3 av 10 stoler ikke på det mediene skriver om korona-viruset

Norske nettaviser har vært fylt til randen med saker om korona-viruset de siste ukene. Sak på sak om nye karanteneregler, avlysning av folkefesten i Holmenkollen og stadig nye smittetilfeller publiseres.

På oppdrag fra Medier24 har InFact stilt flere spørsmål om mediedekningen av koronaviruset. Den viser at mange ikke har tillit til det mediene skriver om viruset. 

På spørsmålet: «Stoler du på det mediene skriver om koronaviruset» svarer 29,7 prosent nei. 30,3 prosent svarer at de ikke vet og 40 prosent svarer ja.

– Bekymret 

Erik Knudsen er postdoktor ved Institutt for kommunikasjon og mediefag ved Universitetet i Bergen, og har forsket på blant annet tillit til mediene. Han mener tallet som sier de ikke tror på det de leser i mediene er høyt og at det bør bekymre. 

– Det er kanskje noe vi bør være bekymret for, dersom det er slik at mange ikke stoler på det som kommer fram i mediene. Blir man for eksempel satt i karantene, og ikke stoler på informasjonen man får om hvorfor det er viktig å ikke bryte karantenen, kan det få alvorlige konsekvenser, sier han.

Bergens Tidende skrev onsdag om mennesker som går på butikken og på treningssenteret, mens de egentlig skulle vært i karantene. – Vi er avhengige av at folk stoler på den informasjonen de får – både fra myndighetene og via mediene – slik at folk kan ta gode valg og er med på å begrense smitten, sier Knudsen. Samtidig påpeker han at det kan være at det er overlapp mellom gruppen som her oppgir at de ikke stoler på informasjonen de får – og gruppen som generelt sett er skeptisk til informasjonen de får gjennom tradisjonelle medier.

– Et høyt tall

Redaktør for faglinjen i NRK, Marius Tetlie, sier til Medier24 at han synes tallet høres høyt ut. 

– At nesten 1 av 3 ikke stoler på det som blir skrevet høres ut som et høyt tall, men det kan også være et uttrykk for at mange føler seg usikre på hvordan man skal forholde seg til situasjonen, sier Marius Tetlie til Medier24 og legger til:

– Dette er en sak som svært mange føler angår dem personlig, sier han. 

Det gjør også at det er stor interesse for sakene som skrives og Tetlie understreker at det gjør det spesielt viktig at redaktørstyrte medier formidler korrekt og nøktern informasjon.

Samtidig er de bevisst at det ikke skal bli for mye. 

– Vi er bevisst på hvordan vi vinkler saker, på volumet og på antallet pushmeldinger vi sender ut. Samtidig er det viktig å understreke at dette er en stor nyhetssak og en situasjon også norske myndigheter tar svært alvorlig. Vi ønsker at NRK skal være et sted folk går for å få nøktern og korrekt informasjon, sier han. 

– Stor usikkerhet

Nyhetsredaktør i Bergens Tidende, Trond Olav Skrunes, er opptatt av at dette er et sakskompleks hvor det på nåværende tidspunkt er mange spørsmål og færre svar. Det kan også gjøre at folk blir mer usikre på informasjonen de får presentert. 

– Det er en stor usikkerhet og vi mangler klare svar. Hele saken bærer preg rundt en stor usikkerhet rundt store tiltak og konsekvenser av tiltakene, så det er vel ikke veldig rart at folk også er litt usikre på hva de skal forholde seg til. I tillegg endrer det seg etter hvert som saken utvikler seg, sier Skrunes. 

Han har forståelse for at enkelte kan oppfatte den samlede mediedekningen som voldsom. 

– Dette er en typisk sak hvor det samlede volumet blir voldsomt. Alle skriver om akkurat den samme saken og mediebrukerne møter den samme saken på alle viktige flater. Da kan man skjønner at det for noen er for mye – men for det enkelte medium er det viktig og riktig å prioritere denne saken, sier han. 

Samtidig legger han til at han selv mener det er riktig at mediene prioriterer en slik sak høyt. 

– Vår jobb

Nyhetsredaktør i Dagbladet, Frode Hansen, sier til Medier24 at han mener det er en del av medienes samfunnsoppdrag å rapportere bredt om en så alvorlig sak.

– Det er litt betenkelig å høre tallene, men jeg mener vi ikke leverer på det som er forventet av oss hvis vi ikke rapporterer bredt på slike hendelser, sier han til Medier24 og legger til: 

– Jeg registrerer at det er noen reaksjoner på omfanget. Som nyhetsavis så er det ikke en del av våre publisistiske linje å dempe oss under en slik hendelse. Vår jobb er å drive god og korrekt nyhetsformidling om en stor global sak. 

Han mener det er nettopp de redaktørstyrte medienes oppgave å formidle korrekt og presis informasjon i saker av denne typen. 

– Alle har tilgang til all den informasjonen man skulle ønske seg – via både sosiale og tradisjonelle medier. Når vi vet at mange oppdaterer seg på nyheter kun via sosiale medier – hvor det er både usensurerte bilder, rykter og falske nyheter – mener jeg det er spesielt viktig at redaktørstyrte medier bidrar med korrekt informasjon, sier han.