Departementet svarer på kritikken fra pressetoppene: 
– Vil ikke alltid kunne treffe alle

Mandag presenterte regjeringen forslaget til statsbudsjettet 2025. Mediedelen av budsjettet genererte lite jubel og glede fra pressetoppene.

Flere var misfornøyd med manglende styrking av støtten, og kalte det et defensivt budsjett. Samtidig gleder Landslaget for lokalaviser seg over én million i støtte til samarbeidsdesken.

Statssekretær Erlend Hanstveit i Kultur- og likestillingsdepartementet trekker fram bransjens eget ønske om mer forutsigbarhet rundt støtten til mediene. 

Dette endte opp med de fireårige styringssignalene man er inne i nå, som nettopp skal gi mediene mer forutsigbare rammer.

– På en positiv side så ligger det langsiktighet og forutsigbarhet. Utfordringen ligger i hvilken grad man klarer å snu seg rundt kjapt og gjøre tilpasninger i en verden som er omskiftelig, og hvor man står i en utrygghet som man ikke har gjort på lang tid, sier Hanstveit til Medier24.

– Fordelene er større enn ulempene

Leder i Norsk Journalistlag, Dag Idar Tryggestad, mener mediene ikke var blant vinnerne på det han kalte et rekordstort forslag til statsbudsjett.

– Har han rett?

– Det er risikoen med et godt budsjett. Man vil ikke alltid kunne treffe alle, svarer Hanstveit.

Samtidig sier statssekretæren at det pågår flere pågående prosesser for å styrke norske redaktørstyrte medier, samt prosesser som ligger litt fram i tid - blant annet strategiarbeidet for å styrke motstandskraften mot desinformasjon.

– Der er redaktørstyrte medier utvilsomt veldig viktig for oss.

Hanstveit trekker også fram at Medietilsynet holder på med en evaluering av de fireårige styringssignalene.

– Det er viktig for oss å gjøre det grundig og godt. Der vil vi få tilbakemelding før jul, tenker jeg. Så skal vi ta den inn, vurdere det og så følge det opp godt i fremtiden.

– Var det aldri aktuelt å øke mediestøtten når man tross alt hadde et ganske romslig budsjett?

– Vi ønsker alltid å sikre våre områder, om det er mediebransjen, idrett eller kulturbransjen, svarer Hanstveit og er klar på at han ikke ønsker å gå inn i budsjettforhandlingene.

– Samtidig som dere KPI-justerer mediestøtten, så dukker det opp nye aviser i ordningen. Men andre ord: Potten fordeles på stadig flere aviser, og flere mediehus taper på dette. Hva tenker du om den utfordringen?

– Det er veldig bra at vi har en mediehverdag i Norge der folk er villig til å satse og starte opp nye aviser. Det viser at vi har et velfungerende system som legger til rette for å satse, svarer Hanstveit.

Samtidig ser han utfordringen ved at potten fordeles på stadig flere aviser. Han mener det er en balansegang som har sine fordeler og ulemper. 

– Jeg mener fordelene er større enn ulempene. Alternativet med å for eksempel rettighetsfeste støtteordninger for hver enkel nye som kommer inn, ville vært veldig vanskelig å tilrettelegge for god budsjettstyring.

– Kan det være aktuelt å øke støtten for å opprettholde den samme støtten til avisen som har vært der en stund. Eller må de innfinne seg i å dele pris og lønnsjustert-mediestøtte med stadig flere aviser?

– Rammene rundt støtteordningen ligger fast, svarer Hanstveit og gjentar samtidig at de fireårige styringssignalene skal evalueres.

– Det er nok der slike spørsmål hører hjemme.

– Ønsker å gjøre en grundig evaluering

For to år siden ble momsfritaket skrotet i et tøft statsbudsjett. Dette gikk særlig utover TV 2.

Mediehuset mistet ifølge dem selv 150 millioner kroner i 2023 på grunn av dette.

Senere har regjeringen endret forslag til å utvide dagens momsfritak for aviser slik at tekst og stillbilder «kun» må stå for 51 prosent av innholdet, og ikke 80 prosent som tidligere.

TV 2-sjefen Olav T. Sandnes var ikke overrasket over at regjeringen ikke justerte momsfritaket til å gjelde nyheter formildet med video og lyd i mandagens forslag til statsbudsjett - gitt signalene om avvente Medietilsynets rapport.

– Det er like fullt skuffende, sier Sandnes i en uttalelse sendt til Medier24.

– Nå har man et langt romsligere budsjett. Hvorfor har man ikke funnet en løsning på en utfordring som mediebransjen har vært meget tydelig overfor dere, Hanstveit?

– Vi har gjort en endring, og vi ønsker å gjøre en grundig evaluering av hvordan denne endringen virker. Det ligger et oppdrag overfor Medietilsynet om å gjøre en konsekvensvurdering av disse endringene. Der vil vi komme tilbake innen årets utgang.

– Dere har fått mye momspepper. Er dere litt lei?

– Nei, vi er først og fremst opptatt av å legge til rette for at norske redaktørstyrte medier kan best mulig formidle gode nyheter. Derfor er det viktig for oss å gjøre evaluering av endringen som er innført. 

Dette betyr statsbudsjettet for mediebransjen

Bransjen om statsbudsjettet: – En mediepolitikk på vent