- SYKKELSAKEN ER GOD, det er viktig journalistikk og en solid pakke både på nett og papir. Det er et viktig innblikk i hverdagskriminaliteten, sier nyhetsredaktør Carl Gunnar Gundersen i Stavanger Aftenblad.
Vel halve redaksjonen har samlet seg rundt «nyhetshjulet», desken i mediehuset.
Det er fredag morgen og avisa gjennomgås. Men det er ingen som blar i papir. Bak hjulet står en masse storskjermer koblet sammen til en svær tavle.
Her blar vi litt på nett og litt i eAvisen for en rask gjennomgang av det viktigste.
Og litt om hva man skal gjøre bedre framover:
- Vi må jobbe litt med titler, sier Gundersen.
- Vi har masse godt stoff, men vi må få enda flere til å lese. Vi skal ikke lure folk, men må lokke dem til å ville lese mer, fortsetter han.
Så litt om alle avisers store dilemma for tida:
Hva skal plusses?
De plusser litt for lite i Stavanger. Muren skal bli høyere og mørkere.
- Vi skrur på mer betalt fra tirsdag. Vi må tørre å bruke betalsaker for å konverte lesere til abonnenter. Men det positive er; pluss-sakene er stadig mest lest. Akkurat nå er tre av sakene på lista, betal-saker, sier Gundersen.
Og til slutt fredagmøtets høydepunkt: Quiz!
Redaktør Tarald Aano deler ut lapper, bytter bilder på skjermen og kjører raskt gjennom en rekke spørsmål fra riktig gamle dager, det vil si 60 og 70-tallet.
Latter, poeng og vinnere.
JODA, DET ER FREDAG morgen og god stemning i Stavanger, i avishuset av glass hvor journalistene sitter og kaster steiner på resten av samfunnet.
Men stemningen er kan hende bare tilsynelatende: Bak fasaden ulmer det nok en gang.
For etter stadige runder med kutt de seneste åra, er mediehuset fortsatt ikke i mål med årets reduksjon på ti årsverk.
Seks navngitte personer på grafisk område er pekt på som overtallige, og deres situasjon er uavklart.
Nå kan det samme skje med to stillinger i redaksjonen, noe NJ-klubben kjemper i mot:
- Stemingen er veldig touchy akkurat nå. Hos oss er det to som «mangler» på ledelsels mål. Særlig de eldste føler et veldig press på seg, sier klubbleder Tor Dagfinn Dommersnes.
Ifølge ledelsen er det ikke satt noen frist for når man skal være i mål. NJ-klubben oppfatter det slik at det kan skje noe denne uka.
- Det er litt timeout denne helga. Mandag braker det løs. Vi i klubben protesterer selvsagt heftig. Og det vi frykter er jo at bedriften kommer til å peke på to personer - som kan bli sagt opp.
- Da blir det bråk, sier Dommersnes.
- DET ER MER skjerpet stemning enn det folk er vant til, bekrefter Lars Helle.
Han er sjefredaktør, har husets største kaffekopp og som anarkist tåler han kanskje litt bråk. Som tidligere redaktør i Dagbladet er han da også vant til nedbemanninger.
Men håper i det lengste å unngå oppsigelser:
- Vi er dessverre ikke i mål med årets nedbemanning ennå. Vi jobber nå med å se hvordan vi skal få til de ti årsverkene i redaksjonen som vi har sagt vi skal ned med i år, sier Helle.
Han sier ikke så mye mer om det fredag formiddag.
Og planen for denne reportasjen var egentlig heller ikke å snakke så mye om nedbemanning. Det ble imidlertid vanskelig å unngå.
MEN DET ER ikke bare avishuset det er krise i.
Eller rettere sagt: De ti årsverkene i Stavanger Aftenblad er en dråpe i havet, sammenlignet med situasjonen resten av byen står i.
Det renner blod i gatene, skrev Oslo-pressen i tittelen før de satte seg på flyet til Stavanger for noen uker siden.
Medier24 kunne verken lukte eller se dette påståtte blodet. Eller som man sier på spøk i denne byen:
- Han mistet jobben, så de måtte selge bil nummer tre.
Men fra spøk til alvor: Når det regner lite på presten, drypper det mindre på klokkeren.
Forrige finanskrise kostet Aftenbladet 100 millioner kroner nærmest over natta. Tiden vil vise hvor store konsekvensene av denne oljekrisa blir:
- Det begynte med utenlandske arbeidstakere, og nå ser vi at det rammer etablerte ingeniører, revisorer, økonomer. Mange har mistet jobben det siste året, med eller uten gode sluttpakker, forteller Lars Helle.
- Det er klart sånt merkes hos oss. Det selges nesten ikke nye boliger, og boligprisene går nedover. Og stillingsmarkedet forsvant egentlig allerede for noen år siden. Folk får ikke jobb på «gamlemåten» lenger. Det er Linkedin, Facebook og kontakter. Det tror jeg Nav også er litt frustrert over, de vet rett og slett ikke hva som er ledig av jobber.
MIDT I ALT DETTE bedriver Stavanger Aftenblad det sjefredaktøren kaller «et vandrende eksperiment».
Når det gjelder å ta betalt for innholdet på nett.
- Vi har strammet litt til, sluppet litt løs, og tester stadig. Det er viktig at abonnenter føler at de blir verdsatt, det skal bety noe å være abonnent på Stavanger Aftenblad. Nå kan du orientere deg ganske godt uten å logge deg inn, men vi ønsker jo at leserne våre skal logge seg på.
- Folk leser selvsagt om trafikkulykker og hendelser. Men det er de gode, ressurskrevende og lokale sakene som er «salgsutløsende», mener Helle.
Der ligger også oppskriften for fremtida. Aftenbladet som andre store regionaviser blir mer og mer avhengig av abonnementsinntektene.
Ikke fordi de øker, men fordi de ikke faller like mye som annonseinntektene.
For opplaget faller også: Rundt år 2000 hadde avisa godt over 70.000 i papiropplag. I fjor var godkjent opplag 58.544. Det var bare såvidt ned fra 2013, etter en positiv effekt av komplett-abonnement.
Men engangseffekten er borte, og nå synker opplaget igjen. Andre kvartal i år var tallet 55.532, ifølge Schibsteds siste kvartalsrapport.
Men brukerbetaling på nett gir likevel håp. Og sjefredaktør Helle vil se framover:
- Nå markerer vi 122-årsdagen på tirsdag. Det er jo ikke noe rundt tall, men vi gjør litt ekstra av det, inviterer publikum inn i redaksjonen og feirer litt.
- Og at Stavanger Aftenblad eksisterer om 122 år, det er jeg sikker på. Vi har nok også et papirprodukt ut på 2020-tallet også. Men det vil se annerledes ut, både i sider og frekvens.
- Hva er det som gir håp?
- Folk vil ha nyheter. Folk vil ha journalistikk, og informasjon, et god redigert verdensbilde. Vi skal gi leserne både et overblikk, et «omnibilde» av hele virkeligheten, og personlige tilpassede nyheter. Er du mest interessert i Viking og Randaberg, skal du få mest av det. Hvis du liker å lese kommentarer, skal du få det opp først, tenker Helle.
- MEN VI SKAL INN i en helt annen business. Det blir et annet inntektsbilde. Og de totale inntektene skal nok ytterligere ned, spår Lars Helle.
Bare siden 2011 har omsetnignen rast fra 586 millioner kroner til 479 millioner kroner i 2014. Per andre kvartal i år var omsetningen på 225 millioner.
Hvis omsetningen ender på rundt 450 millioner kroner i år, vil det si at hver fjerde krone er blitt borte - på fire år.
Og når annonseinntektene faller så raskt som de gjør, nærmer leserinntektene seg 50 prosent av omsetningen. I en avis der annonseinntekter tradisjonelt har stått for over 70 prosent.
- Vi blir mer og mer avhengig av lesermarkedet. Det er vi nødt for. Mens en annonsør kan stoppe kampanjer og markedet er usikkert, er abonnementsinntekter mye mer forutsigbare.
En annen vei ut av dette uføret er innholdsmarkedsføring. Det forekommer i stadig større grad også i Aftenbladet.
- Vi har jo hatt etnisk annonsering i alle år. Når MediaPlanet lager et papirinnstikk for en kunde, så er jo det content marketing. Men vi er omhyggelig på at de som er journalister, ikke skal lage reklame. Og alle de gamle grepene med merking og tydelig skille, skal vi følge. Så kan dette også bli en god inntektskilde.
- Men det er jo banalt å mene at en annonsør ikke skal få lov å endre uttrykket sitt, sier Helle.
- Selv om du er uenig med en av dine faste lørdagsskribenter?
- Du tenker på Omdal? Ja - det er klart. Spalten heter jo Fripenn. Det er høy takhøyde i Aftenbladet, og det skulle bare mangle.
BUDSJETTARBEIDET FOR NESTE år er såvidt kommet i gang. Helle velger å være optimist og tror på en framtid med en forretningsmodell der pilene ikke bare peker nedover.
- Vi har vært gjennom en utrolig digital omstilling, og er på vei. Og så har vi fått ned skottene der det er naturlig å få dem ned. Regionavisene har vært vant til at inntektene kommer på faks. Journalister i abonnementsavisene har nok ikke vært så kommersiell i tankegangen sin. Mens løssalgsavisene stadig må «selge» og få lesere, har det gått litt av seg selv her.
- Men sånn er det jo ikke lenger. Når vi utvikler nye produkter og tjenester i dag, så må marked, journalister og utviklere sitte tett på hverandre. Det tror jeg er viktig framover, sier Helle.
Hva med papiravisa på denne digitale reisen? Den kommer til å være der en god stund til.
Og fortsatt noen år som dagsavis.
- Jeg tror ikke det skjer noe med frekvensen de neste årene. Enn så lenge er det mer å tape enn å vinne, for en så stor avis som oss. Når vi passerer 2020 er det mer naturlig med noen grep. Men: Dette er vurderinger vi tar hele tida - også for neste budsjettår.
UANSETT HVORDAN FRAMTIDA blir, er det altså journalistikk, nyheter og gode historier mediehuset skal leve av.
Og selv om de blir stadig færre, Aftenbladet har snart «bare» 90 medlemmer i redaksjonen - og kanskje enda færre om noen år igjen - så er ambisjonen fortsatt å lage viktig og god journalistikk.
- Jeg vet ikke om vi har noen smertegrenser. For fem år siden sa vi vel at den var passert for lenge siden. Nå er vi her i dag, og vi er fortsatt en av landets største redaksjoner. Men det er klart, det er ting som forsvinner på veien, sier Helle.
Det blir kortere vei fra journalist til publisering. Journalistene må stå for faktasjekken, en egen avdeling for det fins ikke lenger.
Bredden blir også smalere. I gamle dager var avisa til stede på KM i friidrett og bymesterskap i svømming.
Nå er det Viking, Oilers og Henrik Ingebrigtsen.
- Da jeg begynte på videregående skole i 1978, kom jeg til et helt nytt miljø. Men jeg hadde jo lest om dem i avisa alle sammen. Nå har vel ungdommen lest om sine nye venner på Facebook, dveler Helle.
- Men vi satser fortsatt på undersøkende journalistikk. Vi var vel en av de første avisene med egen gravegruppe. Har de en god idé og ingress, så skal de gjerne få jobbe en måned med én sak.
- Og så tror jeg vi går mot mer og mer to typer journalistikk: Sanntidsrapportering og longreads. I midten blir noe borte. Men folk kan lese langt digitalt også. Og det skal vi fortsatt gi dem, sier Helle.
SÅ SJEFEN TROR PÅ en framtid for Aftenbladet. Også etter denne fredagen, mandagen og høstens nedbemanning.
Deler klubblederen denne optimismen?
- Vi ser jo at..., vi er trygge på at vi skal klare denne omformingen fra papir til nett. Men det tar lengre tid, og inntektene er lavere, enn vi hadde håpet, sier Tor Dagfinn Dommersnes.
Han har jobbet på huset i 30 år og sett mange kolleger forsvinne ut døra.
- Klarer dere å tenke offensivt og at dere fortsatt er en stor redaksjon med kraft?
- Vi er jo fortsatt en betydelig redaksjon. NJ-klubben er på drøyt 90 medlemmer. Og det lages utrolig mye god journalistikk, mener Dommersnes.
Selv har han merket kuttene på sin egen hverdag som utenriksjournalist. Bare for et år siden var det fire-fem på utenriks. Nå er det ikke mange igjen. Men Aftenbladet samarbeider stadig tettere med de andre regionavisene i Schibsted.
Og Dommersnes ser på ingen måte helmørkt på framtida.
- Neida, jeg må se optimistisk på det. Vi får aldri den unike posisjonen vi hadde i gamle dager, og i framtida vil det bli enda mer fragmentert. Men vi kommer nok til å ha en solid posisjon også om 20, 30 og 40 år, sier han.
- Folk vil fortsatt ha nyheter og god journalistikk. Vi skal forklare hva som skjer i samfunnet og hvem som har makt i byen. Og hvis ikke vi gjør det, hvem skal da klare det?
