Totalt har 3083 kvinner søkte seg inn på de ulike journalistikkstudiene, sammenlignet med 1600 menn.
I fjor var det 3099 kvinner og 1776 menn som søkte på journalistikk.
Tallene viser også at det flere kvinner som har journalistikk som førstevalg enn menn.
I 2020 var det 579 kvinner som hadde et journalistikkstudiet på toppen av søkerlisten. I 2021 har det økt til 626.
Det var 424 menn som helst ville studere journalistikk i 2020, mens 421 ønsket det samme i 2021.
Oppsummert er det en økning i andelen kvinnelige søkere med 65,8% kvinnelige søkere mot 63,6% kvinnelige søkere i fjor.
Når vi ser på andelen førstevalgssøkere ser vi en tilsvarende økning med 59,8% kvinnelige førstevalgssøkere mot 57,7% i fjor.
– Noe går galt på veien
Nyhetsredaktør i Vårt Land og leder for Medienettverket, Veslemøy Østrem, er glad for at flere kvinner velger å studere journalistikk.
– Det er aldri feil at hardtarbeidende og smarte jenter vil bli journalister, sier Østrem til Medier24.
Hun peker på at trenden lenge har vært den at flere kvinner enn menn søker seg til journalistutdanningene, og at den nå forsterkes ytterligere.
Hun mener det likevel er betenkelig at etter noen år i bransjen, er det et flertall menn som finnes i bransjen.
– Noe går galt på veien fram til fast jobb. Min bekymring ligger i at kvinner er mer sårbare for midlertidighet enn det menn er, særlig i den fasen man ønsker å etablere familie, sier Østrem og fortsetter:
– Jeg tror også en del kvinner opplever at kulturen på enkelte arbeidsplasser fortsatt er litt «gubbete» og at det kanskje kan være vel så interessant å gå andre steder med den journalistkompetansen man har tilegnet seg.
Det viste at i 2019 så var andelen kvinner blant journalister med medlemskap i NJ 45 prosent. Dette er noe lavere enn kjønnsfordelingen i arbeidsfør alder i befolkningen, hvor kvinneandelen er 49 prosent.
Kvinneandelen blant journalister har hatt en stabil økning siden 1960 da den var 13 prosent, står det videre i rapporten.
Da blir det flere menn, og det øker jo høyere ansiennitetstrinn man har.
Tabellen bygger på tall som mediebedriftene selv sender inn til NJ. Den tar ikke høyde for alderen til den enkelte journalist.
– Men vil ikke trenden fremover utvikle seg også innad i redaksjonene?
– Det vil det ganske sikkert bli. Jeg tenker det er naturlig at det er flere kvinner på journalistikkstudiet når vi vet at flere kvinner enn menn som tar høyere utdanning. Det er kvalifikasjoner og bakgrunn som mediebransjen trenger, svarer Østrem og legger til:
– Rekrutteringsmessig så kommer vi ikke til å få problemer med å utjevne de mangfoldsforskjellene vi har knyttet til kjønn. Nå må vi jobbet skikkelig med flerkulturell kompetanse.
Sliter med å få menn til å søke til avisen
Redaktør for Norges største studenavis Universitas, Pernille Solheim, er ikke overrasket over tallene når Medier24 ringer.
– Jeg hadde nesten trodd det skulle være en større andel kvinner. Det er positivt at kvinner begynner å ta plass i journalistikken, men i Universitas begynner det å bli et problem med at få menn søker seg til avisen, sier Solheim til Medier24 og er klar på at de gjerne skulle hatt en bedre kjønnsbalanse i redaksjonen.
– Det virker som om at skjevheten blir verre for hvert år som går, legger hun til.
Solheim synes det er kult at kvinner tar sjansen og søker seg til en bransje man vet har mye midlertidighet. Men hun mener Østrem har et poeng.
– Kjønnsbalansen i Universitas er veldig annerledes enn i andre redaksjoner jeg har vært i. Det kan muligens være ekstra tøft for kvinner å komme seg gjennom den første fasen av karrieren med mye midlertidighet og usikkerhet.
– Tror du trenden man ser i Universitas vil vokse seg inn i mediebransjen generelt?
– Jeg har problemer med å se for meg noe annet, for det er såpass få menn på journalistikkutdanningen. Samtidig er det vanskelig å spå, og det er en beintøff bransje som ikke legger særlig godt til rette for å etablere familie, sier Solheim og legger til:
– Men det er ikke tvil: interessen er der, så er det opp til bransjen å klare å holde på kvinnene.
