Eira Lie Jor/Skjermdump VG

Slik ble VGs korona-spesial til: – Skjønte at vi hadde skapt et monster

Korona-spesialen har slått alle trafikkrekorder. Slik arbeidet VGs breaking-avdeling med å føre smitte.

Publisert 21.11.2020 - 05:55

Denne artikkelen er over to år gammel.

Under Data-SKUP denne uken tok VG-journalist Oda Leraan Skjetne tilhørerne med på en tur under panseret for å se hvordan de bygget den mye omtalte korona-spesial.

Breaking-avdelingen og redaksjonell utvikling hos VG startet å drodle på ideen om å ha en korona-spesial 2. mars, og allerede neste dag var første versjon ute.

Skjetne forteller at importsmitte var det store i starten. Men etter hvert bygget VG korona-spesialen til at man kunne se hvor mye smitte som var i nærområdet.

– Dette prinsippet har styrt all norgesdata vi har hentet inn siden. Vi viser folk situasjonen hvor dem bor. Hvor mange innlagte er det i din kommune og nabokommunen, og hvordan den rammer deg, sier hun.

– Skapt et monster

Den første uken hadde spesialen 1,8 millioner sidevisninger. Så eksploderte det.

Etter 12 dager hadde den 30,4 millioner visninger.

Den ble tidenes mest leste VG-produkt, og i november nådde korona-spesialen en kvart milliard sidevisninger.

Skjetne sier at de merket den enorme interessen og pågangen fra befolkningen om mer informasjon.

– Leserne var kravstore og ønsket at vi skulle være utrolig raske. Folk forventet at vi skulle registrere smittetilfeller i kommunen deres før kommuneoverlegen hadde fått det positive svaret. Vi skjønte at vi hadde skapt et monster som krever ufattelig mye ressurser, forteller Skjetne.

For å betjene den enorme pågangen og holde den oppdatert, måtte VG oppbemanne antallet som skulle arbeide med korona-spesialen.

– Den viktigste beslutningen jeg mener VG-ledelsen har tatt i dette prosjektet, var da vi ringte ba om egne dagvakter og kveldsvakter bare for å registrere smitte. Da sa de ja, og vi fikk de ressursene vi ba om, forteller Skjetne og legger til:

– Det var en ufattelig viktig beslutning tidlig i prosessen, og gjorde at vi kunne få til dette her.

Oda Leraan Skjetne viser hvordan et vaktbytte overlevering kunne se ut under årets Data Skup konferanse.

Måtte være en jobb for journalister

For VG var det viktig å være først ute med informasjon, samtidig som de hadde en balansegang mellom kvalitet og hurtighet.

Det var derfor viktig at journalistene selv kunne registrere smitten inn i korona-spesialen.

– Hvis du lager en oversikt hvor en redaksjonell utvikler må logge på når noe skal endre, så har du tapt. For oss måtte det være noe journalistene på breaking-avdelingen kunne vedlikeholde, sier Skjetne.

Den største utfordringen i startfasen var at ting og arbeidsmetodene endret seg veldig fort da VG hele tiden fant nye måter å bruke tallene på.

– Det måtte oppdatere seg både morgen og kveld. De som gikk fra vakt på mandag, og kom tilbake på torsdag, kunne plutselig ikke lenger legge inn data da alt hadde forandret seg. Vi måtte ha egne opplæringsoversikter for når hadde vaktbytte, forteller hun.

Ifølge Skjetne var opplysningene fra FHI lite informative og lite spesifikke i starten.

Breaking-avdelingen måtte derfor gjøre ekstra detektivarbeid.

– Ved hvert smittetilfelle som ble meldt, så ringte vi kommuneoverlege og hørte om de visste hvor smitten kom fra. Vi leste også lokalavisene, samt fikk tips fra leserne. Til slutt kunne vi slutte å føre inn smittetilfeller manuelt, da vi nå bruker FHI sitt register, sier hun.