Pressens mikrofoner er dekket med plastposer under pressekonferansen på Stortinget etter forhandlingene med regjeringen om en tredje krisepakke.

Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Kommentar

Krisepakken til mediene må være av en slik størrelse at det monner

«Regjeringen får i oppdrag fra Stortinget om å vurdere en egen kompensasjonsordning til mediene. Det var på tide», skriver Erik Waatland.

Erik Waatland

Publisert 07.04.2020 - 09:53

Denne artikkelen er over to år gammel.

Tirsdag morgen kunne kilder til Medier24 forteller at det er blitt enighet om å ta et skritt i riktig retning av en egen krisepakke til mediene, der alle er med bortsett fra Fremskrittspartiet.

I forslaget heter det at Stortinget gir regjeringen i oppdrag å vurdere en egen kompensasjonsordning som er bedre tilpasset medienes spesielle inntektsstruktur - der bakgrunnen er medienes annonsesvikt - og særstilling i samfunnet.

Etter det Medier24 forstår er det ikke satt noen tidsfrist utover at man forventer å få til en ordning i løpet av april, opplyser en kilde tett på.

Dermed så begynner nå den virkelige jobben for mediepolitikerne og presseorganisasjonene - om å argumentere for en størrelse på en annonsekompensasjonsordning som virkelig monner.

For det er ikke mangel på empiri eller solide fakta som er grunnen til at mediene ennå ikke har fått på plass en ordning som sikrer redaksjonell styrke i møte med en krise som er så fatal at medier kan måtte ende med å gå konkurs.

Alarmklokkene fra mediene har ulet i flere uker og det er har vært vanskelig å se kolleger måtte permittere både journalister, kommersielle og administrativt ansatte.

En redusert journalistisk kapasitet i denne krevende tiden, er det motsatte av hva en opplyst og informert befolkning har behov for nå. Derfor er det svært gledelig at Stortinget nå har bestilt en ny krisepakke som skal treffe bedre.

Denne kompensasjonsordningen må være av en slik størrelse at det har betydning for medieøkonomien. Det er ingen som nå trenger en hul løsning med fancy navn - uten at det følger penger.

For det handler om lokalaviser, lokalradioer, fagpressemedier, store publisistiske miljøer og en rekke andre som akkurat nå balanserer på en økonomisk knivsegg. Og det er krevende.

Gjennom de siste ukene har jeg vært på telefon med et utall av redaktører, journalister, salgssjefer, administrativt ansatte og en rekke andre i mediene som er bekymret. De er bekymret for arbeidsplassen sin, de er bekymret for familien sin - og de er bekymret for fremtiden. Og det er ikke vanskelig å forstå med en koronakrise som rammer så brutalt.

Mediehus med særdeles lange tradisjoner går en vanskelig tid i møte - og langtidseffekten av koronautbruddet er det ingen som vet noe om.

Nå har vi i alle fall gått et stort steg i retning av en krisepakke for mediene.

Det kom ikke et sekund for tidlig.