si noe etter kort tid, påpeker han. 

Langli har også en annen klar oppfordring:

– Vær ydmyk i holdningen. Ikke kom inn på skadestedet og tro at du er en konge. Det får man ikke noe bedre oppfølging av, sier han.

– Pressekortet er et kvalitetstegn

Det er Lars Magne Hovtun, vakthavende stabssjef i Oslo brann- og redningsetat og selv tidligere journalist, helt enig i.

Han følger også opp med et råd som kanskje kan virke innlysende, men likefult svært viktig:

– Legitimer deg når du kommer til skadestedet. Ta på deg en vest eller vis frem pressekortet. Når vi ser det, så tar vi det som et kvalitetstegn på etisk og god oppførsel på skadestedet, og skal bistå så godt vi kan. Det er blitt enda viktigere å legitimere seg nå, siden stadig flere sivilister tar bilder på skadestedet, og gjør det vanskelig for nødetatene å se forskjell på hvem som er journalist og hvem som er en uønsket åstedsturist, sier Hovtun til Medier24.

Det var Hovtun som tok initiativet til  kurset i krise- og skadestedsjournalistikk i 2016, blant annet grunnet sine egne erfaringer som journalist i møte med nødetatene.

Spesielt tungtveiende var opplevelsen som en fersk journalist som ble sendt ut for å dekke terrorangrepet 22. juli i 2011, noe han har fortalt om til Medier24 tidligere.  

Årets kurs var det fjerde i rekken, og Hovtun er klar på at det har gitt gode resultater for begge parter.  

– Jeg ser effekten ute på skadestedene. Det er mindre spenninger. Tidligere oppsto gjerne klinsjen på skadestedet mellom den yngste journalisten og den yngste politibetjenten. Nå har vi fått frem på kursene at du må glemme den yngste politibetjenten. Gå heller til innsatslederne. Da ordner det seg, forteller Hovtun.

– Det å komme til et skadested som fersk journalist er noe av det vanskeligste som er. Derfor er det viktig å være godt forberedt, og det gir resultater, sier han.

– Dere vil møte mer forståelse nå

Langli påpeker også at politiet nå har en helt annen innstilling til journalister enn for bare ti år siden.

– Dere vil møte mye mer forståelse nå. For totalt sett er også vi avhengige av at det blir gitt et riktig situasjonsbilde ut - både for de som eventuelt kan ha sett noe og for befolkningen ellers. Dette er blitt et viktig tema for oss, understreker Langli. 

Den erfarne politimannen sier at den digitale medievirkeligheten, med fortløpende publisering også har bidratt til dette.

– Før var en litt tid før avisen gikk i trykken eller nyhetssendingene. Nå går det 15 sekunder, så er nyheten ute allerede. Det er vi nødt til å ta hensyn til, sier han.

Langli forteller også at den nye medieutviklingen har sørget for færre paparazzi-fotografer, og mindre oppførsel i gråsonene på skadestedene.

For generelt sett mener Langli at norske journalister og fotografer flest nå er veldig greie å jobbe med.

– Ja, det er veldig bra. Det virker som journalistene skjønner at de blir tatt på alvor, og at politiet ikke bløffer. For det gjør vi selvfølgelig ikke. Av og til må vi holde igjen informasjon, men vi svarer aldri uriktig. 

Dette kan politiet gjøre bedre:

Samtidig som politiet er klare på hva de forventer av journalistene, og hva som kan bli bedre, erkjenner Langli også at de selv fortsatt har forbedringspotensial. 

– Vi må være oppmerksomme å at dere ikke vet så mye som «i gamle dager» da det var politiradioer. Jeg husker i 2010 da vi hadde gått over til nødnettet. Da var frustrasjonen stor blant flere journalister, sier han.

– Men nå vet vi samtidig at kommunikasjon på Twitter fungerer. Der er vi blitt flinkere. Nå er vi også oftere to personer på bilen, mens vi før gjerne var alene. Da ble det vanskeligere å håndtere media, forteller Langli.