- LARS AKERHAUG, forfatter og journalist
TV-lisensen øker med 61 kroner. Dermed må jeg og mange andre som egentlig klarer oss fint uten NRK punge ut med mer.
Til tross for et frynsete rykte som mediekritiker, er jeg i utgangspunktet ikke noen tilhenger av større kutt i støtten til pressen.
Det kan være gode grunner til å se på pressestøtten og hvordan det påvirker journalistikken, men akkurat nå er ikke en god tid å kutte i ordningen, som først og fremst vil ramme lokalaviser og meningsbærende journalistikk, som bidrar til større mangfold i norsk presse.
Jeg er også for å kutte i offentlig pengebruk. Men pressestøtten utgjorde 0,023 prosent på fjorårets statsbudsjett. Det er andre poster som bør komme før og i utgangspunktet bør støtten holde tritt med utgiftskostnadene.
Av samme grunn er jeg skeptisk til å kutte ombæring av aviser på lørdager. Det vil potensielt være et dødsstøt for en rekke norske aviser og føre til at arbeidsplasser forsvinner.
På sikt vil det selvsagt være slik at de fleste leser aviser digitalt, men fortsatt er medievanene slik at mange er vant til å lese aviser på papir og kanskje særlig i helgene.
Å fjerne dette over natta er en risikofylt strategi.
Likevel velger regjeringen å holde mediestøtten på samme nivå, noe som i realiteten vil innebære at flere får det trangere, både på grunn av utgiftsøkninger og at flere medier har kommet inn i ordningen (blant annet Minerva som jeg skriver for).
I realiteten blir dette altså et kutt.
Og når mange medier strever og kjemper for å overleve, er det ekstra provoserende at NRK-lisensen skrus opp.
Jeg er for en statlig finansiert rikskringkasting. Vi trenger alternativer til mer sensasjonspregede og kjendisfokuserte medier. I NRKs vedtekter heter det at kanalen skal være en «kilde til innsikt, refleksjon, opplevelse og kunnskap gjennom innhold og tjenester av høy kvalitet».
Likevel får NRK igjen og igjen kritikk fra både lokalaviser og mediekonsern for å kopiere avisenes måte å formidle nyhetene på. Det gjelder særlig nettsatsingen, hvor alle som følger med på spaltene til Medier24 og Journalisten lett kan registrere at kanalen aktivt har hentet noen av de mest tabloide sluggerne til sjefsstillinger og desken.
Det er neppe tilfeldig, men sier noe om hva slags utvikling NRK ønsker seg.
Jeg registrerer også at NRK fortsetter praksisen på mange distriktskontor med å sitere saker som ligger bak betalingsmur og legge de ut gratis. Slik undergraver man små aviser som ofte er en livsnerve i små lokalsamfunn og bidrar til en felles offentlighet i en tid hvor grendehus og forsamlinger svekkes.
Da Venstre, Frp og Høyre la frem regjeringsplattformen etter forhandlinger på Jeløya, ble vi borgerlige velgere lovet at man skulle gå vekk fra lisensfinansieringen og hindre dem i å svekke kommersielle aktører.
I stedet velger man i dette statsbudsjettet å øke lisensen.
Kanskje er det et signal til KrF, som har vært kritiske til revisjoner av mediepolitikken.
Men det er også en farlig strategi, ettersom dette er en viktig sak særlig for mange av Frps velgere og tillitsvalgte, som er misfornøyd med hvordan NRK gang på gang er verst i klassen med å stemple og henge ut folk på høyresiden.
Det fikk vi jo nylig et eksempel på, da NRK fremstilte det som at politiet «måtte gripe inn» mot en person fra den islamfiendtlige gruppen SIAN, mens det i realiteten var han som «uten foranledning» ble angrepet av en av de fremmøtte.
Kanalen har levert en beklagelse, men slike saker blir lagt merke til blant Frp-velgere og medlemmer.
Slik det ser ut nå, belønner regjeringen NRKs parasittvirksomhet og skjev journalistikk, mens andre medier får svi. Det gir lite mening.
PS: På toppen av det hele presterer regjeringen å foreslå kutt i Human Rights Service, en av svært få motstemmer i en stadig mer trangsynt norsk offentlighet.
