Hvordan leder man redaksjonelle, administrative og kommersielle ressurser i en krisetid?
Det skal Medier24 undersøke fremover etter å ha spurt en rekke medieledere om deres beste tips.
Det er få som har skrevet mer om ledelse enn ansvarlig redaktør og administrerende direktør Magne Lerø i Medier og Ledelse. I en årrekke har han uttalt seg til egne publikasjoner og andre medier om ledelse, kulturbygging og en rekke andre nærliggende tema.
Lerø er også selv leder for en rekke medarbeidere i DagensPerspektiv og andre publikasjoner. I disse koronatider er han selv, som mange andre ledere, mer usikker på hva som må gjøres og hvor store doseringer av tiltak som må til.
– Samtidig er det i krise ledere må våge å handel. Det må tas en del raske beslutninger ut fra et ufullstendig beslutningsgrunnlag. Å lede i krise er risikosport. Det er i krise, når en kjenner på tvil og veldig mye er slik det ikke bør være, ledere viser hva de duger til. I godvær klarer de fleste ledere seg greit nok.
– Brette opp skjorteermene
– I hvilken grad mener du at åpenhet og kommunikasjon er viktig overfor ansatte nå vas i normalt? Har det endret seg på noen måte?
– Jeg praktiserer stor åpenhet med unntak for personalsaker. Å si for lite, gir grunn til ryktespredning. Å gi god og ærlig informasjon skaper tillit. Vi må leve med at det gir næring til bekymring i overkant hos de med anlegg for å bekymre seg. Noen motiveres av åpenhet. Da vet en hva som skal til, at det gjelder å brette opp skjorteermene og gyve løs på oppgavene, sier Lerø.
Han er opptatt av at når krisen rammer, er det viktig å ikke la oppgavene ta all tid. I det legger han at som leder må man ha tid til ansatte og holde god kontakt med tillitsvalgte.
– I krisetider må ledere jobbe mye ekstra og likevel føle at det er alt for mye en ikke rekker. Ledere med perfeksjonistiske trekk får det ekstra vondt. Den gruppen hører ikke jeg til.
Gjør det motsatte av Trump
– Hvordan sørger du, gjennom ditt lederskap, å bidra til å opprettholde motivasjon og kulturen i bedriften? Hvilke grep tar du?
– Jeg følger med på det Donald Trump sier, og gjør det motsatte. I kriser skal en være varsom med ord. Det holder å holde oppe en tro på at vi kommer oss igjennom. Jeg prøver meg ikke på kick-off-preget «motivasjonssnakk». Da er det bedre å love «blod, svette og tårer», som Churchill, mener han og legger til:
– Å være i krise er på falle nedover. Først når bunnen er nådd, kan vi snakke om hva vi skal gjøre for å bygge oss opp igjen. I kriser må en ikke servere ord som ansatte ikke tror på. Timing avgjørende. Jeg forsøker å varsle om mulige grep som kan måtte tas. Det er viktig at ikke tiltak og endringer kommer som lyn fra klart himmel.
Han tenker ikke «bedre føre var enn etter snar» og legger i det at tiltak som rykker en ut av det normale, må en vente med lengst mulig.
Magne Lerø beskriver seg selv som en «i overkant mye hverdagsleder», som jobber mye og gjør kanskje for lite i spesielle situasjoner.
– Jeg tror på rutinens makt og baserer meg på at de ansatte selv i stor grad vet hva situasjonen krever.
– Plagsomt for meg som sjef
– Hvordan er du personlig som leder når krisen står på som verst?
– Det skal en del til for å vippe meg av pinnen. Jeg har legning for optimisme og tror det meste går bra til slutt. For en som meg gjelder det å la de ansatte forstå at jeg tar kriser og problemer på ramme alvor. Både i normale situasjoner og i kriser gjelder det at ledere er seg selv, at man ikke forestiller seg og forsøker å fremstå som flink ved hjelp av ord og teorier.
Han selv, og hans publikasjoner, skriver om ledelse hver eneste uke.
– Til tider er det litt plagsom for meg som sjef å måtte konstatere at jeg ikke klarer å leve opp til de rådene vi gir andre. Jeg er en jordnær praktiker mer enn en teoretiker som hopper på siste trend på ledelsefronten. Vi skriver om det, og jeg synes det er veldig interessant, men veldig mye lar jeg bare passere, avslutter Lerø.