I mai 2018 sendte kulturminister Trine Skei Grande forslag til ny medieansvarslov ut på høring.
Målet med den nye loven er å modernisere dagens lovverk for mediene, gjøre lovverket plattformnøytralt og tydeliggjøre publiserings- og redaktøransvar. En samlet mediebransje har lenge etterspurt nytt lovverk på feltet.
– Vi kommer med dette forslaget fordi det lovverket vi har i dag er fragmentert, uoversiktlig, spredt på mange ulike lover og teknologisk gammeldags. Vi trenger en ny lov for å modernisere lovverket vårt, sa Skei Grande til Medier24 da.
Torsdag bekrefter kulturdepartementet overfor Medier24 at loven skal opp i statsråd fredag 6. desember. Etter det sendes lovforslaget over til Stortinget for behandling der.
Skei Grande sa da de sendte loven ut på høring at hun håper en oppdatering av lovverket vil gjøre det enklere å skille mellom seriøse og mindre seriøse medier.
– Jeg håper det blir lettere for norske redaktører og journalister. Loven skal gjøre det lettere å vite hvor ansvaret ligger hen, og gjøre det lettere å bli skolert i lovverket. Det skal også bli enklere å se forskjell på seriøse medier og de som ikke opptrer så seriøst, sa hun da.
– Uklare forpliktelser for brukergenerert innhold
I pressemeldingen som ble sendt ut i forbindelse med høringen, skrev departementet blant annet at de ønsker en oppklaring rundt lovverket knyttet til redaktøransvar.
I meldingen skrev departementet:
«Det er i dag uklart hvilke forpliktelser og hvilket ansvar redaktøren har for innhold som publiseres av brukerne selv, i kommentarfelt osv., i elektroniske medier. Spørsmålet er rettslig komplisert, omdiskutert både i Norge og utlandet, og internasjonale forpliktelser legger føringer på norsk rett. Kulturdepartementet foreslår en bestemmelse som klargjør hva redaktøren må gjøre for å unngå rettslig ansvar. I tillegg foreslås enkelte plikter som skal bidra til å bygge opp under de presseetiske reglene som gjelder på området».
– Jeg mener forslaget vil bidra til å klargjøre rettssituasjonen uten å legge uheldige begrensninger på den åpne debatten og brukerdeltakelsen i redaktørstyrte medier, sa Grande etter dette.
I utkastet som ble sendt på høring er det foreslått følgende formulering rundt ansvar for brukergenerert innhold:
Ǥ 14 Straffe- og erstatningsrettslig ansvarsfrihet for brukergenerert innhold
Redaktøren eller den som handler på vegne av redaktøren kan bare straffes for ulovlig brukergenerert innhold i mediet dersom han eller hun har utvist forsett. For å kunne holdes erstatningsansvarlig, må han eller hun ha utvist grov uaktsomhet.
Redaktøren eller den som handler på vegne av redaktøren er i alle tilfelle straffri eller fri fra erstatningsansvar dersom han eller hun uten ugrunnet opphold treffer nødvendige tiltak for å fjerne eller sperre tilgangen til den ulovlige ytringen etter at skyld etter første ledd forelå».
– Skuffet
Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening sa til Medier24 i mai 2018 at de var skuffet over at departementet foreslo en annen modell enn eneansvarsmodellen som både de, og flere av de andre store medieaktørene, i utgangspunktet ønsket seg.
– Vi mener det ville tydeliggjort ansvarsforholdene, og at den modellen ville gjort det enklere for den som har et ønske om å holde noen ansvarlig. Med en eneansvarsmodell har man ett ansvarssubjekt, og det vil være en fordel, sa Jensen til Medier24 da.
I sitt høringssvar til lovforslaget skriver Norsk Redaktørforening at de mener følgende tre grunner «særlig taler for innføring av et eneansvar»:
- Det gir en konsistent sammenheng mellom fullmakter og ansvar. Ansvarlig redaktør har til syvende og sist suveren og personlig frihet til å bestemme hvorvidt noe skal publiseres eller ikke. Norsk Journalistlag sa det enkelt og klart i sitt høringssvar til medieansvarsutvalgets utredning: «Når redaktøren har en suveren styringsrett over hva som skal publiseres, bør han […] også bære et tilsvarende suverent ansvar for lovligheten av publiseringen.» Et eneansvar vil tydeliggjøre beslutningslinjer i mediehusene. Med dagens til dels komplekse og overlappende redaksjonsmiljøer vil det være en åpenbar styrke.
- Et eneansvar vil gjøre det enkelt å vite hvem som skal holdes ansvarlig for det som er publisert. Det vil være en åpenbar fordel for publikum.
- Et eneansvar vil gjøre det enklere å styrke kildevernet, i og med at eneansvaret vil beskytte ikke bare egne medarbeidere, men også eksterne skribenter og kilder.
Her finner du hele lovforslaget, slik det var da det ble sendt ut på høring.
