Schibsted-sjefen gjentar løftene om skarpere mål for bedre kjønns­balanse - og antyder konsekvenser for dem som ikke følger retningslinjene

- Dette er et stort og komplisert arbeid. Dette er ikke noe jeg setter meg ned med sammen med noen HR-direktør for å vedta. Det er noe som skal være gjennomarbeidet i hele konsernet og begge divisjonene.

Slik kommenterer og svarer konsernsjef Rolv Erik Ryssdal på spørsmål om hvordan det går med handlingsplanene og målene for bedre kjønnsbalanse i konsernet.

Schibsted fikk skarp kritikk for dette i fjor høst, etter å ha nedsatt en ledergruppe i den nye mediedivisjonen med 3 kvinner og 11 menn. Også fra sine egne.

Gutta boys-kultur, kalte politisk redaktør Hanne Skartveit i VG sitt eget konsern.

«Diskuterer hva som er realistiske mål»

Det var på en debatt i november at konsernsjef Ryssdal lovte handlingsplaner og konkrete mål for bedre kjønnsbalanse - da på et spørsmål fra VGTV-sjef Helje Solberg.

Da Medier24 forrige uke omtalte at disse målene fortsatt ikke var på plass, etterlyste Solberg handling:

- Jeg hadde forventet mer fart og tydelige mål, sa hun.

Tidlig forrige uke ville ikke Schibsted kommentere denne saken - men etter torsdagens resultatpresentasjon fra konsernet stilte Ryssdal til intervju om tema.

Og han svarer slik på kritikken:

- Som Helje Solberg også påpeker, så er det ikke noen quickfix. Det ville ikke vært riktig av oss å forhaste oss bare for at det skulle se bedre ut på kort sikt, mener Ryssdal.

- Nå pågår det en grundig diskusjon på hva som skal være realistiske mål: Hvordan erstatter vi folk som slutter, hvordan setter vi sammen de ulike ledergruppene. Dette har vært diskutert den siste tiden på alle nivåer i Schibsted, fortsetter konsernsjefen.

- I hele fjor høst fikk dere skarp kritikk, også fra egne rekker. Hvordan opplever du det?

- Det er høyt under taket i Schibsted, og det må det være. Det er mange med klare meninger, og det er bra at folk gir uttrykk for det de mener, svarer Ryssdal.

«Noe vil ta lengre tid»

- Og når vi kommer fram til noe, så er det noe vi skal gjøre relativt fort - mens andre ting vil ta noe lengre tid, sier Ryssdal.

Han er samtidig opptatt av å nyansere bildet: På flere ledernivåer og deler av konsernet er balansen over 40 prosent kvinner, understreker Ryssdal.

- Og det viktige nå blir å ha en plan for å skape en slik balanse - over tid. Hvordan skal man bruke de neste årene på å komme dit? Det vil kanskje være forskjellige svar i forskjellige deler av konsernet, sier han.

- Gjelder det målet også for ledergruppa i mediedivisjonen - som nå består av 11 menn og 3 kvinner?

- Det langsiktige målet ligger der for alle. Så er det riktig at vi ikke klarte det i den runden.

Både konsernsjefen - og mediedivisjonens toppsjef Raoul Grünthal har tidligere kommentert - hvorfor «det ble slik», denne gangen også. I dag sier Ryssdal det slik:

- Jeg tror Raoul var opptatt av å få satt ned en ledergruppe som skulle fungere med en gang, og da valgte han de beste lederne som var der da. Dette var ikke nye folk, men i stor grad folk som hadde lignende posisjoner. Så tror jeg vi kan ta lærdom av at prosessene våre kan bli bedre, sier konsernsjefen.

Antyder konsekvenser

- Det kom ganske mye kritikk i fjor høst. Hva tenker du om de tilbakemeldingene dere fikk?

- Det var helt klart bevisstgjørende og skjerpende. Vi har jobbet med dette lenge, og her var det ingen tvil om at vi ikke lyktes like godt.

Men Ryssdal vil ikke si når det kommer endringer i den konkrete ledergruppa. Han er også forsiktig med å antyde utvidelser i den allerede ganske store forsamlingen.

Da vil konsernsjefen heller snakke om hvordan prosessene skal se ut i framtida:

- På den ene siden handler det om hvordan man skal jobbe, og kanskje skal det også være noen konsekvenser hvis man ikke følger disse prosessene.

- Hva tenker du konkret på, da?

- For eksempel - hvis vi har en policy om at du skal ha både en kvinnelig og mannlig kandidat i sluttrunden av en ansettelsesprosess - da skal du ha en veldig god forklaring på hvorfor, de gangene det ikke skjer. Og hvis de samme personene ikke etterlever dette flere ganger, er det ikke bra, sier Ryssdal.

- Vil det si at den nye ledergruppa for mediedivisjonen burde fått konsekvenser?

- Den gang var det annerledes: Det var en hel gruppe som skulle settes sammen av folk i eksisterende roller, ikke nyansettelser. Men det er riktig at resultatet ikke ble godt nok.

- Og det er per dags dato heller ingen kvinnelige toppledere i de norske mediehusene?

- Nei, men vi har hatt det - for ikke lenge siden - både i Aftenposten og Bergens Tidende. Så det opplever jeg nok er litt tilfeldig akkurat nå, mener Ryssdal.

Siv Juvik Tveitnes: - Ingen «gutta boys»-kultur

En av de få kvinnene i mediedivisjonens ledergruppe er Siv Juvik Tveitnes, som er «COO» - chief operating officer og i praksis nestkommanderende etter Raoul Grünthal.

Hun har også vært toppleder i mediehusene, inntil for to år siden som administerende direktør i både Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad.

Og Schibsted-toppen kjenner seg ikke igjen i beskrivelsene av noen «gutta boys»-kultur:

- Nei, det gjør jeg ikke. Jeg har hatt lederjobber her i mange år, med både mannlige og kvinnelige kolleger. Og jeg synes ikke vi har noen slik ukultur. Men jeg skjønner at hvis man står litt på utsiden og ser inn, så kan det være lett å bruke den betegnelsen.

- Men dere er 11 menn og 3 kvinner i ledergruppa. Hvordan preger det balansen?

- Det er en velfungerende ledergruppe med dyktige folk, og de er der fordi de er flinke. Utover det så er det selvsagt klart at jeg kunne ønske meg flere kvinner i gruppa, for en bedre balanse, sier Juvik Tveitnes.

- Men det er også noe som tar tid. Jeg tror ikke det er riktig å bytte ut folk plutselig bare for å gjøre det, legger hun til.