Ja, det er et problem at pressen går i flokk mot Trump
«Det var som om TV-seerne ble kastet rett inn i et debattprogram der bare en side var representert», skriver Lars Akerhaug om Trump-innslaget under Dagsrevyens jubileumssending.
Publisert
Denne artikkelen er over to år gammel.
LARS AKERHAUG, samfunnsdebattant og journalist i Minerva
Jeg er ingen ukritisk Trump-entusiast. Det er sider og personlighetstrekk ved mannen som gjør at det er svært lett å tenke at han fremstår som uegnet til å ha verdens viktigste embete.
Når det er sagt har jeg aldri følt at det som norsk journalist og skribent er min viktigste oppgave å ta stilling til hvem befolkningen i USA bør stemme på.
Jeg tror for det første ikke at min mening er veldig interessant for den amerikanske befolkningen og for det andre at det er mer interessant for folk i Norge hva amerikanerne mener, enn hva norske journalister tenker og synser om amerikansk politikk.
Da var det besynderlig å se på Dagsrevyens 60-årskavalkade, som ellers stort sett ga hyggelige gjensyn med viktige saker i nyhetsbildet. Men da tidligere og nåværende utenrikskorrespondenter ble invitert til å si hva de mente om USAs president Donald Trump, var det som om TV-seerne ble kastet rett inn i et debattprogram der bare en side var representert.
Først kunne tidligere utenrikskorrespondent Audun Tjomsland fortelle oss at «Presidenten er en type som er vanskelig å akseptere for de fleste normalt tenkende mennesker i verden».
Han utelukker da for eksempel den svært anerkjente franske forfatteren Michel Houellebecq som nylig publiserte et forsvarsskrift for den amerikanske presidenten, tross hans uheldige personlighetstrekk.
For ikke å si millioner av amerikanere.
Tidligere korrespondent Bjørn Hansen fortsatte med et hardt forsvar for kampanjejournalistikk.
«Det er all grunn til å gå i flokk og å kritisere ham», sa han.
Bjørn Hansen sa ikke så mye om hvorfor det er viktig at NRK fremmer denne kritikken eller hvordan denne formen for aktivistjournalistikk vil påvirke amerikanske velgere, men fortsatte slik:
«Han forsøker å ødelegge det amerikanske demokratiet.»
Slike analyser er vi vant til å få presentert. Det er sjelden vi får høre alternative synspunkt, som for eksempel Dominic Green som skriver i Spectator USA, et anerkjent konservativt magasin.
«The media tend to present Trump’s peculiar style, his bypassing of the usual policies and methods matters, as an attack on liberal democracy. It isn’t. It’s an attack on liberal democracy as currently practiced, and on operating systems that no longer function as intended, or serve the electorate who clamored for them in the first place».
Hansen nølte heller ikke med å fjerndiagnostisere Trump.
Man står overfor en narsissist, en meget selvopptatt mann.
Jeg er ikke sikker, men kan ikke huske å ha hørt noen NRK-journalist uttale seg hva slags eventuelle psykiske lidelser andre statsledere måtte lide av.
Slik fortsatte det. Gro Holm mente han var en serieløgner. Bjørn Hansen avviste et forsøk på et formildende spørsmål fra programleder Yama Wolasmal om ikke det var slik at Trump tross alt har oppfylt mange av løftene sine.
«Han er en farlig president», utbasunerte Hansen.
Bare et lite fåtall av tidligere og nåværende NRK-korrespondenter rakk opp hånden på spørsmål om de tror Trump blir gjenvalgt.
«Han blir stilt for riksrett», brøt en av korrespondentene inn.
Det er verken overraskende eller egnet til særlig forargelse at NRKs korrespondenter er kritiske til Trump.
Det er imidlertid grunn til å undre seg over hvorfor man ser på det som sin viktigste oppgave å drive kampanjejournalistikk i denne saken.
Som jeg har vært inne på, tviler jeg sterkt på norske journalisters påvirkningskraft. Om jeg skulle spekulere, ville jeg trodd at all den negative oppmerksomheten om Donald Trump i utenlandsk presse snarere styrker, enn svekker hans kandidatur.
Men et større og mer alvorlig spørsmål er om NRK svikter sitt mandat når man unnlater å nyansere eller bringe inn andre perspektiver i debatten.
En uformell Dagsrevykavalkade er selvsagt ikke representativ for hele NRKs dekning av amerikansk politikk. Men når tidligere utenrikskorrespondent Bjørn Hansen uimotsagt får lov til å si at det er grunn til å gå i flokk, er det grunn til å frykte hva det innebærer.
For når man jager i flokk, er det lett at man går glipp av nyanser og motforestillinger.
Jeg er ingen USA-ekspert, men et eksempel på slike nyanser er de stadige oppslagene om hvor upopulær president Trump er.
Det de glemmer er at om man sammenligner disse tallene med Barack Obamas såkalte «approval rating», altså andelen amerikanere som mener han gjør en god jobb, så er den langt høyere enn president Barack Obama.
Dermed er det all grunn til å tro eller frykte at det samme som skjedde i 2016, da Trump ble valgt uten at noen norske journalister hadde klart å forutse dette vil gjenta seg.
Noen unntak finnes heldigvis. En av disse er Dagsavisens Heidi Taksdal Skjeseth. Hun er langt fra noen Trump-tilhenger og har skrevet en bok om hvordan hun mener presidenten bruker løgn systematisk.
Likevel klarer hun å formidle både hvorfor amerikanere støtter Trump og hvordan han akkurat nå ligger an til å bli gjenvalgt.
I siste utgave av Dagbladets Marie Simonsens podkast svarer hun klart «ja» på spørsmål om hvorvidt hun tror Trump blir gjenvalgt.
– Det kommer an på mange ting, men demokratene ser ikke ut til å samle seg rundt en kandidat, sa Skjeseth.
Hun forklarte at det ligger an til at demokratene vil fremstå som splittet, på samme måte som i presidentvalgkampen i 2016, da det var rivalisering mellom Bernie Sanders og Hillary Clinton til siste stund i primærvalget.
– Det kommer an på demokratene, men også amerikansk økonomi som nå går veldig bra og det er først og fremst det folk er veldig opptatt av.
Selv ønsker jeg meg flere slike analyser og færre bombastiske utsagn om hva den enkelte korrespondenten måtte mene om USAs president. Men det er nok for mye å forvente, i hvert fall fra statskanalen.