- MARI VELSAND, direktør i Medietilsynet
Både medietilbudet og vårt mediekonsum har endret seg radikalt de siste årene. Papiravisen taper terreng, stadig flere leser digitalt, tv-konsumet (det lineære) faller, mens bruk av strømmetjenestene øker.
Den teknologiske utviklingen har gitt oss nye plattformer, og vi har tilgang på innhold fra alle verdenshjørner. Sosiale medier gjør at det er lettere for flere å publisere og dele, og på mange måter har mulighetene for å ytre seg aldri vært større enn i dag. Samtidig utgjør desinformasjon og falske nyheter en stadig større trussel mot demokratiet, og netthets medfører at en del vegrer seg for å delta i den offentlige debatten.
I dette bildet har de redaktørstyrte mediene en viktigere rolle enn noen gang. Medier som følger etiske retningslinjer, som utøver kildekritikk, som gjør det de kan for å belyse en sak fra flere sider, som er opptatt av at det de skriver skal være sant.
Nordmenn er et avislesende folk
Til tross for økt konkurranse fra mange kanter: Nordmenn er fortsatt et avislesende folk. 83 prosent av oss leser daglig norske aviser på papir eller digitale plattformer, viser tall fra Kantar.
Ifølge opplagstall fra Mediebedriftenes landsforbund for første halvår 2019 går totalopplaget for norske aviser så vidt frem. For mens færre abonnerer på papiraviser, klarer mediene å få stadig flere til å betale for digitalt innhold. Det gjelder også for lokalaviser.
Sosiale medier er blitt en viktig del av hverdagen for de fleste av oss. Sju av ti nordmenn bruker Facebook daglig, viser tall Medietilsynets undersøkelse om kritisk medieforståelse.
Samtidig har de store globale plattformene et omdømmeproblem. I flere undersøkelser som er gjort det siste året ligger Facebook på bunn når det gjelder tillit. I Medietilsynets undersøkelse om tillit til mediene som ble gjennomført på tre ulike tidspunkt i 2019, faller tilliten folk har til nyhetene de leser på Facebook kraftig gjennom året. I den andre enden av skalaen finner vi de redaktørstyrte mediene.
NRK troner øverst på tillitstoppen, mens «din lokal/regionavis» kommer på andre plass. 65 prosent av befolkningen har høy eller ganske høy tillit til nyhetene i sin lokalavis.
Kunstig intelligens erstatter ikke redaktøren
Lokalavisene har med andre ord en sterk posisjon hos oss nordmenn og er viktige for lokaldemokratiet. Ved å skrive om det som skjer, overvåke maktstrukturer og følge utviklingen i lokal politikk og næringsliv, kan lokalavisene bidra til at innbyggerne får innsikt i – og deltar i debatten om forhold som betyr mye for deres hverdag.
Men hva med redaktørens og journalistens rolle i en fremtid med kunstig intelligens og store datamengder som viser akkurat hva leseren liker? Kommer de som velger ut hvilke nyheter du og jeg får i fremtiden, og ikke minst de som produserer disse nyhetene, til å være mennesker eller maskiner?
Kunstig intelligens klarer nok å tilpasse nyheter og saker etter våre interesser, og i tiden som kommer får vi helt sikkert flere saker som er tilpasset den enkelte både hva gjelder innhold og form. Men jeg er ganske trygg på at både redaktøren og journalisten får en svært viktig rolle også i fremtiden. Vi trenger noen som kjenner oss, men som også utfordrer og utvider horisonten vår, og som eksponerer oss for nyheter og annet innhold vi kanskje ikke ante at vi var interessert i.
Min påstand er at god journalistikk aldri kommer til å gå av moten. Enten vi skriver 2020 eller 2030 kommer folk til å ha behov for nyheter og oppdateringer om hva som skjer der de bor. Jeg tror vi fortsatt kommer til å være interessert i å betale for relevant redaksjonelt innhold, men mediene må stadig utvikle fortellerteknikk og produktmiks tilpasset de ulike lesergruppene – ikke minst for å nå de unge.
Redaktørstyrte medier som produserer kvalitetsjournalistikk er en viktig del av den demokratiske infrastrukturen i samfunnet vårt. Min spådom og mitt håp er at det kommer til å være slik i uoverskuelig fremtid.
