Programleder Lars Erik Ertzgaard Ringen i NRK Kurér.
NRKs siste mediekritiske program er slutt etter 600 episoder: – Det er mediefolk som helst ikke vil prate med meg mer
– Jeg har følt på at det ikke er alle redaksjoner som er like vant på at «journalistkolleger» stiller tøffe og kritiske spørsmål, forteller programleder Lars Erik Ertzgaard Ringen.
I midten av januar ble det klart at NRK la ned mediemagasinet Kurér på NRK P2 – og like før påske ble den siste episoden sendt.
– Det er selvsagt et element av vemod der, sier programleder Lars Erik Ertzgaard Ringen.
Selv anslår han å ha lagd rundt 200 av de 600 episodene av programmet som ble sendt fra 2005 til 2020 på P2 og tilgjengelig som podkast.
Programmet tok for seg medienes makt, ytringsfrihet, journalistikk, etikk og en rekke nærliggende tema – og var spesiell i så måte at den nådde et allment publikum og ikke bare andedammen.
– Kurér har vært en stor del av meg i fire år nå, og jeg skulle gjerne ha fortsatt, for jeg brenner for det å gi folk flest et innblikk i hva som foregår bak nyhetene de leser, ser og hører. Jeg mener at det er viktig i vår tid å gi folk denne kunnskapen, særlig nå hvor folks tillit til mediene er utfordret. Det er en god del myter, og misforståelser rundt hvordan mediene fungerer, og jeg tror programmer som Kurér er med på å kurere det, forteller Ringen videre.
– Åpenbart at NRK bør drive med mediekritikk
Han har jobbet på Trondheims-kontoret for Munck Studios, som har hatt en kontrakt gående med NRK om å levere en rekke produksjoner – blant annet Kurér.
For den medieinteresserte offentligheten (og vi skikkelige nerdene) har det vært nærmest tradisjon å starte lørdagen med mediekritikk, medieinnovasjon og en rekke andre ting. Men nå er det slutt.
NRK har med det bestemt å legge ned sitt eneste rene mediekritiske program – og Ringen har mistet jobben som en følge av at kontrakten er ute.
Den aller siste utgaven av programmet handlet om nettopp mediekritikk (der undertegnede også var gjest, journ.anm.). I beskrivelsen skrev Ringen:
«Det er ikke uten grunn at mediene ofte kalles den fjerde statsmakt, for journalister og redaktører har mye makt. Makt til å definere hva vi skal snakke om, og makt til å påvirke oss. Derfor er det viktig at noen har oppgaven å se mediene i kortene, og passe på dem. I dette siste programmet, skal Kurér prøve å se hvordan det står til med den norske mediekritikken i starten av 2020».
– Jeg mener at en allmennkringkaster skal ta tak i de samfunnsviktige temaene som de kommersielle mediene ikke ser mulighet til å bruke ressurser på. Særlig med tanke på at vi lever i en tid der falske nyheter og folks mistillit til tradisjonelle medier er på fremvekst, og hvor mediene våre begår feil og overtramp, er det viktig at noen gjør denne jobben. Derfor er det åpenbart at NRK bør drive med mediekritikk, og folkeopplysning på dette området. Jeg håper at det snart vil komme en erstatning for Kurér.
– Det er mediefolk som helst ikke vil prate med meg mer
Ringen synes det har vært både morsomt og utfordrende å lage mediemagasinet – og har følt seg både utfordret og at stoffområdet har vært viktig.
Der NRK P2s lyttere kanskje er vant til «de lange linjene», så har Ringen forsøkt å både gi det store bildet – og være litt mer aktuell.
For han personlig, har det gitt ham muligheten til det å jobbe med det han bryr seg om; journalistikk, mediekritikk, og god radio. I tillegg til det har det gitt han en bukett fine, gode nye venner.
– Hvordan var det å skulle lage journalistikk på andre medier og mediefolk?
– Jeg har følt på at det ikke er alle redaksjoner som er like vant på at «journalistkolleger» stiller tøffe og kritiske spørsmål. Jobben min som programleder i Kurér har ført til at det er folk i Medie-Norge som helst ikke vil prate med meg mer. Og det kan jeg leve godt med, for jeg tror det er vanskelig å være nok mediekritisk, uten at det gir uvenner. Det har vært interessant å se forskjellen på bedriftskultur, fra mediehus til mediehus.
– Hvem er verst?
– Ettersom jeg har jobbet for NRK, men ikke i NRK, kan jeg avsløre at de er en av de mediehusene som ikke alltid takler like godt å bli kritisert. Mine NRK-redaktører har spesielt oppfordret meg til å være kritisk med nettopp NRK, men de gangene jeg har vært det, har jeg møtt «kladdeføre» innimellom. Men det har blitt bedre. La meg legge til at det også er andre redaksjoner som er flinke til å gjøre seg utilgjengelige, når noen har kritiske spørsmål. Det syns jeg er trist, i og med at vi lever i en bransje som har behov for at folk er åpne, og stiller opp selv.
Mener perspektivene domineres fra hovedstaden
– Hva lærte du av å intervjue mediefolk?
Jeg har først og fremst lært at det er utrolig mye ekte engasjement der ute. Det er jo noe som heter «kall», og jeg er ikke i tvil om at mange har et «mediekall». Jeg har fått fornyet respekt for den bransjen jeg jobber i selv, etter å ha fått denne erfaringen.
Ringen rakk å lage rundt 200 av de 600 episodene som ble produsert for NRK P2s lyttere – uten at han har finregnet på det. Og det morsomste minnet må være da han skulle gjøre opptak på Arendalsuka i fjor sommer, og hadde ordnet seg en stille terrasse rett utenfor sentrum for å sette opp et studio.
– Planen var å unngå støyen i sentrum. Det var bare det at noen minutter før gjestene jeg hadde invitert med meg skulle komme, startet to store anleggsmaskiner å rive den gamle Sjømannsskolen i Arendal, på nabotomten. Det var noen stressede minutter, der telefonen gikk varm, i et forsøk på å komme i kontakt med den som hadde ansvaret for rivingen. Med litt overtalelse gikk de motvillig med på å ta en halvtimes pause i rivingen, for å gi meg stillhet nok til å gjøre et opptak.
Et annet oppsiktsvekkende minne fra tiden i Kurér kom allerede nå rett før jul. Ringen var i Oslo for å gjøre opptak til en episode om sitatstreken – sett i lys av at Kildeutvalget offentliggjorde sin rapport – som kan føre til at reglene for sitering kan bli forandret.
– Jeg tok med meg en papiravis, med en artikkel som hadde sitatstrektittel på T-banen for å se hva slags forhold vanlige folk har til sitatstreken. Etter å ha spurt rundt femten tilfeldig valgte mennesker, siste det seg at ingen av de siste hva sitatstreken betyr. Det var meget, meget tankevekkende.
Apropos i og utenfor Oslo. Han mener det har vært både en stor fordel – og en liten ulempe å lage det mediekritiske programmet fra Trondheim. Årsaken?
Fordel fordi det gjør at lytterne får et perspektiv utenfor bobla. Og en ulempe fordi han ser at mediefolkenes syn på bransjen eller perspektiver domineres av en hovedstadstankegang.
– Jeg forstår at det gjør noe med synet på journalister og medier. Det er noe reaksjonene i Oslo burde bli mer bevist på. Det handler om den mediegrenen vi alle sitter på.
– Et handikap å ha passert 50 år
Uansett hva en måtte mene om at Kurér er borte, så er det et faktum. Og det er et faktum for Ringen at han er arbeidsledig – midt i koronautbruddet.
– Hva skal du gjøre nå? Arbeidsledig mann i 50-årene – blir det vanskelig å få jobb?
– Jeg har visst en god del uker at jeg trenger en ny jobb. Derfor har jeg allerede sendt inn en del søknader, og fått svar på noen allerede. Og jeg kjenner på følelsen av at det er et handikap å være passert femti, og være på jobbmarkedet. Det er selvsagt umulig å bevise noe, men følelsen sitter der nå likevel, sier han og fortsetter:
– Det er synd at det er slik, for jeg har aldri følt meg som en større ressurs, enn det jeg gjør nå, med all arbeidserfaring. Det at det er viktig med en god kjønnsfordeling i redaksjonene har allerede godt fokus, fordi det er viktig. Jeg mener det er like viktig for å skape et godt arbeidsmiljø, og en redaksjon som er best mulig skikket til å takle journalistiske utfordringer, at man tenker på en aldersmessig variasjon også. Det er ikke bra om en redaksjon blir sammensatt av mennesker som har alt for lik bakgrunn, og tankesett.
Likevel innrømmer han at timingen «åpenbart» kunne vært bedre.
– Jeg ble sagt opp i Munck Studios, som har produsert Kurér for NRK, fordi selskapet ikke lenger har noen oppdrag, før jul. Det siste visste jeg selvsagt ingenting om. Men nå er håndbrekket helt tydelig satt på, og det legges nesten ikke ut nye ledige stillinger.
Ringens plan er å jobbe som frilanser – og hvis det skulle dukke opp en fristende jobb, så tar han den. Men også han innser at bunnen har ramlet ut av markedet – i alle fall nå under korona.
Likevel er han ikke bekymret.
– Jeg har prosjekter nok å jobbe med, så helt arbeidsledig blir jeg ikke. Men jeg trives veldig godt med å ha kollegaer, og jobbe i et velfungerende team, som en redaksjon er. Jeg håper at jeg snart får den glede i hverdagen min igjen.
For ordens skyld: Undertegnede har ment på Facebook at det er dårlig at NRK står uten et mediekritisk program. Du kan lese tråden her.