For første gang på 160 år ble Aftenposten laget hjemme på kjøkkenbordet

Aftenposten har 160 år bak seg som papiravis – men i går var det første gang avisa ble laget på hjemmekontor. 

Årsaken er at de hadde behov for å teste om det i det hele tatt var mulig å få ut «Tanta» utelukkende fra hjemmekontor. 

– Det er første gang på 160 år at avisa lages i ni forskjellige hjem. Det var litt spesielt, men det gikk, sier Aftenpostens papirvaktsjef Asbjørn Bakke. 

Han og resten av kollegaene på Aftenposten-desken sørget for å få papiravisa i trykken – og at papirabonnentene fikk avis på døra, til tross for at Norge står i en ekstraordinær situasjon. 

– Vi bomma på deadline med rundt et kvarter, men det må være lov, forholdene tatt i betraktning, sier han. 

Han mener også det er ekstra viktig å få ut papiravis på dager som denne, ettersom en del eldre lesere ikke opererer på nett, og kanskje kun har papiravisen som sin nyhetskilde.  

– Det gikk utrolig bra

Gårsdagens prosjekt «papiravis på hjemmekontor» var egentlig en test av om systemene fungerer og de skal, hvis situasjonen blir så kritisk at alt må lages på nettopp hjemmekontor.

På grunn av de ekstraordinære tiltakene satt inn i forbindelse med korona-viruset var det viktig å få testet systemene skikkelig, sier nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen. 

– Vi bestemte oss tidlig for å gjennomføre en øvelse med å lage papiravisa 100 prosent hjemmefra. Så presset testen seg fram raskere enn vi hadde trodd, sier Strøm-Gundersen til Medier24. 

Hun skryter av de ansatte – som tok utfordringen på strak arm. 

– Vaktsjef på papir og deskredigererne satt hjemme hos seg selv og laget avis – og det gikk utrolig bra, sier hun. 

Det var imidlertid noen utfordringer – utover en ørliten teknisk svikt i oversendingen av forsiden:

– De største utfordringene er at vi til vanlig har en god dialog om hvilke saker vi prioriterer, hvilke saker som leveres tidlig. Nå handler naturlig nok veldig mange av sidene våre handler om korona og mye blir produsert gjennom dagen og levert seint. Det gjør det utfordrende for papirdesken, sier hun. 

– Det krever disiplin

Papirvaktsjef Bakke understreker at det gikk bra å lage papiravis hjemmefra, men at man må ha streng disiplin for å få det til. 

– Du blir litt diktator? 

– Ja, det krever disiplin. Du må gi klare beskjeder og noen ganger si: «Sånn er det bare». Det nytter ikke å diskutere detaljer i en Slack-kanal med ni personer. 

Han forteller også at de forsøkte å dele minst mulig av beskjeder i felleskanalen – og alt som ikke måtte gå ut til alle, gikk i mindre grupper eller én til én. 

Bakke forteller også at de hadde noen tekniske problemer med leveringen av forsiden. 

– Jeg mistet kontakten med Schibsted-systemet – og dermed alle serverne – rett før deadline. Jeg måtte derfor dirigere andre – via Slack – til å gjøre de tingene jeg egentlig skulle ha gjort, sier han og understreker at det også gikk bra. 

Han mener også det er en utfordring å sitte langt unna nettvaktsjefen, slik at det er vanskeligere å følge med på hva redaksjonen til enhver tid jobber med, og ikke minst om det skjer endringer i prioriteringene, man kanskje ikke får med seg fordi man sitter på hjemmekontor. 

– I går skjedde det så mye at det var egentlig ikke noe problem, siden det poppa inn en hastemeldinger hvert tredje minutt. Men hvis vi skal fortsette med hjemmejobbing i noen uker, og det nærmer seg en normalsituasjon der ute, så vi skal skrive om noe annet også, da vil hjemmekontorløsningen være et stort handikap, sier han. 

Også vaktsjefen skryter av folka på desken, som tok utfordringen på strak arm.

– Det ble litt armer og bein og stup og skyt, men folk var veldig fleksible, og vi fikk det til.