- LEIF DRILLESTAD, advokat og statsautorisert revisor
En egen økonomisk tiltakspakke rettet mot mediene er underveis. Tiltakspakken synes nødvendig, men fordelingen av midlene blir viktigst. Myndighetene bør prioritere aviser uten tilknytning til større mediekonsern, heriblant nyetableringer som i det vesentligste finansieres av annonseinntekter samt lokal- og bydelsaviser.
Bruk ikke tiltakspakken på aviser staten allerede subsidierer med titalls og sågar hundretalls millioner kroner i året.
- Staten har allerede vaksinert en rekke aviser.
Effektene av myndighetenes innstramminger treffer veldig forskjellig. Mange aviser har en betydelig buffer i form av statsstøtte, mens andre er kraftig eksponert for bortfall av annonseinntekter.
Virkningen av koronakrisen for den enkelte avis vil primært avhenge av to forhold, - nivået på statsstøtten og hvilken andel annonseinntektene utgjør av totale driftsinntekter.
Tabellen nedenfor tar for seg de største mottakerne av statsstøtte i 2018. Statsstøtten dreier seg om verdien av momsfritak og produksjonstilskudd. Tallene er basert på avisregnskapene for 2018. Tabellen angir (i parentes) hvilken andel annonseinntektene utgjør av samlede driftsinntekter. Driftsresultatet er innarbeidet for å si noe generelt om avisens økonomiske eksponering på resultatsiden samt avhengigheten av statens bidrag.
| Avis | Statsstøtte i millioner kroner | Driftsresultat | Annonseinntekter i millioner kroner |
| Aftenposten | 264 | 129 | 345 (25 %) |
| Verdens Gang | 215 | 229 | 586 (37 %) |
| Dagens Næringsliv | 97 | 39 | 182 (30 %) |
| Dagbladet (inkl +) | 74 | 55 | 297 (52 %) |
| Klassekampen | 73 | 6 | 13 (9 %) |
| Bergens Tidende | 67 | 46 | 199 (42 %) |
| Adresseavisen | 56 | 47 | 146 (51 %) |
| Vårt Land | 54 | 9 | 17 (14 %) |
| Dagsavisen | 49 | 5 | 17 (14 %) |
| Stavanger Aftenblad | 49 | 22 | 151 (43 %) |
| Bergensavisen | 40 | 5 | 30 (26 %) |
Korrigeres driftsresultatene for statsstøtten, er det bare VG som så vidt tipper over på plussiden. Uten endringer i opplagsinntektene og med produksjonstilskudd på dagens nivå, er det liten grunn til å tro at koronakrisen vil påvirke statens bidrag i nevneverdig grad.
Men, noe helt annet er det for annonseinntektene, der bortfallet allerede er vesentlig.
Som det fremgår er det betydelig spenn i eksponeringen for fall i annonseinntekter, fra Klassekampen med en andel på beskjedne 9 % til Dagbladet der andelen er 52 %.
Nettaviser der inntektsgrunnlaget er 100 % basert på annonser er nødvendigvis de som er mest utsatt i koronatider. En avis som Nettavisen havner nesten i samme kategori med annonseinntekter som utgjorde 98 % av de samlede driftsinntektene i 2018.
Klassekampen er nærmest immun mot effektene av viruset, mens Nettavisen er særlig utsatt. Trøsten får være at Nettavisen inngår i Amediakonsernet der de statlige subsidiene nærmer seg en halv milliard kroner pr år.
- En bransjerettet tiltakspakke ? Stikkordet er målretting.
Mediebedriftenes organisasjoner etterlyser en bransjerettet redningspakke.
En tiltakspakke kan absolutt ha noe for seg forutsatt at den blir mer treffsikker enn dagens pressestøtte, der (i følge NOU 2019:11) 40 % av momssubsidiene på 2,3 milliarder kroner ender opp hos Aftenposten, Verdens Gang, Dagens Næringsliv og Dagbladet. Fordelingen av produksjonstilskuddet er ikke særlig bedre, - mer enn halvparten kanaliseres til Klassekampen, Vårt Land, Dagsavisen, Bergensavisen og Nationen.
En tiltakspakke må følgelig rettes mot mediene som blir sterkest rammet av fallet i annonseinntekter.
Det er ingen grunn til å prioritere medier som allerede subsidieres med titalls og sågar hundretalls millioner.
En rekke bransjer vil oppleve et ras av konkurser som følge av myndighetenes tiltak. Behovet for strukturendringer i avisbransjen er overmodent. Avvikling av aviser staten i årevis har holdt liv i, vil legge til rette for nyetableringer og styrke mediemangfoldet.
Etter mitt syn vil et statlig koronabidrag gi best og bredest uttelling dersom bidraget øremerkes nyetablerte aviser samt lokal- og bydelsaviser uten konserntilnytning. Dette dreier seg om medier som i svært begrenset grad har økonomisk ryggrad eller eiere som gjør de i stand til å stå i mot bortfall av annonseinntekter.
- Skjerm skatte- og avgiftssystemet fra tiltakspakken.
Aviser som allerede tilgodeses med millionbeløp etterlyser nok en gang fritak fra arbeidsgiveravgiften. Her er det på sin plass å minne Kulturdepartementet om Mediemeldingens omtale av et fritak. Meldingen ga helt korrekt uttrykk for at et fritak vil være lite målrettet og først og fremst gagne de største avisene. Mediemeldingen brukte Aftenposten og Verdens Gang som eksempel. Med fritak fra arbeidsgiveravgiften ville den årlige statsstøtten til disse to avisene passere 550 millioner kroner (hvorav arbeidsgiveravgift 72 millioner).
- Utviklingen i statsstøtten til avisene fra 2008 til 2018.
Som supplerende informasjon gjengir jeg også tabell 4.8 i Mediestøtteutvalgets utredning (NOU 2010:14).
Dette dreier seg om offisielle tall med Finansdepartementet og Statens Medietilsyn som kilde.
Direkte og indirekte støtte for de ti avisene som mottar mest støtte samlet sett, 2008 (millioner kroner)
| Avis | Verdi av mva-fritak | Direkte pressestøtte | Total støttte til avisen | Andel totalstøtte (%) |
| VG | 296 | 0 | 296 | 16 |
| Aftenposten | 189 | 0 | 189 | 10 |
| Dagbladet | 147 | 0 | 147 | 8 |
| Dagens Næringsliv | 75 | 0 | 75 | 4 |
| Dagsavisen | 19 | 40 | 59 | 3 |
| Bergens Tidende | 57 | 0 | 57 | 3 |
| Bergensavisen | 20 | 34 | 54 | 3 |
| Vårt Land | 16 | 35 | 51 | 3 |
| Adresseavisen | 46 | 0 | 46 | 3 |
| Stavanger Aftenblad | 35 | 0 | 35 | 2 |
Tallene i den offentlige utredningen gjelder 2008, - ti år før tallene fra 2018. Vi ser for eksempel at Aftenposten i denne perioden har passert VG som subsidievinner. Dagbladet rykker, som følge av en halvering av opplagsinntektene, godt nedover på listen (selv om subsidiene fortsatt er store).
Klassekampen, som ikke var på listen i 2008, var på femteplass over de mest subsidierte avisene i 2018.
