- LASSE OLSRUD EVENSEN, frilansjournalist.
Er det god journalistikk når VG, Dagbladet og NRK lager sak om kappløpet for å rekke hjem før man blir satt i karantene? Nei. Absolutt ikke. Eller jo, kanskje: Hvis det hadde vært et snev av kritisk journalistikk rundt kappløpet rettet både mot myndigheter og passasjerer, kunne jeg tålt det. Men nå ble det både flaut og ikke minst ødeleggende for pressens samlede troverdighet. Den er svekket nok fra før.
La meg først slå fast at det å sette et tidspunkt på minuttet fra myndighetenes side, hvorvidt man skal havne i karantene eller ikke, er tåpelig. La gå at man lemper på reiseforbudet, men dersom landet du har reist til blir rødt, skal du i karantene uansett.
Uavhengig av det, er jeg forundret over at flere store mediehus gjør dette til et kappløp med fly som skal rekke å lande før fristen kl 24.00 24.07.2020. Når dette blir hovedsaken – og ikke de store store spørsmålene hvorvidt det å sette en tidsgrense samt at enkeltindividene skal og bør ta hensyn til en hel befolkning her hjemme, blir jeg flau. Og samtidig enda mer bekymret. Hvorfor?
Fordi vi lever i en tid hvor tilliten til journalister er dalende, hvor respekten for vårt yrke er betydelig mindre enn før og hvor sikkerheten rundt journalister- ja selv i vår vestlige verden - er betydelig svakere, ja, da skal vi minimalisere oppslag som underbygger dette. Vi trenger saker som bygger opp journalistikken og journalisters troverdighet, ikke uviktig søppel.
Ikke en neste kjeft hadde savnet kappløps-sakene på trykk dersom det ikke hadde blitt publisert og hypet. Hvorfor? Fordi det ikke er viktig.
I frustrasjon skrev jeg følgende status på Facebook:
«Den komplette formen for egoisme: Reise til Spania, for så å kaste seg på et fly hjem for å unngå karantene med noen få minutters klarering. Alle som reiste visste at dette var en kalkulert risiko. Og dette var ikke et kappløp med raskeste fly hjem men et kappløp med en mulig død. Med dødsengeler som gjerne er der både før og etter klokka 24.00 natt til 25.07.2020. Reiser man til et mulig rød-sone land, og dette forandrer seg under oppholdet, bør det automatisk bli karantene. At media gjør dette til et kappløp, helt ukritisk, forundrer meg sterkt. Nei, nei, nei!»
Dette engasjerte folk. En mengde kommentarer og mange likes. 99% var helt enige med meg. Folk var ikke opptatt av kappløpet men farene for smitte og farene for en runde nummer to med lockdown.
Norge har kommet seg brukbart gjennom pandemien i forhold til mange andre land fordi både myndigheter og folk har tatt ansvar. Jeg synes også norsk presse har vært veldig bra i informasjonsflyten rundt pandemien. Men når klikk og penger skal totalt bestemme oppslagene, er vel «Flykappeløpet» noe av det flaueste jeg har sett på lang tid.
Samtidig ligger det i denne kritikken et mye større bakteppe. Det er en sterk og økende trend at uvesentlige saker som har null betydning for folk flest får hovedoppslag. Saker vi strengt tatt hadde klart oss uten. Saker folk ikke hadde savnet. Dreiningen på deskene har snudd betydelig siden nettavisene blir større og større samt at klikk og visninger får mer kommersiell verdi. Sett i lys av både kritikk og en svekkelse av troverdigheten til presse og pressefolk, må man spørre seg om det er verdt det. Skal vi la Donald Trumps påstander om «fake news», forøvrig den største faren for lovløsheten mot journalister, få enda mer fotfeste ved at et kappløp mellom to fly for å unngå en smittekarantene prege oppslagene?
Nei, jeg synes ikke det.
