Kommunikasjonsforeningen har no vedteke å endra retningslinjene som har stått stille sidan 2007.
Der har dei vald å gjera ei betydeleg forenkling – og me fokus på openheit og innsyn i metodikk.
– Ein har teke ein del grep, og ikkje fokusert så mykje på lojalitet og konfidensialitet – men det viktigaste i etikken, å synleggjera ansvaret for å jobba om openheit, seier Therese Manus til Medier24.
Dei nye retningslinjene
Kommunikasjonsforeningens medlemmer skal balansere virksomhetens mål og samfunnets krav og forventninger ved å utøve kommunikasjonsfaget med åpenhet og integritet.
En kommunikasjonsmedarbeider skal:
- Fremme åpenhet og innsyn, og aktivt bidra til forståelse og den opplyste samtale.
- Gi så fullstendig informasjon som mulig uten at det går på bekostning av taushetsplikten.
- Kommunisere ærlig og tydelig, og være åpen om avsender, rolle, metoder og bindinger.
- Utvise ansvarlighet med metoder og bruk av verktøy for analyse av brukerdata.
- Tilstrebe likebehandling og gjøre informasjon forståelig og tilgjengelig.
– I dagens samfunn, kor det ikkje er gitt at informasjonen ein får er sann, skal ein bidra aktivt i kampen mot desinformasjon, og at informasjonen som kjem ut er riktig og balansert, seier Manus.
Vil hjelpa med innsyn
Ho vonar dei nye retningslinjene bidreg til innsyn i kommunikasjonsmedarbeidarar sine arbeidsmetodar.
– Me anerkjenner viktigheita av at brukaren forstår korleis deira data vert brukt, seier ho.
No håpar ho møtet mellom kommunikasjonsrådgjevar og journalist kan bli enklare.
Dei gamle retningslinjene
Medlemmer i Norsk kommunikasjonsforening tilstreber å:
- Være redelige i alle sine gjøremål, både når det gjelder integritet, konfidensialitet, økonomiske disposisjoner og personlig oppførsel
- være tydelige i samarbeid med arbeidsgivere, ansatte, kunder, kommunikasjonskolleger og omverdenen
- ikke diskriminere andre i noen forhold
- holde seg oppdatert på kommunikasjonsfagets utvikling
- respektere disse prinsippene og oppfordre andre medlemmer til å gjøre det samme
Det er avgjørende at kommunikatøren har:
INTEGRITET:
- ansvarlig holdning til offentlighetens interesser
- aldri bevisst gi uriktige opplysninger eller holde tilbake informasjon som ikke er taushetsbelagt
- aldri forlede arbeidsgivere, kolleger, kunder og kommunikasjonskolleger til å tro at kommunikasjonsarbeid kan gi større resultat enn det kan
SKIKKETHET:
- innsikt i og besittelse av rett profesjonell kompetanse, slik at man ikke påtar seg arbeid man er uskikket for
- samarbeide med andre for å sikre nødvendig kompetanse når denne mangler
- sørge for at oppdragsgiver umiddelbart varsles om mulige interessekonflikter
KONFIDENSIALITET:
- verne om fortrolig informasjon fra oppdragsgiver
- aldri misbruke fortrolig informasjon eller informasjon som er taushetsbelagt
- aldri gi fra seg fortrolig informasjon
– Me vil jobba for at det blir gitt så fullstendig informasjon så mogleg. Om ein ser at det er andre ting som ein ikkje vert spurt om, men som har relevans for saka, bør ein argumentera for å gå ut med det.
– Dersom ein får innsyn i noko som ligg i andre dokument, bør ein bidra til å hjelpa vidare, i staden for å venta på at førespurnaden kjem, seier ho.
Opne kundelister
Den største openheitsdebatten kring kommunikasjonsbransjen dei siste åra har handla om lukka kundelister, og «svingdørene» mellom pr og journalistikk og politikk.
– Me har lenge meint det er bra med opne kundelister, og meiner stadig det. Det burde vore ein sjølvfølgje at det som går til politiske verv er opne om kven ein har jobba for. Opne kundelister burde vera norma for byråa.
Norsk kommunikasjonsforening er den største interesseorganisasjonen for kommunikasjonsbransjen i landet, og har om lag 4.000 medlemmer frå privat og offentleg sektor.
