Og som regel er det organisasjons- og kommunikasjonsdirektør Sarah Willand som må ut og forsvare, beklage eller slå tilbake.
Foran rundt 400 PR- og kommunikasjonsmedarbeidere i Bergen, under Kommunikasjonsforeningens høstmøte, snakket hun ut om de tøffe årene under overskriften: «Hvordan kommunisere trygt når hele båten er i bevegelse?».
– Vi har gått fra krise til krise, sa en svært åpen Willand.
I beskrivelsen av foredraget skriver arrangøren:
Steile fronter, MeToo, lekkasjer og rettssaker
TV 2 har i løpet av et tiår gått fra å være en tradisjonell TV-kanal til å bli et teknologidrevet mediehus, der seerne har tatt kontroll på hva, hvor og hvordan TV 2 skal levere sitt innhold. Hvordan kommuniserer TV 2 når hele båten er i bevegelse, når forretningsmodeller snus på hodet, når kompetanse må jages, krisene treffer og usikkerheten gjør at ansatte søker trygghet?
TV 2-direktøren fortalte om en strategiprosess som gikk over i en nedbemanning og kuttprosess, steile fronter, lekkasjer, en stor underslagssak, fysisk flytting av kontorer, Kadafi-arrestasjonen i Pakistan, brudd i lønnsforhandlinger og ikke minst MeToo-saken.
TV 2-direktøren begynte å vise fram Twitter-meldingene til Alexander Schau, TV 2-medarbeideren som for alvor sørget for at MeToo ble tatt på alvor i Norge.
23 twittermeldinger satte et søkelys på ikke navngitte situasjoner, men som beskrev en ukultur i blant annet mediebransjen. Og det var denne Twitter-meldingen som for alvor sørget for at Willand måtte på jobb lørdag 11. november 2017:
– Telefonen min begynte å ringe og det fortsatte den å gjøre gjennom helga og i lang tid etterpå og jeg rakk å tenke tre ting før jeg begynte å svare på henvendelsene, sier hun og ramser opp:
9: Vi vet hvem du er, du som snek deg inn på et hotellrom og la deg i kollegaens seng etter et julebord. Din plan var å ha sex med henne, til tross for hennes gjentatte avvisninger av deg. Hun klarte heldigvis komme seg unna. Det gjør ikke du lenger.
Det kan ha store konsekvenser for enkeltmedarbeidere om vi tråkker feil i kommunikasjonen rundt dette.
TV 2 må være tydelige i budskapet og si at vi ikke aksepterer seksuell trakassering.
Vi må svare overordnet fordi det kan komme ny informasjon som vi ikke kjenner til akkurat nå.
– En rekke anonyme kilder
Foredraget handlet i all hovedsak om hvordan TV 2 har håndtert skandalene.
MeToo-saken har truffet organisasjonen hardt i magen og sørget for en kulturendring til det bedre, fortalte Willand.
Men det skapte også utfordringer rent kommunikativt.
For hva sier man – og hva sier man ikke? Hvordan balanserer man åpenhet og behovet for å ivareta både ansatte og varslingssakene konfidensielt?
– Mediene hadde en rekke anonyme kilder, de publiserte navn på enkeltmedarbeidere, de ringte ansatte og konfronterte de med rykter og vi måtte svare journalistene på korte tidsfrister. Vår troverdighet lå i måten vi kommuniserte på, men også i måten vi håndterte de som varslet – og de som fikk varsler mot seg. På toppen av dette driver vi en redaksjonell operasjon der journalistene våre drev journalistikk på eget hus og sine egne kolleger. Dette var veldig krevende, men jeg mener vi håndterte det profesjonelt og jeg er veldig stolt over de ansatte i TV 2, sa hun
Willand selv bekler to roller. Og det har ikke bare vært enkelt.
– Noen ganger var det utfordrende å både bekle rollen som organisasjonsdirektør og som kommunikasjonsdirektør. Kommunikasjonsdirektøren i meg ønsket mest mulig åpenhet og organisasjonsdirektøren i meg ville ha ro i rekkene. Vi har hatt noen diskusjoner med meg de siste årene, sa hun til full latter fra salen.
For henne og for TV 2 ville det vært utenkelig om ikke kommunikasjonsdirektøren satt i ledergruppen. Det har vært særlig viktig for å være tett på beslutningene, fortalte hun.
Og ledergruppen har vært involvert i kommunikasjonsprosessen, der TV 2 i krisene har lagd egne mapper og dokumenter for hva de skal si og gjøre:
– Når krisene kom på løpene bånd, hadde vi ikke sjans til å jobbe strategisk, men vi måtte brette opp ermene og jobbe løpende. Vi produserte beredskapsnotater for alle mulige saker, sa hun og ramset opp hva de innholdet:
Hva er saken, hva er ønsket etterlatt inntrykk
Hva er hovedbudskapet
Hvilke spørsmål kan komme og hvordan svarer vi
– Stanget hodet i rattet
– Har det roet seg i TV 2 nå? spurte konferansier Kari Birkeland, som også har en bakgrunn fra nettopp TV 2.
– Ja. Men jeg tør nesten ikke si det høyt, sa Willand muntert og fortsatte:
– Jeg opplever at vi er i en veldig god flyt nå og vi gjør det godt i både den tradisjonelle- og den nye delen av virksomheten vår. Og når det går bra, så er det som regel litt mer ro i rekkene.
– Du er både organisasjonsdirektør og kommunikasjonsdirektør. Var det dager der det sto på som verst og du tenkte at du helst skulle hatt bare én av de rollene?
– Det ville vært veldig rart å si nei på det. Jeg har hatt dager der jeg satt i bilen i garasjen og stanga hodet i rattet i 10 minutter og tenkte «dette går faen ikke». Det er selvfølgelig mest tøft for dem som står i det, men når det treffer oss som virksomhet, så er det krevende.
Willand avviste at TV 2 er en «annerledes bedrift» nå, men at krisene har skapt en bevissthet i hele organisasjonen. Og hun benyttet anledningen til å si noe om mediebransjen generelt:
– Disse såkalte «myke» temaene har man hatt veldig lite fokus på, som medarbeiderskap, kulturbygging og ledelse. Det er ting man helst ikke har snakket om og som ikke har vært oppe på toppledernivå – også i TV 2.
– Det er veldig mye bra folk i TV 2 og det er et enkeltpersons ansvar å oppføre seg ordentlig. Men det er også bedriftens ansvar å legge til rette for at når noen ikke gjør det, så blir det tatt tak i – og at man skaper en sunn og god kultur.
– Nå som krisene er over, kan det ikke bli litt kjedelig på jobb da? spurte konferansieren og lo.
– Jeg er ikke så god på drift, så sånt sett passer jeg og TV 2 sammen. Jeg trives best når det er litt puls, men nei, jeg har til gode å kjede meg på jobb, avsluttet hun.