Oslo (NTB-Trine Andersen / Nina Haabeth): Medie-Norge reagerer kraftig på regjeringens forslag om å kutte i pressestøtten, men kulturministeren mener nullmoms er viktigere for den kriserammede bransjen.
Regjeringen vil kutte produksjonstilskuddet til avisene med 10 millioner kroner neste år.
Tilskuddet foreslås satt til 303 millioner kroner i 2017, mot drøyt 313 millioner kroner i år.
– Det er skuffende at kulturministeren nok en gang kutter i pressestøtten. Hun er godt kjent med hvor tøffe tider det er i bransjen. Nå trenger mediehusene forutsigbarhet, men dette har hun valgt å se bort fra, sier styreleder Tove Nedreberg i MBL.
Kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) mener nullmoms er mye viktigere for en kriserammet mediebransje enn produksjonstilskudd.
– Jeg er klar over at det er vanskelige tider for mediebransjen, men det er ikke bare finansiering som er svaret. Det er like viktig å få til den digitale omstillingen og mer innovasjon. Da mener vi momsfritak er mye viktigere, sier Helleland til NTB.
Tredje kutt
Det er tredje gang på halvannet år at pressestøtten kuttes. Dersom kuttet blir stående, vil 20 millioner være kuttet siden sommeren 2015, påpeker Mediebedriftenes Landsforening (MBL).
Også generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening reagerer på kuttforslaget. Han sier det er beklagelig at regjeringen fortsetter nedtrappingen av produksjonstilskuddet uten å vente på mediemangfoldsutvalgets konklusjoner.
– Regjeringen burde ha hevet produksjonstilskuddet kraftig for å vise at de vil gi avisbransjen drahjelp i vanskelige omstillingstider, sier generalsekretær Rune Hetland og styreleder Roar V. Osmundsen i Landslaget for lokalaviser.
Et foregangsland
Kulturministeren påpeker at helårseffekten for nullmoms vil utgjøre mer enn det samlede produksjonstilskuddet.
Det er foreløpig beregnet til 350 millioner kroner i året.
– Norge er et foregangsland når det gjelder momsfritak for elektroniske medier. Vi mener det er riktige vei å gå. Dette grepet burde heller ikke være noen overraskelse, regjeringsplattformen har vært tydelig på at vi har ønsket å endre mediestøtten.
Helleland minner om at momsfritaket er en indirekte støtte som vil øke i takt med digitaliseringen.
– Det er viktig å stimulering til digitalisering og innovasjon. Vi kan derfor forsvare mindre kutt i produksjonsstøtten, legger hun til.
Lisens på stedet hvil
I sitt forslag til statsbudsjett foreslår regjeringen også at NRK-lisensen ikke økes neste år, noe kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen er svært overrasket over.
På forhånd hadde NRK spilt inn et ønske om en økning på 30 kroner. Eriksen sier at NRK ikke har bedt om en så lav inntektsøkning på flere ti år.
– Dette forslaget betyr at vi totalt må rasjonalisere med over 100 millioner kroner i 2017. Hvordan det vil ramme tilbudet, er det selvsagt for tidlig å si noe om, sier kringkastingssjefen.
NRK-lisensen blir i 2017 stående på 2.577 kroner uten moms, og 2.834,70 kroner inkludert 10 prosent merverdiavgift.
– Det er ikke nødvendig å øke kringkastingsavgiften nå. Kringkastingsavgiften til NRK har økt mer enn den generelle prisstigningen de siste ti årene, samtidig som antallet lisensbetalere har økt, sier Helleland.
