NJ-toppene får mer lønn. Samtidig blir det dyrere å være medlem: – Umusikalsk, sier klubb

I en SMS til Medier24 opplyser Kjersti Fikse Ness, leder av lønnsutvalget i Norsk Journalistlag (NJ), at landsstyret har vedtatt å sette opp lønna til leder  og nestleder med henholdsvis 22.000 og 20.000 kroner. 

Det betyr at årslønna til leder Hege Iren Frantzen nå er på 1.055.000 kroner, mens nestleder Dag Idar Tryggestad har en lønn på 996.000 kroner.

Det gir en økning på 2,13 prosent fra 1.033.000 for leder Frantzen, og en økning på 2,05 prosent fra 976.000 for nestleder Tryggestad. 

Det reagerer klubben i Bergensavisen på. 

– Umusikalsk

– Vi mener dette er unødvendig. Det ser vi i en kontekst der kontigent øker og medlemstallene i journalistlaget går ned. Da passer det dårlig at de gjør dette nå, sier Geir Jetmundsen, styremedlem i redaksjonsklubben i Bergensavisen. 

Snitt bransjelønn i Bergensavisen var i 2017 på 497.989 kroner ifølge NJs lønnsstatistikk. Det betyr at både nestleder og leder i NJ tjener over dobbelt så mye som de i snitt gjør i BA. 

– Det er umusikalsk at lønna er over dobbelt så høy. Forskjellen er alt for stor, sier Jetmundsen. 

NJ-nestleder Dag Idar Tryggestad sier til Medier24 at de forholder seg til lønnsfastsettelsen som lønnsutvalget og landsstyret legger opp til, og har ikke noen kommentar utover dét. 

I en SMS til Medier24 skriver Kjersti Fikse Ness i lønnsutvalget: 

«Jeg har stor forståelse for engasjementet, men synes ikke at lønnsfrys for våre ledere er en god politikk i et år hvor de har gjennomført og oppnådd svært mye.

Landsstyret la seg på et kronebeløp som utgjør en forholdsvis beskjeden prosentøkning i lønna, under det forventede for bransjen som helhet.

Jeg minner også om at vår politiske ledelse ikke har noen tillegg ut over den faste lønna, hverken ulempe, helgeskjerming eller diett, samtidig med at de jobber døgnet rundt, og reiser landet rundt, for våre medlemmer.

Landsstyret mener at en liten økning er riktig og fortjent, men vi er også helt enig i at det er riktig å holde økningen på et lavt nivå, hvilket vi mener at vi har gjort.»

Fikse Ness presierer også at det lønnsutvalget som legger frem et forslag til vedtak, men landsstyret som faktisk vedtar lønna. 

Øker kontingent

Landsstyret vedtok i samme styremøte å øke medlemskontingent. Det bekrefter Mari Hauge, protokollfører for landsstyret overfor Medier24. 

Det økes med 240 kroner i året, og vipper med dét for første gang 8.000 kroner. Alle NJ-medlemmer med over 507.000 kroner i fastlønn vil betale 8.124 kroner i året for å være medlem.  

– Det er i tråd med landsmøtet sitt vedtak om en kontingentutvikling på 1,6 prosent, sier Tryggestad. 

Tidligere i uken uttalte Hege Iren Frantzen, leder i NJ, til Medier24: 

– Norske journalister er opptatt av å være uavhengige, og derfor er vi et uavhengig forbund. Da må vi ta alle kostnader og utgifter selv, noe som gjør at kontingenten vår havner der den gjør. Når det er sagt er vi ikke de som ligger aller høyest. 

Dette vedtok landsstyret om kontingent: 

• Den ordinære kontingenten for 2019 settes i tråd med landsmøtevedtak til 1,6 prosent av lønnen, med en minstesats pr mnd på 316 kroner og en øvre sats på 677 kroner.
• Årskontingenten for studenter økes med 12 kroner til 480 kroner
• Årskontingenten for pensjonister økes med 12 kroner til 588 kroner
• Årskontingenten for medlemmer som betaler redusert kontingent økes med 24 kroner til 1 176 kroner.

Går med underskudd 

Ifølge protokollfører Hauge tok NJ også halvårsregnskapet til etterretning. 

Regnskapsrapporten for første halvår av 2018 viser at organisasjonen går dårligere enn budsjettert. 

«Regnskapet for NJ drift pr 1 halvår 2018 viser et underskudd på 3,4 mill. kroner, 2,2 mill. kroner dårligere enn budsjettert, og 2,3 mill. kroner dårligere enn regnskapet for 1. halvår 2017», står det i papirene. 

Her er det ifølge sakspapirene økte kostnader i forbindelse med flytting og digitalisering av arkiver som utgjør hovedårsaken til at man går over budsjett. Det omtales som engangskostnader. 

– Landsstyret er tilfredse med grepene som er satt i verk for god økonomikontroll. Vi tar alle kostnader på drift, så når det kommer ekstraordinære kostnader, vises dette i regnskapet, sier NJ-nestleder Tryggestad. 

Norsk Journalistlag har slitt med økonomien lenge, og opplevd både medlemsflukt og med det sviktende inntektsgrunnlag de siste årene. 

Etter første kvartal var driftsunderskuddet på 3,9 millioner.

Da sa sekretariatsleder Torbjørn Brenna at dette er kostnader de er komfortable med, ettersom de er knyttet til blant annet flyttingen, og at de samtidig treffer godt med inntektsberegningene. 

– Dette er forutsigbart. Flytting koster penger, det vet vi jo. Man flyttet sist i 2000, så man vet ikke nødvendigvis hva det koster, sa Brenna da.

For ordens skyld: Ole Gunnar Onsøien er medlem av Norsk Journalistlag, uten at det har noen betydning for Medier24s dekning av saken.