- LASSE OLSRUD EVENSEN, frilansjournalist
Det kan se ut som at prinsesse Märtha Louise vil kneble pressen. Under et arrangement i Stavanger, i ren Donald Trump stil, oppfordret hun folket til å være kritisk til norsk presse.
Hvorfor?
Fordi hun vil gjøre som hun vil, alliere seg yrkesmessig med hvem hun vil, utføre «mirakler» i mulig strid med kvakksalverloven som hun vil: Märtha vil være «Prinsessen på erten» – en kommersiell prinsesse som ikke skal bli stilt kritiske spørsmål.
Personforfølgelse kaller hun det. Har norsk presse gått for langt i jakten på prinsessen og sjaman Durek Verrett?
Prinsessen har alltid vært kongehusets friskus. Jeg husker godt da den nederlandske paparazzi-fotografen, etter tre ukers jakt på Märtha, ble vist fingeren – og således fikk et blinkskudd som gikk verden rundt.
Jeg har hatt mange fotografkollegaer som har fått passet påskrevet av prinsessen. Således er hun, både av utseende og av framtoning, ganske lik sin mor, dronning Sonja. De er ikke redde for å si fra. Det må vil tåle.
Märtha byr på seg selv. Og er således programleder på sin egen TV-kanal, 360Hest på YouTube. Her trer hun inn i lightversjonen av journalistyrket og er, etter min mening, ganske så flink som programleder. Riktignok er dette en Youtube-kanal blottet for kritisk blikk på hestesporten, men det er helt greit.
Märtha har hatt sin egen engleskole – og fikk det kritiske syn fra norsk presse. Hun har dog, fram til nå, blitt mer latterliggjort enn å bli tatt på alvor når englene flyr høyt. Men når sjaman Durek Verrett, med sine påståtte evner, kom på banen – og det ble kjent at han var hennes kjæreste – ble latter omsatt til et sterkt kritikk blikk fra norsk presse. Plutselig ble hennes næringsvirksomhet satt under mikroskopet.
Her stopper Märthas forståelse for pressens oppgave.
Hun ser seg selv i et helt annet speil enn journalistene. Dette er IKKE et personangrep. Pressen har satt sitt kritiske blikk på to vesentlige elementer: at hun bruker sin prinsessetittel aktivt i sin markedsføring og at det hun og sjamanen står for kan være kvakksalveri og således straffbart.
Derimot er det ingen i pressen som kritiserer at hun har fått seg ny kjæreste, at hun er forelsket. Kjærligheten mellom to mennesker kan, og skal, ingen ta fra dem.
Problemet Märtha sliter med er at hun er datter av den norske kongen, at hun er prinsesse, at det hun nå står for, sammen med sjamanen, er langt utenfor komfortsonen for flesteparten av den norske befolkning.
Dette har utvilsomt nyhetens interesse og er noe norsk presse skal gripe fatt i. Så hvor trår Vær varsom-plakaten inn?
Märtha må tåle kritisk blikk. Sjamanen må tåle det. Kongefamilien må tåle det. Men det finnes tre barn i dette bildet som nødvendigvis ikke setter pris på at mamma er i nyhetsbildet hver eneste dag i negative ordelag. Rent presseetisk bør dette ligge i bakhodet både hos journalister og kommentatorer.
Men til sjuende og sist er dette barnas rette mor og far sin plikt i å ivareta disse i kraft av sine gjerninger. Det finnes grenser i Norge for hva man kan utsette barna for av barnevernsmessige hensyn.
På samme måte som jeg synes det strider mot demokratiet at statsledere verden over utpeker journalistikk som sin fiende, er det heller ikke riktig at en prinsesse, datter av den norske kongen, skal gjøre det.
Pressefrihet er noe kongehuset, sammen med regjering og storting, skal forfekte som viktig i vårt samfunn. Her mener jeg Märtha, i kraft av sin tittel og posisjon, trår langt over en grense.
Til slutt: jeg har alltid hatt sans for Märtha. For meg personlig, er dette en trist sak. Og jeg håper virkelig at kjærligheten fra sjamanen vedvarer den dag markedseffekten tar slutt.
