NRK-vaktsjef vil ha mer konstruktiv journalistikk

Tirsdag ble boken «Konstruktiv journalistikk» lansert, skrevet av NRK Hordaland-vaktsjef Vigdis Holmaas.

Holmaas mener det finnes tre «faresignaler», som representerer en krise journalistikken står ovenfor:

Utfordringene rundt et manglende komplett nyhetsbilde, årsakene og problemene ved nyhetsverging, og den synkende tilliten til nyhetsmediene.

– Jeg har vært opptatt av hva som ligger i begrepet lenge, og tenkt mye over hvorfor nyhetene ikke presenterer det store bildet. Jeg fikk inspirasjon fra nyhetsdebatten i Danmark, der emnet først begynte å bli diskutert. Det var en nysgjerrighet som startet prosessen. Jeg ville se mer på innholdet i nyhetene, og finne ut av hva vi egentlig driver med. Journalistikken er veldig bundet av tradisjon, og jeg ville finne ut av hvorfor vi gjør som vi gjør.

– Nyhetsbildet er som en varm kokeplate

– Dette er den første norske boken om emnet konstruktiv journalistikk. Boken diskuterer hva som ligger i dette begrepet, hvorfor dette er relevant nå, og hvorfor det er viktig både for demokratiet og journalistikken. Boken inneholder en del teori, men er også praktisk anlagt. Jeg har blant annet intervjuet seks norske redaktører og kontaktet to nyhetsredaksjoner for å se hvordan konstruktiv journalistikk blir gjennomført i praksis. I tillegg har jeg undersøkt hvordan konstruktiv journalistikk blir gjennomført i utenriksnyheter.

Vaktsjefen for NRK har skrevet boken med intensjon om å skape debatt rundt hva slags journalistikk vi vil fremme i nyhetsbildet, og for å forhindre utviklingen av de tre krisene. 

– Boken er primært en fagbok for studenter og nyutdannede journalister, men jeg håper den også blir interessant for erfarne journalister. Det hadde også vært veldig bra om boken skaper diskusjon innenfor norske nyhetsredaksjoner, sier hun og fortsetter:

– Jeg hadde et intervju med tre unge journaliststudenter om hvordan de oppfattet nyhetsjournalistikken, og responsen var tankevekkende. De hadde venner som ikke var opptatt av nyheter, og som var lite orienterte. Samtidig tok de opp spørsmålet om hvorfor man bare viser en liten del av det store nyhetsbildet, og har så stort fokus på det negative. En av studentene sammenliknet nyhetsbildet med en varm kokeplate – som man unngår for å slippe å brenne seg.

– Vil du kritisere mediene for å være for negative?

– Denne kritikken kommer jo fra publikum når de føler seg overkjørt av konflikter, kriser og kriminalitet. Jeg mener vi skal lytte når vi får reaksjoner fra folk som blir oppgitt og ikke orker å følge med. Det er et faresignal for demokratiet vårt. Men vi må «se med begge øynene». Først og fremst bør mediene vise et mer komplett nyhetsbilde, slik at saker om fremgang og utvikling får en større plass. God journalistikk er både kritisk og konstruktiv.

Vil utvikle nyhetsjournalistikken

Under produksjonen av boken har Holmaas snakket med seks forskjellige redaktører fra VG, Aftenposten, Bergens Tidende, Dagens Næringsliv, Adresseavisen og Nationen, om hva de legger i begrepet «Konstruktiv journalistikk». 

– For min egen del var en av utfordringene med boken å finne ut av hva som ligger i begrepet konstruktiv journalistikk, og hva som skiller dette fra dagens journalistikk. Definisjonen jeg kom fram til i boken er at konstruktiv journalistikk er en strategi for å utvikle nyhetsjournalistikken. Jeg ser på begrepet som et utviklingstrinn i journalistikken som tar opp problemer, som skal være med på å diskutere problemene, og som skal være med på å finne løsninger.

– Synes du norske medier må bli flinkere til å presentere løsninger?

– Absolutt. Journalistikken skal ikke peke på én løsning, men oftere spørre om hva som kan gjøres med problemene. Hva kan være løsninger? Ofte oppstår lignende problemer i flere land, kommuner eller bedrifter, så det bør være en selvsagt del av researchen å undersøke det. Vi må alltid stille løsningsspørsmål.

Etter å ha jobbet lenge med å sette ord på nyhetsjournalistikkens mange problemområder, er Vigdis Holmaas ivrig på å få ut hennes svar på løsningen. 

– Under produksjonen har jeg levd i en egen boble sentrert rundt boken, så det føles veldig rart å skulle slippe den ut i verden. Samtidig syntes jeg det er veldig spennende, sier hun.