- LARS AKERHAUG, forfatter og journalist
Det er selvsagt ubehagelig når man så tydelig får demonstrert hvor lite objektiv pressen er, som da SVT så seg nødt til å ta avstand Sverigedemokratenes Jimmie Åkessons uttalelser under partilederdebatten på tampen av valgkampen fredag.
Samtidig er det vel så ubehagelig å registrere hvordan norske journalister ikke makter å se hvordan man opptrer som voktere av den gode moral.
På norske bygder i tidligere tider hadde samfunnet naturlige autoriteter, som læreren og presten. Disse ble sett opp til og hadde samtidig makt til å fordømme og stemple annerledes tenkende, kjettere og oppviglere.
Slik er det ikke lenger. I dag har mediene i stor grad overtatt denne oppgaven.
Derfor lyder det hult når kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen utbasunerer at en «debattleder i NRK ville aldri tatt avstand fra en partileders uttalelser».
For selv om dette ikke er noe vi har tradisjon for i Norge, er stemplingen av annerledes tenkende snarere normen enn unntaket i norsk presse.
De normative vurderingene presenteres imidlertid mer subtilt og underforstått, i stedet for at avstandstakningen kastet i øynene på seerne, slik som på svenske TV-skjermer fredag.
Kringkastingssjefen husker sikkert at han stemplet reaksjonene på den hijabkledde programlederen Faten Al-Husseini i «Faten tar valget» som forutinntatte .
Thor Gjermund Eriksen husker sikkert da NRK-programmet «Salongen» presenterte Asle Toje som en rasist og et dårlig menneske, noe som førte til at en profil som Jon Hustad valgte å boikotte kanalen.
Han husker kanskje også P3-dokumentaren «Ekkokammeret» der en journalist later som han er i ferd med å bli «radikalisert» gjennom å legge ut islamkritiske tekster på Facebook.
NRKs skrekkeksempel var delingen av en artikkel om en holdningsundersøkelse blant engelske muslimer. Den viser at 52 prosent ønsker at sex blant homofile skal være ulovlig. 39 prosent mener kvinnen alltid bør adlyde sin mann. 31 prosent mener menn kan ha mer enn en kone, 23 prosent ønsker sharia-over i England. Fem prosent ønsker at utroskap skal straffes med steining.
Journalisten delte saken med denne statusoppdateringen: «Dette sier en del om hvilke holdninger de tar med seg. Sånn vil ikke jeg ha det i Norge.»
Reaksjonene fra kolleger og venner var avsky og forakt. Samtidig bidro NRK gjennom dette programmet til å stemple en helt alminnelig bekymring for politisk islams utbredelse i Europa som fordomsfull og rasistisk.
Man skal være ganske naiv om man ikke tror holdningene som gjennomsyrer redaksjonslandskapene, kontorene, gangene, kottene og kjellerne ikke også påvirker den redaksjonelle dekningen, selv om kringkastingssjefen gjemmer seg bak et tynt ferniss av objektivitet og nøytralitet.
Noen ganger lurer jeg faktisk på hva som er best.
I Sverige er i hvert fall den moralske avstandstakningen så tydelig og åpenbar at velgerne selv får gjøre seg opp en mening.
