Trine Skei Grande er bekymret og redd for ordskiftet på sosiale medier. Selv ringer hun opp og konfronterer nettroll som sjikanerer henne

Trine Skei Grande fikk alt annet enn en rolig start på jobben som kulturminister i Erna Solbergs andre regjering.

Nettstedet Resetts spredning av det som først var ubekreftede rykter har dominert mediebildet, som endte med at Venstre-lederen måtte ut og kommentere hendelsen.

Og at historien kom til overflaten også i etablerte medier.

Ikke tillit til avisene

Men Resett har like fullt fått massiv kritikk fra både andre medier og etikkeksperter, som mener at de gjentatte ganger har brutt Vær varsom-plakaten og publiserer private ting som aldri burde vært ute i offentligheten.

- Trine Skei Grande, du har selv opplevd alternative nyhetskilders kraft og virke. Blir du skremt av denne utviklingen?

- Det har alltid vært noen som ikke har tillit til de store avisene, men nå har de klart å organisere seg litt bedre. Vi kan ikke glemme idealene våre fordi om det vi kjemper mot har blitt mer synlig. For meg betyr det bare at vi må strekke oss mer etter idealene, sier kulturminister Trine Skei Grande til Medier24.

Hun mener at pressens egne normer og regler - kildevern, redaktøransvar og Vær varsom-plakat må få en høyere status blant leserne, som et enda større kvalitetstegn.

- Jeg håper at den nærmest bli ansett som en medalje som man henger på alle mediene som følger prinsippene, som et symbol på kvalitet.

Ringer opp de som trakasserer

Med hjelp fra sosiale medier har ulike nettsteder med en politisk agenda fått et solid fotfeste. Og kommentarfeltene har vært alt annet enn dannet, noe 48-åringen Grande har fått oppleve de siste ukene.

Selv har hun forsøkt å gjøre noe med det - både som politiker - og som privatperson.

- Jeg har blitt utsatt for litt av hvert på nettet og jeg registrerer at det er nesten ingen under 50 år som sender meg trusler, sjikane og slike ting, forteller hun.

Grande er optimistisk på vegne av ordskiftet for fremtiden, for hun opplever at det er et klasseskille mellom generasjonene når det kommer til å være kildekritisk - og det å ytre seg på nettet. 

Hun har stor tro på at dagens ungdom kommer til å være mye bedre på dette enn den eldre generasjonen er.

- Er du bekymret for ordskiftet når det kommer til de du beskriver som over 50 år?

- Jeg er bekymret og redd for at det blir et klasseskille mellom de som skjønner og forholder seg til fakta - og de som ikke gjør det. 

- Hva kan man gjøre med dem?

- Jeg bruker å ringe dem opp.

- Gjør du?

- Ja, det er kjempeartig.

- Hva sier du?

- Jeg ber dem om å lese høyt det de har skrevet til meg. Det bruker å være god terapi både for dem og meg, tror jeg, sier kulturministeren.

Hun nevner at en god oppvekst og utdanning er to viktige pilarer for å få bukt med sjikane på nett.

- Det var ikke slik at Venstre-ledere på 1880-tallet ikke mottok sjikane. Da mottok de i det i spalteplass, men etter hvert sluttet man å behandle hverandre slik i den offentlige debatten. Man utviklet et visst dannelsesnivå og det tror jeg vil skje i den digitale debatten også, men det kommer til å ta tid.

Til tross for at enkelte mener at sosiale medier har utfordret og forverret ordskiftet, så mener Grande at det i all hovedsak er et gode:

- Teknologien gir oss fantastiske muligheter. Dette er ikke bare en trussel, som det av og til fremstilles som. Dette er en fantastisk mulighet for folk til å delta i den offentlige debatten og spre informasjon til mange flere enn den lille eksklusive eliten som hadde tilgang på det før. 

- Det er mange ting som er grunnleggende bra, men politikken henger etter i å finne de virkemidlene for å få til å spre informasjonen ut. 

  

- Jeg har ikke alle svarene

Til tross for en røff start på statsrådkarrieren, har Skei Grande allerede rukket å sette seg delvis inn i fagfeltene sine.

Venstre-lederen innrømmer at mediedelen av ansvarsområdet hennes er høyt prioritert. Og der andre har gitt seg selv god tid til å sette igang, har hun gitt marsjordre til både seg selv og sine Venstre-kolleger i regjering:

- Jeg har sagt til meg selv, Iselin (Nybø) og Ola (Elvestuen) at vi har ikke 100 dager, vi har maks to, så det er bare å begynne umiddelbart, ler hun.

Skei Grande sier hun ønsker å være en modig medieminister som tør å ta grep rundt finansieringen av mediestøtten. Den som skal løfte kvalitetsjournalistikk - og dannelse i den offentlige debatten. 

- Det viktigste grepet vi gjorde i mediepolitikken i forrige stortingsperiode var å få nullmoms på digitale nyheter. Men nå trenger vi å lage ny mediepolitikk for å henge med teknologisk og for å forstå meningsbrytningen i den nye medievirkeligheten.

- Vi har ikke alle svarene, men jeg tror dette er et felt som trenger mye politisk oppmerksomhet fremover.

- Man har ønsket for mye - for raskt

- Hva vil du med mediepolitikken din?

- I plattformen er det lagt et rammeverk for et grep for hele mediepolitikken, men det er ikke ferdig tenkt. Jeg håper at vi skal ha dialog med bransjen for å klare å utvikle det. Så regner jeg med at jeg må tilbringe noen timer med Siv Jensen for å finne de modellene som også er langsiktig.

- Hvilke fordeler er det for mediefeltet at man har en kulturminister som er partileder og som kan bli hørt på en annen måte inn mot finansministeren?

- Jeg håper at det symboliserer hvor viktig vi synes kulturfeltet er. Jeg mener at kulturfeltet er det saksområdet som kanskje er med på å bygge mest fellesskap i Norge i dag. Og som handler om ytringsfrihet og demokratibygging. For meg er kunst og kultur ytringer.

- Din forgjenger har fått kritikk for å ikke ta tak i viktige saker, men heller utsette og utrede - også har du pressen som roper på raskere handling. Hva tenker du om den motsetningen?

- Jeg har fulgt dette fagfeltet fra Stortinget og vi må ta like mye ansvar for dette som Linda (Hofstad Helleland). Man har hatt det alt for travelt og når alt skal skje så raskt, så er det ofte at det tar lenger tid i politikken, sier hun og fortsetter:

- Dette feltet har nok lidd under det at Stortinget har - av og til - hatt et så stort ønske om hastighet, at det har gått for fort for å klare å dra de store konklusjonene.

- Hva vil du gjøre med det?

- Jeg håper at vi får en dialog på Stortinget som blir realistisk opp mot hvor raskt vi skal få til endringene. Så tror jeg vi må tenke noen helt nye tanker, sier Grande.

Hun ønsker å tenke helt nytt rundt mediefinansieringen, noe de varslet i Jeløya-plattformen, der Høyre, Frp og Venstre ble enige om formuleringen:

- Jeg hadde håpet at vi kunne se flere av disse mediestøtteordningene sammen. Både det vi gjør for å ha en reklamefri allmennkringkaster, ha en allmennkringkasterdel hos TV 2, det å sørge for at vi har meningsbærende aviser, at vi får teknologisk utvikling - og at vi har muligheter i Norge for å ha ordentlige graveprosjekter i journalistikken.

En viktig del av å endre mediestøtten, er å fjerne NRK-lisensen og erstatte den med noe annet. Grande vurderer de å se til Finland, som i 2013 innførte en egen skatt som erstattet TV-lisensen.

Hun mener at dagens lisens er gammeldags teknologisk og har stadig mindre legitimitet på grunn av en økonomisk urettferdighet.

- Vi må sørge for at den både har legitimitet blant folk. Den har i for seg mye legitimitet, men for meg var det litt varsko når både Høyre og Venstre sitt landsmøte «out of the blue» fikk flertall for å fjerne den. 

Vil ikke ha lobbyister fra NRK og meningsavisene

- Så den finske modellen blir løsningen?

- Jeg synes vi kan se på den finske modellen, men jeg må sette meg ned med Siv Jensen for å se hva som er mulig innenfor det norske systemet. Vi har vanligvis ikke tradisjon for å gjøre det på den måten, sier Grande og fortsetter:

- Jeg hadde håpet at noe av dette kunne kobles vekk fra politiske avgjørelser, slik at vi fikk en mer objektiv behandling - på utsiden av det politiske systemet- slik at mediestøtte ikke var noe som blir styrt fra dette kontoret, men at man la noen prinsipper i bunn for en annen type styring av mediestøtten.

- Har det vært en overstyring?

- Nei, men jeg ønsker meg ikke at de meningsbærende avisene eller NRK skal hele tiden måtte lobbe mot det politiske Norge. Det er noe som er grunnleggende feil i det systemet. Også er det feil at Venstre og KrF hylles på lederplass i meningsbærende aviser, for «nå har dere endelig fått på plass pressestøtten vår». Det er ikke sunt i et demokrati at det blir knyttet til noen partier. 

- Hvilke tanker gjør du deg om fordelingsnøkkelen rundt finansieringen av meningsbærende aviser og lokal- og regionalaviser?

- I Norge har vi mye identitet knyttet til våre lokalaviser. Vi har høy tillit til dem. Vi som politikere vet at en borger har større tillit til oppslag vi får i Trønder-Avisa enn det vi får i VG, ler hun og fortsetter:

- Jeg tenker ikke noe om fordelingen ennå. Men det er en av de tingene vi må se på.

Kampen mellom NRK og nettavisene

Fagpressen og de andre bransjeorganisasjonene har reagert kraftig på at politikerne fortsatt ikke har klart å utvide momsfritaket for digital journalistikk til også å gjelde fagpresse og aktualitetsmedier.

- De har kommet inn på budsjettet, men så falt ut igjen. Ser kulturministeren nå muligheten for å få dette inn på revidert budsjett?

- Jeg kommer ikke til å si hva som kommer i revidert allerede nå, for jeg har knapt nok begynt å lese budsjettdokumenter, så jeg tør hvert fall ikke å love noe.

I regjeringens plattform rundt mediespørsmål, er det også en formulering som går slik:

- Hva betyr det?

- Jeg tror at det er en kontinuerlig dialog som må være mellom NRK og oss.

- Men er NRK for sterk?

- Vi har jo hatt begrensninger på utviklinger der... Altså, det vi må sørge for er at vi bruker NRK til det NRK er best på å utvikle, så må ikke det ødelegge forretningsplattformer for andre.

- Gjør de det i dag?

- Nei, jeg tror kanskje ikke at de gjør det i dag, men det er en dialog vi må ha hele tiden. 

- Men du hører avisredaktørene si akkurat det. Tar de feil?

- Dette har jeg ikke noen klare meninger på, men det er et prinsipp vi må passe på å følge - også må vi ha en dialog hele tiden, for å sørge for at de ikke undergraver hverandre. Det skal ikke være slik at NRK skal ta bort muligheten til andre for å bygge opp plattformer som er økonomisk bærekraftig. 

I plattformen skriver også regjeringspartiene at de vil:

- Hva vil du gjøre med Facebook og Google og rammevilkårene deres i Norge?

- Det er en utfordring for alle fellesskap når man har store aktører som ikke bidrar inn til fellesskapet, som også har mye makt i måten teknologien redigerer nyheter på. Jeg mener ikke at Facebook skal ha noe redaktøransvar, men jeg mener at de har et ansvar for å utvikle teknologien sin sånn at du kan kjempe mot fake news og slike ting.

- Bør de skatte i Norge?

- Jeg hadde håpet at vi hadde modeller som gjorde at alle som tjener penger i et land har muligheten for å skatte. Men jeg har ikke noe løsning ut av ermet om hvordan vi skal klare det, men jeg mener at alle som tjener penger i et land også skal bidra til fellesskapet i det landet, det er min prinsipielle tilnærming.

- Hva betyr det når dere skriver i plattformen deres at dere skal «Fremme en ny lov om medieansvar der kildevernet og redaktøransvaret vurderes»?

- Det betyr ikke at det skal svekkes, ler hun og fortsetter:

- Dette skal jeg ta tak i ganske fort nå, men jeg har ikke enda hatt det på mitt bord. Jeg mener at vi lever i en tid der det er enda viktigere med både kildevernet, redaktøransvaret og det er nå vi skal løfte kvalitet. Det er ikke nå vi skal backe på kvalitet. Kildevern og redaktøransvar og alt dette ligger i selve nøkkelen på det å løfte kvalitetsjournalistikken. Dette har Venstre vært opptatt av alltid.

- Hvem haster det mest for? NRK, avisbransjen eller de øvrige TV-kanalene?

- Jeg tror at de som utfordres mest i det daglige er avisbransjen. Dagsrevyen og 21-nyhetene på TV 2 har formater som ikke utfordres i like stor grad.

Facebook som redaktør

Skei Grande mener at det fragmenterte mediebildet, som gjør det vanskelig å samle det norske folk, er et argument for at man skal ha en sterk allmennkringkaster. Kanskje mer enn noen gang.

- Det er ei jeg jobber med som sa til meg en gang at «nei, jeg har så kule venner at jeg trenger ikke lese avisa, jeg kan bare lese Facebook-feeden, for da får jeg bare nyheter som interesserer meg», sier hun og fortsetter:

- For meg var det en aha-opplevelse, for det er klart at da blir dine venner dine redaktører, så ender du i en verden der du aldri får utfordret de meningene du har fra før, der du aldri får brakt nyheter som kanskje ikke passer inn i ditt verdensbilde og det mener jeg er allmennkringkasterens jobb å gjøre fortsatt.

- Det er et eget ansvar å utfordre oss. En allmennkringkasters oppgave er også å skape fellesskap i et samfunn, som gjør at vi forholder oss til virkeligheten sammen og gir oss noe vi kan diskutere rundt en hvilket som helst lunsj eller middag.

- Eksempler på det er SKAM eller Grevinnen og hovmesteren. Samme for meg om du elsker eller hater det, så lenge det er noe man kan mene noe om - og som de aller fleste har fått med seg. Det er viktig å ha noen slike felles punkt i samfunnet, avslutter kulturministeren.