20 minutter med båt skiller Norges to beste lokalaviser. Hva er det de gjør riktig?

- Vi hadde aldri blitt Årets lokalavis hvis vi ikke hadde gått ned i frekvens. Det er jeg helt sikker på. 

Redaktør Magne Kydland sitter i tredje etasje i et avishus av den gamle sorten. 

I fjor gikk den familieeide lokalavisa Sunnhordland fra fem til tre ukentlige utgaver. 

Mens det store raset av papirkutt har kommet i år, var mediehuset på Stord tidlig ute blant de litt større lokalaviser.  

Og nettopp frekvensendringen er kanskje den viktigste årsaken Kydland trekker fram: 

- Nå har vi tre fyldige og gode papiraviser i uka - før hadde vi fem som ikke alltid var like bra. Vi har endret layout og fått et nytt magasin å gata. 

- Og ikke minst: Vi har fått frigjort ressurser til mer digital satsing, sier Kydland. 

 

 

DET ER MANDAG morgen og mandag morgener starter gjerne tidlig. 

Akkurat i det du tror flyet er på vei rett inn i en bergvegg går det inn for landing. På en flyplass som minner litt om en litt forvokst garasje med kiosk. Denne uka startet det med Danish Air Transport og det som enkelt og greit kalles Stordflyet. Så langt ut på avsats B det er mulig å komme på Gardermoen og en time i lufta på et fullt småfly. 

Og her kommer redaktør Magne Kydland. Han leder redaksjonen som i slutten av mars ble hedret med prisen Årets lokalavis. 

Det er ikke første gang Sunnhordland får priser, men denne gjeveste prisen har de aldri fått før. 

På landsmøtet til Landslaget for lokalaviser i Haugesund i mars fikk de også prisen Årets digitale satsing, for TV-serien «Garasjen». 

• Hele garasjeserien kan du se (åpent) på Sunnhordland.no

 

Det er en avis med selvtillit vi kommer til, etter å ha kjørt over øya, forbi Kværners milliardverft og sett hva det er folk lever av her ute. 

Rundt 18.000 innbyggere har Stord kommune, og de fleste leser lokalavisa, som har et opplag på 6000 aviser. 

Og når avisa vinner priser, legges det merke til: 

- Vi synes selvsagt det er stas. Nå tror jeg de fleste av prisene ikke blir lagt merke til av så mange andre enn oss her på huset, sier Kydland. 

- Men akkurat Årets lokalavis merkes nok litt mer. Da blir det lagt merke til på en helt annen måte enn hvis du drar til Wien og henter et eller annet diplom for design. Etter denne prisen må vi stille opp i andre medier, NRK og lokal-TV, og får høre det på gata. 

- Fordi det er en viktigere pris?

- Jeg tror det handler om at det er en objektiv vurdering av totalproduktet, som forteller at vi gjør et solid stykke arbeid. Det er ikke alltid folk der ute tenker over det, men når vi får et slikt «vitnemål» merker vi at folk blir stolte av lokalavisen sin. Og da blir vi selvsagt glade. 

 

 

I AVISHUSET VED kaia i Leirvik er mange små rom, kronglete ganger og få öppna landskap. 

Det er heller intet konsern som tar ut penger eller digitaldirektører som sender ordrer. 

Men en lokalt eid lokalavis som er opptatt av å lage avis. 

Og som nå har fått bedre tid til nettopp det. 

- To færre aviser betyr to rolige dager i uka?

- Haha, nei - overhodet ikke! Men nå kan vi jobbe mer langsiktig. Vi jobber ikke fra dag til dag med å fylle opp neste dags avis, vi klarer å planlegge mer.

- Før kunne vi komme på jobb til tomme kataloger. Nå er det aldri tomt. Tvert i mot er det gjerne konkurranse om å komme på trykk, sier Magne Kydland. 

- Før var det heller ikke særlig med tid til å gjøre et godt, journalistisk håndverk. Nå kan vi jobbe mer med sakene, gjøre større rigg og levere bedre og grundigere journalistikk. 

Han er full av lovord om endringen avisa gikk gjennom. Men det var heller ikke noe alternativ. 

Også Sunnhordland har tapt inntekter og nedbemannet de seneste åra. 

- For oss var det et være eller ikke være. Vi kunne ikke lenger lage en femdagers avis med ni årsverk i redaksjonen, mener han. 

Det er fortsatt travle dager, men på en annen måte. Og det er litt mer tid til å jobbe digitalt. Ofte digitalt først, eller bare digitalt noen ganger. 

Ikke minst når avisa trør til med TV-serier; som den prisbelønte Garasjen, og ikke minst neste serie, Voff, som ruller og går akkurat nå. 

Ja, Magne Kydland er i grunn ikke så opptatt av det spørsmålet. Det handler ikke om verken eller her på Stord. 

- Jeg er ikke så opptatt av om det er papir eller nett. Vi produserer godt innhold for våre lesere. Og så avgjør sakens karakter når og hvor den skal ut først, sier han. 

 

• Voff kan du også se (åpent) på Sunnhordland.no

 

SUNNHORDLAND ER en av få lokalaviser av denne størrelsen som ikke er eid av konsern. Det er dem, Hallingdølen, Hordaland og et par til.

Nettopp disse tre lokalavisene samarbeider også på noen områder, og nylig om å kjøpe teknologi og utvikling fra Agderposten Medier.

Som uavhengige lokalaviser flest har også Sunnhordland en solid historie: Avisa ble startet i 1902 av Jens Hystad, som forøvrig var blind(!).

- Nå feiret vi nettopp 115 år. Da hadde vi gratis kaffi og kake til 1000 mann ute i gata her, forteller Reidar Hystad engasjert. Han er direktør og en av eierne.

Far hans heter forøvrig Jens. Bestefaren heter Reidar. Og ja, det går en ung mann i 20-åra fra Stord på BI nå. Som heter Jens Hystad.

- Dere er en familieeid lokalavis. Hva har det betydd for dere gjennom tøffe tider?

- Vi har veldig engasjerte eiere, med kort vei fra idé til gjennomføring. Gjennom en tøff tid for bransjen har vi også kunnet drive på lavere marginer. Vi har gjort tilpasninger og nedbemanninger, men ikke så tøffe som vi ville gjort i et konsern, sier Hystad.

- Det tror jeg også ville blitt mer skadelige kutt, mener han.

 

HER ER EN DIREKTØR som ikke bare snakker med kalkulatoren.

- Vi driver nok litt mer etter hjertet, og har ikke det marginjaget. Men vi har selvsagt klare krav og fokus på økonomi, sier Reidar Hystad.

Da hjelper det med gode og tilpasningsvillige ansatte, understreker han.

Mediehuset er heller ikke bare en lokalavis. Litt utenfor sentrum ligger det største trykkeriet på sørvestlandet. Her trykkes 15 aviser i opp mot 48 sider farge. Sunnhordland er til og med så «gammeldags» at trykkeriet er en del av samme aksjeselskap.

Med eget trykkeri var det ikke for å spare penger at avisa kuttet i frekvens. Men fordi det var riktig.

- Og vi ser at det var riktig. Vi bygger en digital fremtid, og vil jo sørge for at vi selv har kontroll over framtida, sier Hystad.

- Familien har hatt kontroll i 115 år. Konsernene har vel banket på døra i disse åra?

- Vi har hatt mange på døra. Men det har minket litt de seneste åra. Og det gjør ikke noe. Vi har tro på det vi gjør nå.

 

   

DET ER SÅVIDT vi rekker en lunsj på Kringla og kaffe i sola før den omtalte båtturen går. Og den er så rask at det er såvidt en travel journalist rekker å sjekke mobilen ordentlig før vi er kommet fram.

Fram, det vil si Sunde. Da er vi i Kvinnherad kommune, mest kjent for baroniet i Rosendal.

Ellers er det ikke så mange grunner til å kjøre hit. Hvis du ikke da skal til Hydros gigantiske aluminiumsverk på Husnes.

Det er den folk lever av, og de lever stort sett i fred. Ikke minst for andre medier.

- Her er ganske total skygge. Det er rett og slett ingen som bryr seg om oss.

Slik snakker en engasjert Tomas Bruvik, redaktør og daglig leder i Kvinnheringen.

Men når store medier forlater, er det rom for de lokale. I kommunen med 13.000 innbyggere er det attpåtil rom for to av dem.

Mye takket være lokalpatriotisme og knivingen i kommunen: Mellom Husnes, det største tettstedet. Og kommunesenteret Rosendal. Kvinnheringen holder til i førstnevnte og er ganske mye større enn «lillebror» Grenda.

Og storebror Tomas Bruvik er kanskje landets mest engasjerte lokalavisredaktør.

Så engasjert at blodtrykket fører til nye leserinnlegg sporenstreks hvis herværende medie skriver et vondt ord om papiravisens fremtid.

Det betyr ikke at han er mot internett, Bruvik.

- Nei, altså: No må du ikkje lage ei historia om at vi er digitale sinkar.  For det er vi definitivt ikke, mener han.

- Vi fikk jo for eksempel nettopp hederlig omtale i LLAs digitalpris!

 

PRISER HAR DET nemlig blitt mange av. På årets landsmøte i LLA tok Kvinnheringen både journalistprisen, markedsprisen og vant Årets avisside. Samt hederlig omtale i den nevnte digitalprisen, for en julekalender.

I fjor ble det omtrent like mange priser. Med en hederlig omtale i den gjeveste konkurransen Årets lokalavis.

Men det er ikke bare her Kvinnheringen melder seg på. De har også hentet flere priser i internasjonale konkurranser, og ikke minst blitt Årets mediehus i Amedia.

- 28 priser og utmerkelser har det blitt på tre år.

Tomas Bruvik har talt og oppsummerer kjapt.

- Hvorfor er det viktig med priser?

- Det er nok viktigst internt. Men det er også viktig å vise i kommunen vår at vi gjør en god jobb. Så kan det nok hende at folk tror at vi er bedre enn vi egentlig er, når vi vinner alle disse prisene...

- Og så er det artig?

- Ja, Fantastisk artig!

 

 

HVA ER DET som ligger bak alle disse utmerkelsene? Det var først etter 2012 at Kvinnheringen begynte å vinne priser. De hadde begynt å legge litt mer i påmeldingene og bidragene.

Men i det store bildet handler det «bare» om å gjøre en grudig jobb og lage god avis, understreker Bruvik.

- Hva gjør dere annerledes?

- Et viktig stikkord for oss er planlegging. Både mellom avdelingene på huset, og når vi skal planlege redaksjonelle satsinger, sier han.

- Vi har en veldig fin miks av unge entusiaster og rutinerte ansatte. Det er stor takhøyde. Og vi legger vekt på å sette av god tid til ideer og planlegging. Da møtes vi utenfor «deadlinejaget», og setter av tid. Til å jobbe med avisa, komme å nye ideer og sette av tid til å jobbe videre med dem.

- Og det må du gjøre, ellers blir det jo ikke noe av dem.

Slik lyder Bruviks enkle, men akk så vanskelige råd.

Det handler jo bare om å komme på en god idé, og gjennomføre den.

Som da Kvinnheringen i vinter ga ut en hel avis hvor absolutt alt handlet om kreft. Fuck cancer, stod det på forsiden.

Det var ingen andre nyheter eller intervjuer med ordførere i avisa.

- Hva med dem som savnet viktige nyheter i den avisa?

- Nå skjer det såpass lite i vår kommune at hvis du mangler én nyhet i avisa, så går det bra. Hvis det er en papirutgave uten ordføreren, gjør det nok heller ikke noe.

- Og så har vi jo i 2017 noe som heter internett!

 

NOEN DIGITAL SINKE vil han altså ha seg frabedt å være, men lar ikke muligheten gå fra seg til å framsnakke papiravisa litt - også:

- Det er fremdeles det klart mest populære produktet vårt. Det er der vi tjener de fleste pengene. Og vi kan ikke lage et dårlig produkt, bare fordi det er blitt litt mindre populært. Så lenge inntektene er på papir, må vi selvsagt lage så god avis som mulig. Både på nett og papir.

Samtidig peker statistikken bare en vei: Unge leser ikke papiravisa. Ei heller unge voksne, snart.

- Den varer ikke evig?

- Jeg tror papiravisa vil overleve lenge. Men det blir færre utgivelser, det kommer til å skje overalt, sier Bruvik.

Også Kvinnheringen har vært gjennom tøffe år. Fra 15,7 årsverk i 2008 har de gått til drøyt 10 årsverk i dag. En nedgang på 33 prosent.

Men den engasjerte redaktøren tror fortsatt godt om framtida:

- Ja, definitivt. Så lenge vi lager en god lokalavis som mange vil lese, forsvinner ikke lokalavisa. Og du må jo ha tro på hva du gjør. Ellers er det bare å pakke sammen!

- Men skal de lese på papir eller nett?

- Jeg bryr meg jo ikke om hvor folk leser Kvinnheringen. En digital abonnent har akkurat samme verdi som en på papir for meg. Vi har 3300 kvinnheringer som tre dager i uka vil ha papiravisa heim. De skal få et godt produkt. Det samme skal de 700 som har kun digital tilgang, sier Bruvik.

- Og de blir jo stadig flere. Nå vokser også vi på abonnement!

 

 

DE ER NOEN fellesnevnere mellom disse to lokalavisene 20 minutters båttur fra hverandre. Men også ulikheter. Mens Sunnhordland bestemmer selv, er Kvinnheringen en del av Amedia.

Men her er de kanskje likere i virkeligheten enn på papiret.

Tomas Bruvik er nemlig ikke den som går i flokk.

For noen år siden var han blant dem som protesterte mot malstyring og faste sidemaler. Da brøt Klassekampen medieskyggen og dro til Kvinnherad for å lage reportasje om lokalavisen som ikke ville bli lik alle andre.

Fortsatt har Bruvik mediegrafiker på huset, som lager både avis og annonser. Her sitter ikke journalistene mye i Saxo selv.

- Journalistene våre gjør ikke annet enn å skrive. Det er kanskje bra for noen å jobbe på andre måter, men det er ikke alle som har «verdens kjappeste og kvikkeste typograf». Da må vi gjøre ting på den måten som fungerer her, for vår stab. Som er den raskese måten å lage avis på.

- Du tar gjerne noen «fighter» med systemet?

- Altså, vi gjør som resten av konsernet på mange områder. Vi får alle våre digitale verktøy fra Amedia. Og vi er jo veldig glad for innholdsinitiativet, det handler nettopp om journalistikken, sier Tomas Bruvik.

- Men det er ikke sikkert at absolutt alt er likt for alle. En viss fleksibilitet må vi fortsatt ha. Det er viktig.

 

ONSDAG KVELD får vi også vite hva denne fleksibiliteten og annerledesheten virkelig er verdt:

Da skal Kvinnheringen opp mot de virkelig store kanonene. For en sjelden gangs skyld er en mindre lokalavis nominert i kategorien Årets avis under MBLs mediepriser, som deles ut i Bergen.

Men ikke bare det:

Bruvik & co kan også vinne pris i kategorien Årets inspirasjonssak og Årets nyhetsdekning.

Der er heller ikke helt alene blant de små. Noen få lokalaviser er blant de nominerte i morgen.

Og hvem tror du er nominert i kategorien Årets webTV-serie, i konkurrnse mot SKAM og to andre serier fra Aftenposten og NRK?

Du gjettet riktig: «Garasjen» og Sunnhordland.

 

• Medieprisene onsdag kveld kan du følge live på Medier24.no, og i fyldig dekning etter prisutdelingen.